Før du blir helt forvirret: svaret er ja - fargene er der. Men noen mennesker ser faktisk farger der vi andre ser sort hvitt. Ordet “synet” kan for dem se omtrent slik ut: synet.

Fenomenet kalles “synestesi”.

Blanding av sansninger

Professor Bruno Laeng ved Institutt for psykologi ved Universitetet i Tromsø forsker på synestesi sammen med sin kollega, professor Frode Svartdal.

Det er kanskje nærliggende å tro at synestesi er det samme som fargeblindhet, men det er det ikke. Det er kanskje heller det motsatte.

I psykologien er synestesi betegnelsen på en blanding av ulike typer sansninger. Mennesker kan for eksempel høre og føle farger, se lyder og smake berøringer. En utbredt synestesi er å se bokstaver og tall i farger.

Det er den siste formen for synestesi Bruno Laeng har forsket på.

Har visst om fenomenet lenge

Nøyaktig hvor mange mennesker som har synestesi vet man ikke sikkert. Et anslag er at 1 av 200 har det. Majoriteten av synestetikerne er kvinner og arv er en faktor.

- Det er faktisk ikke så uvanlig som man kanskje kunne tro, forteller Laeng.

Fenomenet synestesi har man visst om lenge, men man vet fremdeles ikke hvorfor noen mennesker har det. Det finnes mange teorier, men ingen har lykkes i å finne forklaringen. Per i dag har man heller ikke teknologi til å observere alle koplingsforandringer i menneskets hjerne og hvordan disse henger sammen med mentale forandringer.

Tidligere ble synestesi avskrevet som et produkt av en overaktiv fantasi eller til og med et resultat av mental sykdom. Det er imidlertid ingen sykdom og de siste årene har det blitt ansett av forskere som et nevrologisk basert fenomen.

Ville ikke vært det foruten

Bruno Laeng har undersøkt tolv synestetikere og disse hadde verken bedre eller dårligere fargesyn enn ikke-synestetikere. Ifølge Laeng kan synestesi likevel av og til skape problemer for dem som har det.

- Men svært ofte er det heller motsatt. For eksempel kan det for en synestetiker være veldig enkelt å huske telefonnummer eller navn. Eller fargene kan gjøre det lettere å huske kompliserte matematiske formler, opplyser psykologiprofessoren.

Sannsynligvis kommer det av at de “synestetiske fargene” gjør tallene eller formlene mer fremtredende, akkurat som “virkelige” farger gjør.

- De fleste sier at hvis de fikk velge om de skulle ha synestesi eller ikke, så ville de velge synestesi. De foretrekker å ha det fordi det hjelper dem mer enn å skape problemer, forteller Laeng.

Kunstnere med synestesi

Mange synestetikere viser seg å være mer kreative enn andre. Blant dem som rapporterer å ha nytte av sin synestesi er blant annet malere og komponister. Forfatter av boka “Lolita”, Vladimir Nabokov, beskrev sine egne synestetiske opplevelser i sin selvbiografi.

Også nobelprisvinner i fysikk, Richard Feynman, hadde synestesi. Han fortalte at han så algebrasymboler i farger. Isaac Newton var også interessert i dette fenomenet, i likhet med flere andre vitenskapsmenn.

- Kanskje man burde se på synestesi som et talent vi andre mangler? Jeg tror i alle fall ikke man bør se på det som en lidelse. Selv synes jeg det er et fantastisk fenomen. Når sjansen til å studere det nærmere var der, ønsket jeg å gjøre det. Mange synestetikere ønsker dessuten selv å vite mer om dette, avslutter Bruno Laeng.