Vi feirer dagen med å gi våre yngste lesere stoff som handler om akkurat dem og/eller vennene deres.
Vi feirer dagen med å gi våre yngste lesere stoff som handler om akkurat dem og/eller vennene deres.

forskning.no har blitt tenåring

Redaktøren har ordet: Vi feirer jubileet med å vie dagen til forskning på tenåringer. Men hvor går forskning.no videre herfra?

Published

forskning.no har blitt 13 år. Det var i april 2002 at fødselen skjedde.

Derfor vier vi i dag forsiden til forskning om ungdom.

Mange av leserne våre er unge. 23 prosent er under 29 år – det er langt yngre enn mange andre medier.

Åtte prosent av leserne er tenåringer selv – fra 19 år og nedover. På en hverdag utgjør det 3000 tenåringer. De kommer for å finne stoff til skolearbeidet, men i hovedsak fordi de bare rett og slett er interessert i forskning.

forskning.no har siden starten publisert mer enn 20 000 nyhetsartikler om forskning på alt fra det som foregår lengst ute i verdensrommet til det som skjer dypest inne i oss selv.

Vi har det siste halve året, etter relanseringen i august, opplevd en enorm økning i antall lesere.

De siste månedene har besøket økt med femti prosent eller mer i forhold til samme tid i fjor.

I forrige uke gjennomførte vi en leserundersøkelse. Leserne fortalte om seg selv, hva de leser på forskning.no og hva de mener om innholdet. 93 prosent av leserne mener at nyhetssakene våre er gode. Mer enn nitti prosent mener at forskning.no har et høyt kvalitetsnivå, at nettstedet er brukervennlig og nyttig.

Så hva gjør vi videre?

Vel, det skjer vel med oss som tenåringer flest:

Ungdom bekymrer seg om de er normale eller ikke

Da forskning.no startet, var det mye mindre stoff om forskning i andre medier enn det er i dag. Det var ikke så mye annen journalistikk å sammenligne seg med. I løpet av årene har interessen for forskning økt, både hos publikum og i mediene.

Historien

forskning.no ble startet i 2002. Initiativet var Norges forskningsråd sitt, men ialt 12 forskningsinstitusjoner var med på etableringen:

Agderforskning, Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Stavanger, Nordlandsforskning,Norges forskningsråd, UMB (dengang Norges landbrukshøgskole), NTNU, Norsk Polarinstitutt, Universitetet i Bergen, Oslo og Tromsø. 

Ideen var enkel: å etablere et informasjonstiltak for forskningsformidling, og deretter gi fra seg kontrollen til en uavhengig redaksjon, som jobber under Redaktørplakaten og etter vanlige journalistiske prinsipper.

I dag er det 80 forsknings- og utdanningsinstitusjoner som er med i samarbeidet (se liste på nederst på siden). Disse kan også sende inn stoff, som vurderes og redigeres, og som merkes tydelig med institusjonen som avsender.

En redaksjon på tre, senere fem, personer ble etablert i et lite gult hus ved Mølla i Oslo. Ingrid Spilde og Arnfinn Christensen er de eneste som var med på oppstarten, som fortsatt jobber i forskning.no i dag.

I dag er redaksjonen på 14 personer: journalister, redaktør, redaksjonssjef og redigerere.

Dermed har også forskningsjournalistikken utviklet seg, og vi sitter her på Torshov i Oslo og lurer på om vi er normale. Skriver vi om forskning slik vi bør og skal, gjør vi det godt nok? Er vi like flinke som vennene våre i Ekko på NRK og andre medier som også dekker forskningsfeltet?

I leserundersøkelsen kommenterte mange lesere noe à la dette: Lettlest og saklig fremstilling av forskning. Bra!

Og i alt 98 prosent av leserne krysset av for at artiklene på forskning.no er lette å forstå.

Men det var også én og annen kommentar av typen: Sakene er litt for ofte i overkant forenklet og journalistene mangler forskerkompetanse.

Og det er nettopp i spennet mellom forenkling og presisjon vi strever hver dag. Det skal være enkelt, men også presist.

Det er ikke lett. Vi får det ofte til, men bommer innimellom. Heldigvis har vi lesere som ikke lar oss død i faktasynden.

Huden blir tykkere og fetere

En annen type kritikk er at vi ikke dekker enkelte fag godt nok.

Vi skriver for lite om romfart og/eller sex, mener noen, mens andre mener vi skriver alt for mye om romfart og/eller sex.

Klimaskeptikere mener at vi er i lomma på FNs klimapanel. Mens enkelte klimaforskere aldri har tilgitt oss for at vi har latt skeptikere slippe til ordet.

Sånn fortsetter det, og vi kan ikke gjøre alle til lags.

Så vi trenger tykk hud for å stå imot hva alle andre mener vi skal skrive om og hvordan vi skal gjøre det. Samtidig må vi holde antennene ute for lesernes meninger og tilbakemeldinger.

Opprøret starter

Mange mener at det er sunt for tenåringer å gjøre opprør. For oss i forskning.no må det bli den kritiske forskningsjournalistikken.

Journalistikken er et godt verktøy i møtet med forskningen. Men ofte tar vi som er forskningsjournalister bare deler av verktøyet i bruk. Vi forteller, forklarer og viser fram, mens vi langt sjeldnere gransker, dissekerer og kritiserer. Vi holder oss med én kilde og framstiller alle resultater som like betydningsfulle.

For noen år siden lagde vi et redaksjonelt program for mer kritisk journalistikk. For noen få uker siden ga vi ut en innføringsbok i forskningsjournalistikk, der vi oppfordrer til en kritisk tilnærming.

Det betyr ikke at vi ikke lenger skal vise fram og forklare. Folkeopplysning er en av forskningsjournalistikkens fine tradisjoner. Men de kritiske artiklene hører også til. Som artikkelen vi hadde igår: Forskere sprer feil tall om miljøtrussel

For tiden holder vi på med to graveprosjekter, finansiert av Fritt Ord. Det ene handler om at ikke all forskning blir publisert. Vi skal finne ut hvorfor og hvilke studier som forsvinner ned i skrivebordsskuffens dype mørke. Det andre prosjektet ser på forskningens effektivitet. Hva er det som gjør at noen aldri gjør ferdig doktorgraden og publikasjonene? Hvilke mekanismer virker mot og for? Resultatene blir publisert på forskning.no framover.

Identitetsutvikling fører til utprøving

Nina Kristiansen har vært redaktør i forskning.no siden 2007.
Nina Kristiansen har vært redaktør i forskning.no siden 2007.

Hva bør en norsk nettavis om forskning dekke? Hva bør vi skrive mest om? Skal vi satse på det leserne vil ha eller det forskningsverdenen er opptatt av?

Et godt eksempel er den engelskspråklige nyhetstjenesten vår, ScienceNordic. Skriver vi en artikkel om vikinger, har den hundre tusen lesere i USA, Canada og Storbritannia i løpet av et par dager. Deretter sprer den seg verden over. Men den norske vikingforskningen er ikke så omfattende, og dessuten er grønn teknologi, velferdsøkonomi og helse minst like representativt for norsk forskning. Men artikler om miljøgifter, lakseoppdrett og moderne historie blir bare lest av noen få tusen.

På forskning.no ser vi at de lange og grundige artiklene er klikkvinnerne. Som den meget omfangsrike artikkelen Forgiftet innenfra fra 2011. Den leses forsatt og har nå blitt lest 179 000 ganger.

Vi skal fortsette å dekke smale fagfelt, komplisert forskning og være blant de få som dekker nyhetene fra naturvitenskapen. Samtidig skal vi bringe fort og først nyhetene fra forskning som angår og interesser mange. Vi prøver oss fram til en god miks, mens vi svaier den ene og andre veien.

Tror de er helt unike

Velkommen til en verdenslansering, som det ikke finnes maken til! sa daværende informasjonsdirektør i Norges forskningsråd, Paal Alme ved lanseringen av forskning.no i 2002.  

Det var store ord, men det var faktisk også en bemerkelsesverdig hendelse. 12 universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter og Forskningsrådet gikk sammen om å finansiere et nettsted for forskningsnyheter. At de samarbeidet og gjorde et felles økonomisk løft, var ikke det rare – norsk akademia er gode på samarbeid.

Men at de samtidig ga forskning.no full redaksjonell frihet var helt unikt. I årene som har gått, har vi forbauset mange utenlandske kollegaer når vi forteller om eierstrukturen vår. I dag er nesten hele forskningsNorge med, vi har 83 eiere.

– Kan dere kritisere dem? er ofte spørsmålet. – Hvordan var det mulig å få til? er gjerne det neste fra journalister som opplever at forskningsjournaliststillingene forsvinner i den pågående mediekrisen.

I dag er det 14 ansatte i forskning.no-redaksjonen. Vi føler oss unike på så mange måter. Vi er ikke i krise, det er ingen murer rundt innholdet vårt, vi tar oss tid til å lage grundig journalistikk, og vi lærer noe nytt på jobben hver bidige dag.

Venner blir enda viktigere

forskning.no ligner på andre nisjeaviser. Vi henger med forskningsjournalister fra mange ulike medier. Kildene våre er de klokeste i landet.

Men det er ikke gode eiere, kilder eller kollegaer som er våre viktigste venner. Det er leserne, og mange av dem har fulgt oss trofast gjennom tretten år.

Halvparten kommer innom hver dag. De bruker god tid. De leser mest nyheter, men dykker ofte ned i arkivet på jakt etter temaer som interesser dem. Halvparten går rett inn, mens de øvrige kommer fra google, sosiale medier eller andre nettsteder.

De er mest interessert i naturvitenskap, men helseforskning er en god nummer to. Unge kvinner er mer opptatt av miljøforskning enn menn og voksne kvinner, mens unge menn er de med størst interesse for teknologi.

På en vanlig hverdag dukker ti prosent helt nye lesere opp hos oss. Av typen som dumper innom festen og vurderer om de skal gidde å bli eller gå et annet sted. For dem gjør vi oss så lekre og interessante som vi bare kan, i håp om varig vennskap.

Alt vokser

I tenårene eksploderer menneskets biologi i en vanvittig utvikling.

Det siste halve året har det skjedd med forskning.no. I mars måned rundet vi to millioner sidenedlastinger for første gang.

Men vi skal også vokse på andre måter – inn på nye, ville og interessante forskningsjournalistiske veier.

Vi skal gjøre nye ting, vri, vrenge og innovere. Vi vil bli flere journalister, ha enda flere lesere og flere samarbeid med interessante partnere.

Vi må bare holde fast på det vi kan og det dere liker, mens vi vokser i det som forhåpentligvis blir fruktbare og interessante retninger.