
Genet for monobryn er funnet
For første gang har forskere funnet en rekke gener som styrer hårveksten på hodet og ansiktet. Til og med et eget gen som bestemmer om barnet ditt får sammenvokste øyenbryn.
Forskere har analysert over 6000 frivillige kvinner og menn med opphav i Latin-Amerika. Da fant de ikke bare genene som styrer om du får flommende kaskader av krøller eller glatt, pistrete hår.
Men de fant også genene som bestemmer hvor tynne, tykke eller buskete øyenbrynene dine vil bli. Og om sønnen din vil få tykt skjegg eller glisne fjon, eller etter hvert vil komme til å miste alt håret på hodet.
Kan få stor betydning
Forskere har lenge visst at gener er involvert i om man blir skallet eller hvilken hårfarge man får.
– Men det er første gang et eget gen som gjør at man får grå hår er identifisert hos mennesker, sier doktor Kaustubh Adhikari ved University College i London, en av forskerne bak studien, i en pressemelding.
Han forklarer at funnene bare var mulig fordi de analyserte en mangfoldig smeltedigel av mennesker. Noe lignende har ikke blitt gjort før i så stor skala.
Ifølge forskerne kan funnene få store følger både rettsmedisinsk og kosmetisk.
Grå hår over natten
Det sies at noen kan få grått hår over natten om de har opplevd noe oppskakende. Men genfunnet slår nå fast at det er en sannhet med modifikasjoner.
Funnet av genet som gir grått hår, bekrefter at gråstenk i håret ikke bare avhenger av miljø. Er du riktig heldig, så kan du altså bevare hårfargen livet ut.
Genet som heter IRF4 er kjent for å påvirke hvilken hårfarge du får.

Dette genet regulerer produksjon og lagring av melanin, pigmentet som bestemmer både hudfargen, hårfargen og øyenfargen vår.
Men det er første gang det er koblet med at håret blir grått. Gråfargen skyldes fravær av melanin i håret.
Et skritt nærmere å blokkere grått hår
Forskerne mener dette funnet kan være første skritt til å utvikle kosmetiske applikasjoner som endrer utseendet på håret som vokser i hårsekken. I beste fall kan de i fremtiden bremse eller blokkere prosessen som gjør at håret blir grått.
Disse funnene vil øke vår kunnskap om hvordan gener påvirker måten vi ser ut, og kan være utgangspunkt for rettsmedisinske og kosmetiske nyvinninger, hevder forskerne.
- Les også: Hva kan gentester fortelle oss?
Forskerne fant også genet som påvirker om håret blir krøllete.
Seksuell utvelgelse
Forskerne fant også andre gener som bestemmer hårets utseende. Funnet av disse genene gir et innblikk i hva som gir håret tykkelse og form.
De fant også gener som avgjør hvor tykk skjeggveksten blir. Så hvis du syns skjeggveksten er glissen, er det altså ikke miljøet men genene som har skylden.
Og de fant to ulike gener som styrer øynebrynene. Et for tykkelse og et annet for sammenvokste øyenbryn, eller monobryn.
Det har lenge vært spekulert i om hårets funksjoner har blitt påvirket av naturlig eller seksuell utvelgelse. Forskerne mener disse funnene bekrefter den teorien.
– Det er usannsynlig at skjebnen har frembragt grått hår eller tykke øyenbryn alene. Men den har nok spilt sammen med mange andre faktorer som vi ennå ikke har isolert, sier Adhikari i pressemeldingen.
Rettsmedisinsk
Funnene kan bidra til å utvikle rettsmedisinske DNA-teknikker som kan bygge visuelle profiler basert på en persons genetiske kart, mener forskerne.
Som hvis man finner et lik som har ligget så lenge at kjennetegn som hårfarge eller lignende er borte. Ved å analysere genmaterialet kan man finne ut hvordan personen så ut.
Forskningen på dette feltet har tidligere brukt prøver fra mennesker med europeisk avstamming, men de nye resultatene kan bidra til rettsmedisinske rekonstruksjoner i land i Latin-Amerika og Øst- Asia.
Referanse:
Kaustubh Adhikari, Tania Fontanil mf: A genome-wide association scan in admixed Latin Americans identifies loci influencing facial and scalp hair features. Nature Communications. 1. mars. 2016. DOI: 10.1038/ncomms10815.
SE OGSÅ
-
Hvor lenge kan du overleve ved å spise deg selv?
-
Har vold formet hendene våre?
-
Førstefødte blir oftere nærsynt
-
Disse hormonene styrer amminga
-
Høy eller lav – hvem bruker mest energi på turen?
-
Søtmonser med saltsug vil arve jorda
-
Derfor er nordeuropeere høye og slanke
-
Hvorfor føles andres hud mykere enn din?
-
Fant gen for nærsynthet
-
Proteiner vokter arvematerialet vårt
-
Uenige forskere: Finnes det et treningshormon?
-
Ny del av hjernen oppdaget
-
Har vi fri vilje?
-
Eldgammelt DNA i Afrika røper innvandring fra nordøst