- Siden NINAs forskere nå inviterer, la oss ta en runde gjennom en større del av kunnskapsgrunnlaget om ulv, skriver Øyvind Øverli og Torstein Steine.

Mer om ulv og ulveforskning: Ingenting er ignorert

Debattinnlegg:

Vi har ikke utelatt noen fakta, men stilt spørsmål ved hvilke konklusjoner man kan trekke av de observasjoner som fins.

12.5 2018 05:00

Vi blir i et debattinnlegg på forskning.no beskyldt for å «ignorere» eksisterende forskning i debatten om ulv. For ordens skyld så var vårt innlegg en respons på oppfordringer om å forklare hvorfor vi som «utenforstående» biologer engasjerer oss. Vi har forsøkt å formidle betydningen av begrepet stedegen bestand.

Vi har ikke utelatt noen fakta, men stilt spørsmål ved hvilke konklusjoner man kan trekke av de observasjoner som fins. Det er noe helt annet. Men OK, siden NINAs forskere nå inviterer, la oss ta en runde gjennom en større del av kunnskapsgrunnlaget om ulv. Antagelsene under er de «eksisterende fakta» som det påstås være usaklig av oss å utfordre. En åpen diskusjon rundt disse spørsmålene er høyst velkommen.

Punkt 1: «Ulv av finsk eller russisk opprinnelse påvises i Skandinavia.»

Dette antas å bevise at de er «naturlig innvandret» og altså naturlig hjemmehørende. Eventuelle tiltak som flytt og utsetting av de til sammen 5 dyrene som har bidratt genetisk til nå (opprinnelig en hunn og en hann i 1983, deretter 4 ulike nye hanner) betegnes som «konspirasjonsteorier».

Til dette er å si at genetiske studier kun kan vise hvor dyr kommer fra, ikke hvordan de forflytter seg eller eventuelt blir flyttet. Ingen undersøkelser som kan belyse spørsmålet om graden av menneskelig bidrag er utført, og det fins følgelig ingen forskning å ignorere.

Punkt 2: «Det har alltid vært utveksling mellom skandinaviske og østlige bestander.»

Vi bestrider ikke at vandring mellom disse bestandene forekom i historisk tid, men det er også lange opphold. Dagens bestand av ulv er imidlertid antatt å være fullt ut basert på ikke-stedegne individer uten genetiske spor av den opprinnelige stammen. Nye undersøkelser i regi av Miljødirektoratet vil kunne gi svar på om dette er korrekt. I så fall er det ikke genetisk utveksling det er snakk om, men at en bestand etablerer seg rundt 1500 kilometer fra sitt utgangspunkt.

I nyere tid fins det også publiserte data som tilsier at vandringshindrene er 100 prosent effektive. NINAs forskere gjør et poeng av at det er et begrenset antall dyr som er observert i studiene. Vi mener det er like bra å vektlegge eksisterende data, og så trekke en alternativ konklusjon (vandring forekommer) hvis en ny studie viser dette.

Punkt 3: «Individer fra den skandinaviske bestanden har vandret til Finland…

… hvilket hevdes å beviser at naturlig vandring mellom bestandene forekommer også i dag.»

Dette er et typisk eksempel på nettopp å utelate informasjon som ikke passer med budskapet man vil formidle. Faktum er at ingen skandinaviske dyr er rapportert å ha vandret til de reproduserende delene av de finske eller russiske populasjonene, som immigranter må komme fra.

Dyrene det gjelder, ble skutt (eller bare «forsvant») så fort de kom frem til de finske reinbeiteområdene. Eksempler på at dyr når frem til et område med høy dødelighet er ikke bevis på at de vandrer gjennom samme område. Det er ikke distansene eller ulvens vandringskapasitet som er problemet, det er at dagens forvaltning gjør at de ikke får brukt den.

Punkt 4: «DNA-spor gjennom Nord-Sverige viser at individer vandrer fra den svensk-finske grense til dagens populasjon.»

Det er korrekt at det fins et slikt eksempel, den såkalte Galven-hannen som ynglet første gang i Gävleborg i 2008. Dette individet ble senere en markant bidragsyter til gjenetableringen. Men det interessante er at dette dyret stammer ikke fra hverken Finland eller Russland (Tabell 3, side syv).

Det fins mulige forklaringer, så som avstamming i deler av Russland man ikke har referansemateriale fra - for eksempel Kola-halvøya. Populasjonen her bør definitivt undersøkes. Men den alternative konklusjonen, at individet ikke kommer fra noen av disse populasjonene er like gyldig. Det samme gjelder de to hanndyrene som yngler første gang i henholdsvis -83 (Nyskoga-reviret) og -91 (Gillhov). Disse har Y-kromosom signaturer (kalt haplotyper) som ikke ble gjenfunnet i hverken Finland, Russland eller Baltikum (Sundqvist et al. 2001).

Punkt 5: «Kontra det ovenstående: Det er nettopp med et kombinert finsk-russisk materiale man finner størst statistisk likhet med dagens stamme.»

Ja, men den russiske delen av referansematerialet kommer fra regionene Tver og Smolensk, på høyde med henholdsvis Latvia og Hviterussland. Videre er deler av materialet levert av en person (V. Bologov) som driver regelrett ulveoppdrett, og som henter valper fra i prinsipp overalt i Russland vest for Ural, for siden å slippe de ut langs Russlands grense mot Finland.

Nettopp på grunn av disse utsettingene vil kommende annonserte studier måtte være ekstremt nøye med å dokumentere både nytt og gammelt referansemateriale.

Punkt 6: «Et viktig spørsmål er om det overhodet er relevant hvilke dyr som har vandret og hvilke som er flyttet.»

At ulv som art opprinnelig fantes naturlig i Norge er et logisk utgangspunkt, men Naturmangfoldlovens ordlyd om bestandsnivået og begrepet naturlig bestand er som den er av gode grunner. Bern–konvensjonen stiller også visse krav.

Før en reintroduksjon av en art skal det gjøres en studie som kontrollerer at reintroduksjon vil være effektivt og akseptabelt (Artikkel 11). Det er derfor viktig om det dreier seg om en ikke-hjemmehørende populasjon, for uten akseptans for politikken brytes konvensjonen.

Et interessant spørsmål som da reiser seg er dette: Akseptans hos hvem? Flertallet i befolkningen, eller de saken mest berører? Det reelle handlingsrommet i norsk politikk avhenger også av slike spørsmål.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Referanser:

Flagstad, Ø., et al. (2003) Two centuries of the Scandinavian wolf population: patterns of genetic variability and migration during an era of dramatic decline. Molecular Ecology, 12, 869-880.

Kojola, I., et al. (2006) Dispersal in an expanding wolf population in Finland. Journal of Mammalogy, 87, 281-286.

Kojola, I., et al. (2009). Dispersal behavior and the connectivity between wolf populations in northern Europe. Journal of Wildlife Management, 73, 309-313.

Sundqvist, A.K., et al. (2001). Y chromosome haplotyping in Scandinavian wolves (Canis lupus) based on microsatellite markers. Molecular Ecology, 10, 1959-1966.

Vila, C. et al. (2003). Rescue of a severely bottlenecked wolf (Canis lupus) population by a single immigrant. Proceedings of the Royal Society of London B: Biological Sciences, 270,  91-97.

Åkesson, M.  Bensch, S. (2010) Undersökning rörande flytt och jakt på varg; delredovisning från Leverantör 4 på uppdrag av Naturvårdsverket (dnr 235-3697-10). Bilaga 3 i Genetisk förstärkning av den svenska vargstammen: svar på uppdrag om rutiner för införsel och utplantering av varg i Sverige. Naturvårdsverket

Annonse