På vei fra Jorda ut mot banen til Mars og videre til asteroidebeltet. Dukken Starman kan havne som et ikonisk fotografi i historiebøkene. (Foto: Fra video publisert på YouTube av SpaceX)
Kommentar: Romhipsternes nye ikon
Starman i rød sportsbil er et PR-stunt og samtidig mye, mye mer.
Batteriet er tomt. Den lille, røde elbilen med en romdraktkledd dukke bak rattet er på vei – vekk fra Jorda, ut mot banen til planeten Mars, videre mot asteroidene.
Kameraet er dødt, men dukken Starman vil fortsatt kretse rundt Sola i millioner – kanskje milliarder – av år.
Og videobildene lever fortsatt i opptak. Millioner har sett, og enda flere vil se. Bildene er historiske. Og de kan forandre historien. Nei – de vil forandre historien.
Ikke for første gang. Bilder har vinklet om verdenshistorien mange ganger før. Først som ikonisk kunst med magisk kraft.
Krusifiksenes Jesus– Guds sønn henrettet på simpleste måte – har manet fromme sjeler til de vakreste og grusomste handlinger.
Så kom fotografiet. I massemedias århundre har det startet kriger og endt kriger.
Foto av styrtende tvillingtårn på Manhattan reiste en bølge av sympati for USA og skylte en alliert invasjon inn mot Afghanistan.
Over tretti år tidligere hadde fotografiet av den sørvietnamesiske generalen som skyter en mistenkt Viet Cong-offiser og andre lignende bilder reist en antikrigsbølge i USA og resten av Vesten – som bidro til å avslutte krigen i Viet Nam.
Bilder som endret verdenshistorien: Brutale fotos bidro til at Vietnamkrigen ble avsluttet, mens bildene av tvillingtårnene i brann førte til invasjon i Afghanistan. (Foto: Til venstre – AP Photo, Eddie Adams, File. Til høyre – Robert CC-BY-SA 2.0 Generic.
Sårbar Jord
Julen 1968 – mindre enn ett år etter at krigsfotoet ble knipset i Saigon – ble et annet foto knipset av astronaut William Anders i bane rundt Månen.
Bildet av Jorda som stiger opp over en gold, arrete måneskorpe ble ikonisk for en voksende miljøbevegelse. Det viser at verden slett ikke er så stor, så stor – som i sangen for Lasse liten.
Tvert imot – Jorda er et fnugg i den galaktiske lysduggen, en havblå klinkekule i tilfeldighetenes kosmiske spill – med livet som ei tynn hinne mellom glødende magma og evig natt.
Vil hinna briste? I dette øyeblikk slukes utallige kloder – mange med liv – av ildstormene rundt døende stjerner. Vi kan ikke se at det skjer, men statistisk vet vi at det må være slik.
Livet på Jorda er også sårbart for andre katastofer – kollisjoner med småkloder og kometer – eller for det verste av hva vi mennesker kan finne på.
Slike undergangsvisjoner drev Elon Musk til å starte SpaceX. Han ville – formulert i datasjargong – sikkerhetskopiere menneskeheten til en annen klode.
– Jeg spår ingen nært forestående dommedag, men før eller siden viser historien at en dommedagshendelse vil finne sted, sa han på den internasjonale astronautiske kongressen i Mexico i 2016.
Starman i rød sportsbil er et ikon for en ny slekt som skal yngle på planeten Mars – og på lang sikt gjøre den røde planeten grønn og levende.
Mer enn en drosjekusk
Det er umulig å spå hvilke ikoniske bilder som blir et blaff og hvilke som vil lyse i framtidas historiebøker. Jeg tror dette bildet har kraft til å forandre historien – på kort og lang sikt.
På kort sikt styrer Starman mot et rompolitisk filskifte. Før Starman hadde NASA og andre statlige rombyråer den største skyvkraften for de virkelig store eventyrene i verdensrommet – i alle fall i egne øyne.
I en dokumentar av amerikanske PBS fra 2012 viser NASA tydelig sitt oppblåste selvbilde.
SpaceX stod da på spranget til å sende den første Dragon-kapselen med forsyninger til romstasjonen, men dette var bare triviell rutine, ifølge NASA-sjefen Lori Garver.
–NASA vil gjøre slike krevende ting som handler om å presse grensene utover, så det er bare naturlig at det vi har gjort i femti år, skal tas over av den private sektoren, sa hun.
Men Musk startet ikke SpaceX for å være drosjekusk til romstasjonen.
Annonse
– Jeg snakker i siste instans om å sende titusener– etter hvert millioner – mennesker til Mars, sa han allerede i dokumentaren fra 2012.
NASAs vingling
Nå har den første marsraketten til SpaceX – Falcon Heavy – fløyet og landet igjen. Hva har NASA gjort i årene forut? Vinglet.
Etter diverse vidløftige, kansellerte og gjenåpnede planer om ferder til andre kloder sitter NASA igjen med romkapselen Orion og kjemperaketten Space Launch System – SLS.
Begge er finansiert etter det gamle prinsippet fra 1960-årene – den gangen penger satt løst i romkappløpet mellom USA og Sovjet. NASA betaler all utvikling og garanterer en gevinst til kontraktøren, samme hva som skjer.
Dermed har Orion og SLS blitt rådyre, og raketten SLS er utdatert før den i det hele tatt har fløyet. Motorene har den arvet fra bæreraketten til romferga. De styrter i havet og er tapt for alltid.
– Er dette en måte å bygge et romprogram på? spurte PBS-reporteren Miles O´Brien i dokumentaren fra 2012, med referanse til vinglingen.
– Vel … ehm … nei … ha ha, svarte John Karas, den gangen leder for bemannet romfart i Locheed Martin, som bygger Orionkapselen.
Videobildene av Starman på vei ut i rommet gnir ettertrykkelig inn saltet i såret for NASA. Når SLS og Orion etter planene sender de første astronauter i bane rundt Månen i 2023, hvor er SpaceX da?
Trolig har de allerede sendt betalende turister på samme ferd med Falcon Heavy og er i gang med sin nye gjenbrukbare kjemperakett BFR.
Annonse
Den kan frakte folk ut gjennom hele solsystemet, og er attpåtil miljøvennlig. Den har biodrivstoff i karbonfibertankene.
Videobildene av Starman i en Tesla Roadster setter SpaceX i det rompolitiske førersetet. NASA er på vei ned i baksetet – også når grenser skal presses og mennesker skal utforske nye kloder.
Video av Starman, opptak fra direktesending.
Romhipsterne
Men Starman har en annen og enda sterkere ikonisk utstråling. Bildene av romdukken i sportsbilen bringer lekenheten til en ny generasjon romhipstere.
Disse romhipsterne er hardt arbeidende unge mennesker som bygger ny, revolusjonerende teknologi fra bunnen av i SpaceX sin fabrikk i Hawtorne, sør i California.
Ikke alle kan få jobb i SpaceX og ta del i jubelen i kontrollsenteret når spenningen utløses etter en vellykket oppskytning.
Men skroll nedover kommentarfeltet under videoen av Starman, og du finner arabiske, kinesiske og kyrilliske tegn.
Starman er ikonet for generasjoner som har vokst opp med drømmene fra science-fiction. Når David Bowie synger Space Oddity og Life on Mars fra en sportsbil på vei utover mot planetene og ordene Don´t Panic fra Hitchhiker´s Guide to the Galaxy lyser fra dashbordet, da kan disse generasjonene for første gang håpe at drømmene blir virkelighet.
Drømmene er ikke livsfjerne og barnslige. Den nye virkeligheten som Starman skaper i hjerter og sinn, er uforutsigbar, som alle nye revolusjoner i menneskenes utvikling.
Annonse
Hva slags samfunn, hva slags kultur vil vi skape når vi bosetter oss på en annen klode? Hvordan vil vi utvikle oss som art når vi må bryne all vår kløkt mot en ugjestmild verden og gjenskape den i vårt bilde av en fruktbar jord?
Nye generasjoner vil finne svarene. Vi opplever de mest spennende av alle tider. Hvem har lyst til å dø nå? Starman vil overleve oss alle – et uforanderlig ikon for forandring.
