En fersk, norsk studie som har fulgt 260 barn fra de var nyfødte og til de var ti år gamle, frikjenner hunden, mens katten ikke er fullt så uskyldig.
– Det ser ut til at eksponering for katteallergener tidlig i barndommen øker risikoen for å utvikle astma og overfølsomhet i luftveiene, men ikke allergi.
– Når det gjelder hundeallergener ser vi ingen sammenheng med risiko for astma eller allergi, forteller Randi Jacobsen Bertelsen.
Hun har akkurat levert en doktorgradsavhandling fra Nasjonalt folkehelseinstitutt og Oslo universitetssykehus, Ullevål. Resultatene fra denne studien er publisert i tidsskriftet Clinical & Experimental Allergy.
– Jeg kjenner ikke til andre studier som har fulgt barn fra fødselen, som har vist en sammenheng mellom eksponering for katteallergener tidlig i livet og astma hos barn som er eldre enn seks år, sier Jacobsen Bertelsen.
Fulgt over lang tid
Studien baserer seg på målinger av konsentrasjonen av katte- og hundeallergener i 260 hjem med to år gamle barn.
Alle disse hadde fått målt lungefunksjonen ved fødselen gjennom Miljø- og barneastmastudien i Oslo (MBA-studien). Da barna var ti år, ble helsetilstanden deres vurdert i en oppfølgingsstudie.
– Den lange oppfølgingstiden mellom eksponering og utfall, gir viktige fordeler både med tanke på å kunne stille en sikker diagnose, og med hensyn til å påvise varige virkninger av allergeneksponeringen, påpeker Jacobsen Bertelsen.
– Relativt få barn er inkludert i denne analysen, men risikosammenhengen mellom katteallergener og astma som vi har funnet, gir likevel viktig informasjon.
– Ettersom alle blir eksponert for katt og hund i det generelle miljøet, vil analyser basert på allergennivåer hjemme være mer nøyaktige enn analyser som bare spør om de har dyr eller ikke, legger hun til.
– For tidlig å gi råd
En annen og mer omfattende europeisk studie, GA2LEN-studien, fant på sin side ingen sammenheng mellom dyrehold og astma- og allergiutvikling senere i barndommen.
I GA2LEN er resultatene fra MBA-studien og en rekke lignende studier som til sammen inkluderer 20 000 barn, sammenfattet.
Karin C. Lødrup Carlsen, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og seksjonsoverlege ved Barnemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål, har vært en av Jacobsen Bertelsens veiledere.
Hun mener vi ikke skal gi råd vedrørende om husdyrhold beskytter eller øker risikoen for å utvikle allergisk sykdom.
– Vi kan ikke utelukke at det for enkelte grupper og i enkelte situasjoner kan medføre en fordel eller ulempe å ha husdyr hjemme tidlig i livet når det gjelder allergisk sykdom. Per i dag kan vi ikke identifisere disse gruppene for rådgivning, understreker Lødrup Carlsen.
Annonse
Ved Oslo universitetssykehus, Ullevål har man nå gjennomført 16-års-oppfølgingen av ungdommene i MBA-studien. Her vil man se videre på risikofaktorer for utvikling av astma og allergi.
Røyking og utdannelse
En annen viktig del av Jacobsen Bertelsens doktorgradsarbeid har vært å se nærmere på hypotesen om at familier som har eller har hatt allergi og astma, unngår kjæledyr.
Dette er utgangspunktet for en egen studie som inkluderer alle de 1 019 barna som deltok i tiårs-oppfølgingen i MBA-studien, og som er publisert i tidsskriftet Indoor Air.
Studien viser at astma hos én eller flere av familiemedlemmene ikke påvirker om en familie anskaffer eller kvitter seg med kjæledyr. Høysnue hos barnet er derimot den vanligste årsaken til at enkelte familier aldri skaffer seg kjæledyr med pels.
Faktorer som eldre søsken, at barnet bor hos bare mor eller far eller at foreldrene røyker, øker sannsynligheten for anskaffelse av kjæledyr, mens høyt utdannede foreldre i større grad unngår kjæledyr.
– Resultatene i denne studien viser at kjæledyrhold er et komplekst fenomen. Det er viktig å kjenne til de ulike sidene ved kjæledyrhold når man skal lage nye studier og tolke funnene i disse.
Bertelsen m.fl.: Do allergic families avoid keeping furry pets?Indoor Air – International Journal of Indoor Environment and Health, Published Online: 25 Nov 2009, doi: 10.1111/j.1600-0668.2009.00640.x.