Årets største kultursatsing står for døren med rundt  3000 lokale arrangementer med taler, musikk, sang og prosesjoner og et publikum på mer enn tre millioner. Resultater fra et nytt prosjekt i Forskningsrådets grunnlovsforskningsprogram, gjennomført av forskningstiftelsen KIFO, viser at 68 prosent av befolkningen deltok i offentlige arrangmenter på 17. mai i 2012.

Undersøkelsen  gir  også svar på hvordan det er mulig å gjennomføre dette som gratisarrangementer uten større statlig eller kommunal støtte. Svaret er «dugnad»: Den årlige nasjonaldagsferingen kan beskrives som en gigantisk nasjonal dugnad bygd opp gjennom flere tusen  lokale dugnader.

Frivillig og ulønnet innsats

Hva er det som kjennetegner dugnaden? Jo, dugnad er, kort sagt, en måte å løse en oppgave på, der man baserer seg på kollektiv frivillig og ulønnet innsats. Det kan dreie seg om en kortvarig ryddejobb til mer omfattende og langvarige oppgaver som bygging av et forsamlingshus.

Siden løsningen er basert på frivillig og ulønnet innsats må det foreligge andre motiver basert på  moralsk motivasjon, ideologisk overbevisning  eller egeninteresse for at folk skal delta: Det må oppleves som morsomt, meningsfylt eller som en nødvendig plikt å stille opp.

Det organisatoriske grunnlaget for dugnaden er det vi ofte omtaler som sivilsamfunnet eller frivillighetsfeltet. Her finnes det både store frivillige organisasjoner og kortvarige ad hoc organiseringer som er dannet for å løse tidsbegrensede oppgaver.

Stat, marked og sivilsamfunn

Sivilsamfunn og frivillighet beskrives ofte som en av tre måter å løse kollektive oppgaver på. De andre måtene er offentlige løsninger gjennom stat og kommune eller private løsninger gjennom markedet hvor den enkelte betaler.

De fleste oppgaver i samfunnet løses i et samspill mellom stat, marked og sivilsamfunn, men når det gjelder organseringen av 17. maifeiringen er det sivilsamfunnet som dominerer. Dette skjer dels gjennom 17. mai-komiteene som er egne organisasjoner opprettet for dette formålet, og dels ved at andre organisasjoner og instiusjoner ser 17. mai-arrangementet som en del av sin samfunnsforpliktelse.

17. mai komiteene er uavhengige

Til flerttallet av de cirka 3000 lokale feiringene er det knyttet en lokal 17. mai-komité. Det vanligste er at kommunene har mellom fire og sju lokale komiteer. I tillegg har de som regel en hovedkomite knyttet til kommuneadminstrasjonen som koordinerer og informerer om de lokale feringene.

Her er altså det offentlige inne i 17. mai-organiserngen, men våre tall viser at komiteene har stor frihet i sitt arbeid: Kommunepolitikere og kommuneadminstrasjonen legger seg lite opp i hovedkomiteens arbeid og de lokale 17.mai-komiteene har stor frihet i forhold til hovedkomiteen. 17. mai-komiteene rekrutteres fra foreldregrupper i skolen, frivillige organisasjoner, politiske partier, eller er uten tilknytning til en spesiell gruppe eller organisajon. Ofte er organiseringen basert på et prinsipp som skal sørge for en årlig “automatisk” ansvarsfordeling for å dra det hele i gang og «sikre at det blir 17. mai i år også».

Koblingen av 17. mai-organiseringen til skolen er mye av nøkkelen til den norske nasjonaldagssuksessen. I de lokale komiteene er det ofte foreldregruppa til et bestemt årskull på skolen som får det lokale komiteansvaret. Organiseringen er basert på at deltagelse i arrangering av 17. mai ligger som en moralsk forventning til ulike roller i lokalsamfunnet på tvers av politiske og ideologiske skillelinjer.

Mange nordmenn involvert i arrangementene

Dette organisasjonsprinsippet gjør at svært mange blir involvert. I 2012 oppav 15 prosent av befolkningen at de hadde hatt oppgaver i forbindelse med årets 17. maifeiring . Det betyr at mer enn en halv million voksne hvert år er med og sørger for at det blir nasjonaldagsfeiring, i tillegg til barn og ungdom som har oppgaver knyttet til skolen, skolemuskkorps og så videre. Dette gjaldt bare ett enkelt år.

Siden ansvaret for 17. maifering gjerne er knyttet til roller og livsfaser, vil en stor del av befolkningen i løpet av livet få slike arrangementserfaringer. Hele 59 prosent av befolkningen oppgir at de en eller annen gang har hatt oppgaver i forbindelse med 17.mai-feiringen. Disse tallene viser hvordan 17. mai ikke bare er en feiring som et stort flertall blir involvert i som publikum, men at det også er en feiring som folk flest stiller opp og tar arrangementansvar for. Samlet sett viser dette en nasjonaldagsfeiring som er sterkt  integrert i kulturen.

Feiringens sårbarhet

Hvilke slutninger kan vi trekke av dette? Når nasjonaldagsfeiringen er så sterkt integrert i sivilsamfunnet og frivilligheten, betyr det også at den er avhengig av sivilsamfunnets moralske og emosjonelle fellsskap. Dersom folk flest ikke lenger opplever feiringen som meningsfylt, faller også pliktfølelsen bort, og vedtak og direktiver fra stat og kommune kan ikke berge feiringen.

Et eksempel på statens avmakt i forhold til den norske nasjonaldagstradisjonen, er nazi-regimets forsøk på å overta 17. maiferingen under krigen, et forsøk som sivilsamfunnet boikottet.

Et annnet eksempel på feiringens sårbarhet, er utviklingen på 1960-tallet da 17. mai-begeistringen fra etterkrigsårene var avtatt og feiringer og ritualer av mange ble betraktet  som tomme og meningsløse handlinger. Noen år senere oppstod det også en krise i «dugnadsøkonomien» som var basert på frivillig ulønna arbeid,  ved at lærerene som helt siden 1800-talet hadde hatt en sentral rolle i feiringa, protesterte mot å ha 17.mai som ulønna arbeidsdag.

Flere organisasjoner overlever på grunn av 17. mai

Heller ikke 17. mai kommer altså helt unna markedet og penge- og fagforeningslogikken. Det brukes og tjenes penger på 17. mai, men hovedprinisppet i dugnadsøkonomien er at innteketene skal gå til kollektive formål som har å gjøre med viderføring av nasjonaldagstradisjonen. Korpsene er en viktig del av 17.  mais «soundtrack» og ved siden av loppemarkedene er salget av pølser, brus og is på 17. mai en av grunnpillarene i korpsøkonomien.

Musikkorpsene lever med andre ord både for og av 17.mai. Et annet eksempel er klasse-foreldrenes salg av kaffe og kaker på skoleplassen som både gir inntekter til kollektive formål og til neste års 17. mai-kasse.

Dugnad - Norges nasjonalord

Er det noen sammenheng mellom organiseringen av 17.mai-feiringen og de grunnleggende verdier som omtales og feries denne dagen? Kanskje. I alle fall er det interessant at navnet på det organisasjonsprinsippet som preger dagen også er det ordet som er blitt kåret til Norges nasjonalord.

Kan de dugnadsorganiserte 17.mai-arrangementene i alle landets kriker og kroker stå som et slags symbol på det folkestyret som ble vunnet i 1814?