Blodpropp er en fellesbetegnelse for forskjellige former for tilstopping av blodårene, kroppen greier å hanskes med noen av dem. Her vises et farget  elektronmikrografi et blodpropp i hjertet til en pasient. (Foto: Science Photo Library)
Blodpropp er en fellesbetegnelse for forskjellige former for tilstopping av blodårene, kroppen greier å hanskes med noen av dem. Her vises et farget elektronmikrografi et blodpropp i hjertet til en pasient. (Foto: Science Photo Library)

Kroppen fjerner blodpropper selv

Naturen har utstyrt kroppen med et genialt system for å håndtere blodpropper. Nå vet vi hvordan det virker. 

Publisert

Endotelceller

Endotelceller – cellene på innsiden av blodårene – deler seg sjelden i en sunn og voksen kropp. Det skjer bare:

1. Når andre celler dør og skal erstattes.

2. Under fosterdannelsen.

3. Ved kreft. Svulster trenger store mengder blod. De får endotelcellene til å dele seg raskt, slik at de kan skape nye blodårer.

4. Ved blodpropp. Når endotelceller merker at blodgjennomstrømningen har blitt lav, kan de dele seg for å skape mer plass til at blodet kan flyte fritt.

 

En blodpropp kan være livsfarlig om den setter seg i hjernen, lungene eller hjertet.

Men mange flere kunne dødd av blodpropp, hadde ikke kroppen hatt et system for å ta seg av dem.

Når blodårene blir tilstoppet, begynner cellene i dette området å dele seg mer aktivt. Dermed sender de informasjon til vevet rundt om å legge seg på en bestemt måte. Det gjør at blodåren kan utvide seg, slik at blodet kan flyte igjen.

Nå har danske forskere kartlagt hvordan dette sinnrike systemet fungerer. Den nye oppdagelsen er nettopp offentliggjort i tidsskriftet Nature Communications.

– Denne oppdagelsen kan være interessant å bruke i behandling av blodpropp, eller når folk har fått kunstige blodårer, forteller førsteamanuensis Lene Broeng Oddershede fra Niels Bohr-instituttet ved Københavns Universitet.

Velordnet mønster

Blodpropp er en fellesbetegnelse for forskjellige former for tilstopping av blodårene.

Det kan for eksempel være størknet blod som har revet seg løs og som har blitt ført videre med blodet. Hvis det ender opp et sted hvor blodåren er tynnere, kan det sette seg fast. Det vil redusere eller stoppe blodgjennomstrømmingen.

Når cellene på innsiden av blodårene, kalt endotelceller, merker at dette skjer, setter de gang i en slags redningsaksjon. De begynner å dele seg, og ifølge den nye studien, blir signaler sendt til det omkringliggende vevet.

Det er omtrent som hvis man tar et lappeteppe og gjør den ene lappen dobbelt så stor. Det vil strekke i hele materialet og skape bevegelse på kryss og tvers.

Et fysisk signal

Når cellene merker dette, begynner de å arrangere seg veldig presist i forhold til hverandre. Ifølge Oddershede betyr det at blodåren blir bredere.

– Det er interessant at det ikke er et kjemisk eller biologisk signal cellene reagerer på. Signalet er fysisk. Dette systemet tar seg kanskje av små blodpropper hele tiden, før de blir et problem, sier Oddershede.

Førsteamanuensis Janine Erler fra BRIC ved Københavns Universitet har ikke deltatt i den nye forskningen, men mener dette er veldig spennende.

– Det mest interessante er at forskerne har funnet ut at fysiske signaler ligger bak kommunikasjonen mellom cellene, også over store avstander. Det kan ha store implikasjoner for forståelsen av hvordan kroppen fungerer når den er i likevekt og når det oppstår sykdommer, sier Erler.

Blodårer i små kamre

Lene Broeng Oddershede og kollegene hennes har undersøkt hvordan endotelceller reagerer når blodgjennomstrømningen blir mindre.

De dyrket et lag av endotelceller i en væske i små kamre. Deretter undersøkte forskerne hvordan endotelcellene reagerte når det ikke var bevegelse i væsken over dem.

De kunne se hvordan hver enkelt celle reagerte når en av dem delte seg.

– Når cellene delte seg, kunne vi se hvordan det dannet seg velordnede mønstre. Det er første gang noen har observert det. Vi har også forklart hvorfor dette oppstår, sier Oddershede.

Mangler i kunstige blodårer

Ifølge Oddershede belyser den nye forskningen et viktig medisinsk problem. Kunstige blodårene har nemlig ikke den samme mekanismen. Oddershede seg også muligheter for å bruke den nye kunnskapen i blodregulerende medisiner.

– Vi har faktisk allerede ganske gode medisiner mot høyt blodtrykk og andre lidelser som kan gi blodpropp; men det vil være en fordel å se hvordan de virker mot det systemet som vi har beskrevet. Kanskje kroppens eget system kan forsterkes med medisiner, sier Oddershede. 

Referanse:

Ninna S. Rossen m.fl.: Long-range ordered vorticity patterns in living tissue induced by cell division, Nature Communications, DOI: 10.1038/ncomms6720 (sammendrag).

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.