Det finnes utallige fortellinger om nær døden-opplevelser.

Om mennesker som vender tilbake fra de døde, og kan fortelle om fantastiske hendelser der livet slutter.

River seg ut av dødens grep

De aller fleste mennesker som dør, takker for seg, kaster inn håndkleet, og kommer aldri mer tilbake. Men noen er heldige.

Uten pust, hjerteslag eller hjerneaktivitet henger de i en tynn tråd av liv, mens legene jobber og jobber for å sparke kroppen i gang igjen.

Og så går det! Pasienten river seg ut av dødens grep, og vender tilbake.

Noen av disse menneskene har en fantastisk historie å fortelle. De sier at de slett ikke følte skrekk og ubehag i sin siste time, men i stedet ble rolige og lykkelige.

Mange opplevde at rommet ble fylt av et godt, sterkt lys.

De forteller at bevisstheten på et eller annet vis forlot kroppen og svevde opp mot taket. Der kunne den kikke ned på kroppen og folkene som prøvde å få liv i den.

Mange forteller at de gled igjennom en mørk tunnel med et sterkt lys i enden. Idet de svevde igjennom passasjen, møtte de kanskje lysende ånder eller avdøde bekjente, som de snakket med.

Noen fikk se hele livet sitt suse forbi i fast forward, og noen sier at de møtte Gud eller så himmelen.

Forsker på nær døden-opplevelser

Det er ingen tvil om at folk virkelig opplever nær døden-hendelser, og at opplevelsen ofte setter dype spor.

Mange endrer tro og personlighet, og de begynner ofte å sette mer pris på både livet, andre mennesker og seg selv. Men hva er det egentlig som skjer?

Er dette et bevis på at sjelen eksisterer og overlever når kroppen dør? Eller skyldes opplevelsene kjemiske hendelser i hjernen, i en krisetilstand hvor oksygenet er i ferd med å ta slutt og hjernecellene dør?

Den engelske forskeren Sam Parnia ved Southampton University prøver å finne ut mer om saken. Han startet nylig AWARE, det største forskningsprosjektet som noensinne er gjort på nær dødenopplevelser.

I de neste tre åra skal leger ved 25 britiske og amerikanske sykehus undersøke mennesker som får slike opplevelser, i forbindelse med situasjoner hvor hjertet, pusten og hjerneaktiviteten har stanset.

Legene skal bruke ny teknologi til å undersøke hjernen og bevisstheten til pasientene med hjertestans. Dessuten skal de prøve å finne ut om folk som mener at de forlot kroppen, faktisk har vært på flytur.

Så du skiltet?

Tanken er som følger: Hvis en del av personen faktisk svever rundt der oppe, vil vel vedkommende kunne legge merke til et skilt eller et tegn på ei hylle oppe under taket?

Det er nettopp dette Parnia og gjengen skal gjøre.

De monterer hyller høyt oppe på veggen i operasjonssaler og akuttmottak-rom, så de kan legge ut karakteristiske bilder der bare flygende sjeler vil kunne kikke.

Dersom noen av pasientene faktisk kan fortelle hva bildet viser, er det et temmelig klart tegn på at de virkelig har vært ute av kroppen sin. Det vil i så fall ha enorme konsekvenser for hvordan vi forstår oss selv.

Det er jo i det hele tatt et paradoks at mennesker har opplevelser mens aktiviteten i hjernecellene har opphørt, mener Parnia, og spør: Kanskje hjernen og bevisstheten ikke er så uløselig knyttet sammen som vi tror?

- Sjelen og bevisstheten kan faktisk være det som er igjen av oss etter døden, skriver han, men innrømmer likevel overfor BBC:

- Det er usannsynlig at vi finner mange tilfeller hvor dette skjer, men vi må stille oss åpne. Og hvis ingen ser bildene, viser det at disse opplevelsene er illusjoner eller falske minner.

Sistnevnte utfall ville nok ikke overraske professor Chris French fra Goldsmiths University i London, som nettopp forsker på det ukjente og vår opplevelse av overnaturlige fenomener. Han er ikke overbevist om at vi har noen udødelig sjel.

Kan være biologi

- Jeg stiller meg kritisk til en god del av disse påstandene. Det å ha opplevelser under hjertestans blir presentert som en utfordring for vitenskapen. Men når det kommer til stykket vet vi ikke når disse opplevelsene egentlig skjer, sier han til forskning.no.

Det er slett ikke umulig at de underlige minnene former seg like før eller etter at hjertet stanser og hjerneaktiviteten opphører.

- Dessuten måles bare aktiviteten på overflata av hjernen, ikke i de dype strukturene. Det kan fremdeles være aktivitet i hjernecellene der, sier French.

Det er også gjort undersøkelser som tyder på at visse stoffer kan gi folk opplevelser som til forveksling ligner nær døden-opplevelsene.

Og noen forskere mener at den karakteristiske, fredfulle følelsen kan skyldes at den døende hjernen slipper fri enorme mengder av en type lykkestoffer som kalles endorfiner.

Dessuten er vår forståelse av verden ikke noe mer enn hjernens oppfatning av signalene fra sansesystemet, argumenterer andre. I en så ekstrem situasjon som møtet med døden, kan det godt hende at hjernen ikke klarer å tolke signalene riktig.

Dette, og mangel på oksygen, kan kanskje være forklaringa på både lyset, tunellen og den f lytende følelsen, mener de.

Himmelsk skjær

Og når det kommer til hvorvidt det himmelske skjæret som hviler over nær døden- pplevelsene beviser Guds eksistens, kan man like gjerne snu argumentet på hodet, mener forsker Richard T. L. Couper.

Jeg undrer på om noen av disse opplevelsene har gitt oss noen av mytene, legendene og religiøse trossetningene vi har i dag, skriver han i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet.

French er likevel positiv til Parnias undersøkelse. - Jeg støtter dem i forsøket, selv om
jeg ikke tror at nær døden-opplevelser er glimt av livet etter døden. Uansett hva som hender, vil vi få interessante resultater. Folk har disse opplevelsene, og det er bra at vi undersøker dem.

Og der enes de to forskerne.

- Det folk opplever under denne perioden med hjertestans, er et unikt vindu til å forstå hva vi sannsynligvis kommer til å oppleve under dødsprosessen, sier Parnia til BBC.