Debattredaktør Eivind Nicolai Lauritsen og Eldrid Borgan tar imot forskeres funn, innsikt og innspill til samfunnsdebatten i forskning.nos nysatsing Forskersonen. (Foto: Kåre Borgan/forskning.no)
Debattredaktør Eivind Nicolai Lauritsen og Eldrid Borgan tar imot forskeres funn, innsikt og innspill til samfunnsdebatten i forskning.nos nysatsing Forskersonen. (Foto: Kåre Borgan/forskning.no)

Forskere får nytt springbrett til å nå ut med spennende viten

Med nysatsingen Forskersonen åpner forskning.no nå for at flere forskerne skal nå ut til folk flest med sin kunnskap. – Alt for mange forskere forteller alt for lite om hva de jobber med, selv om de har aktuelle og viktige forskningstemaer, sier redaktør Nina Kristiansen.

Publisert

I mars lanserer forskning.no nysatsingen Forskersonen, der forskere inviteres til å komme med innspill til samfunnsdebatten, bidra med ny innsikt eller fortelle om sine funn og oppdagelser i popularisert form. Enten i form av debattinnlegg eller kunnskapsbaserte analyser om aktuelle temaer.

– Vi trenger flere forskere i norsk offentlighet, det er for mye synsing og for lite kunnskap. Vi vil få frem forskernes stemme enda tydeligere enn det vi gjør i dag. Vi gjør det enklere for leserne å finne spennende populærvitenskap og gode, aktuelle forskningsdebatter, sier debattredaktør Eivind Nicolai Lauritsen.

Ber forskere melde seg

Akkurat nå tar de ansvarlige for nysatsingen hos forskning.no kontakt med forskere i hele landet.

– Men vi er helt avhengige av at forskerne selv melder seg. Det er så mye spennende forskning der ute som vi ikke vet om. Alle tema er hjertelig velkommen, uansett hvor smalt eller bredt det måtte være, sier Eldrid Borgan, som også jobber med debatt og forskertekster.

Forskning.no publiserer allerede blogger og kronikker fra forskere. Så hva blir egentlig nytt?

– Det blir en egen nettside med inngang fra forskning.no der vi samler kronikker, debattstoff, blogger og populærvitenskap skrevet av forskerne selv, sier redaktør Nina Kristiansen.

Skal være lett å forstå

forskning.no stiller krav om at tekstene må være lettfattelige.

– Selv om vi heier på forskerne, er det hensynet til leserne som veier tyngst. Det betyr at alt vi publiserer skal være skrevet på et språk alle kan forstå. Derfor kommer vi til å hjelpe til med konstruktive tilbakemeldinger og jobbe med teksten sammen med forskerne, på en måte andre redaksjoner ikke tar seg tid til å gjøre, sier Borgan.

Redaksjonen i forskning.no vil også tilby skrivehjelp til dem som sender inn tekster.

Forskere fra sør

Forskersonen vil også bidra til å få frem forskere fra andre land.

– I Norge har journalister flest en fæl uvane hvor vi som oftest snakker med norske forskere når ting skjer i andre land. Hvis det koker i Venezuela, ringer man typisk til Universitetet i Oslo. Vi vil få frem flere av forskerne i landene vi skriver om, slik at både vi og andre kan bruke dem som kilder, sier Lauritsen.

– ­Analyser og meninger fra sør gir ofte nye perspektiver. Derfor har vi invitert forskere fra land i Afrika, Asia og Sør-Amerika til å skrive kronikker hos oss, sier Kristiansen.

– Vi vil også gjøre det lettere for andre aviser som selv vil publisere disse og andre forskertekster fra Forskersonen, sier Lauritsen.

Han oppfordrer kolleger rundt om i Norge til å ta kontakt med redaksjonen hvis de ønsker å gjenbruke debattstoff eller populærvitenskap de leser på forskning.no.