Studier av Amazonregnskogen kan fortelle oss mye om klimaet og atmosfæren. Lufta over regnskogen er så ren at forskere kan undersøke viktige detaljer om preindustrielle forhold i atmosfæren, noe som er en brikke som fortsatt mangler i klimapuslespillet.

Dette er vanskelig å få til andre steder, for i dag er atmosfæren forstyrret av forurensning over hele planeten vår. Denne forurensningen endrer hvor mye varme jorda holder på (global oppvarming) og påvirker også regnmønsteret ved å endre hvordan regndråper dannes og utvikler seg.

Men i Amazonregnskogen vaskes lufta over regnskogen ren av regnet i visse perioder av året. Vår forskning i denne regnskogen startet i 2012 og førte oss til hjertet av jungelen, langt fra byer og forurensning.

Regntiden som skulle ha startet

Ved utgangen av 2015 var jeg på vei til Amazon Tall Tower Tower Observatory (ATTO), et vitenskapelig anlegg bygget midt i regnskogen for å undersøke atmosfæren over skogen og interaksjonene mellom skog og atmosfære.

Jeg har reist dit jevnlig siden 2013 for å måle partikler i atmosfæren i forbindelse med doktorgraden min.

Den siste delen av turen foregår med båt på elven Uatumã. På slutten av året burde regntiden ha startet, men vi ser noe helt annet. Det er lite vann i elva. Større båter, som vanligvis transporterer varer og mat, kommer seg ikke fram. Det er bare kanoer og småbåter her nå, selv om det er flere bosettinger langs elva.

De innsamlede dataene våre avslører et klimafenomen som fører til mer tørke – og dermed mer skogbrann – i Amazonasregnskogen.

Regndråper i ren luft er avhengig av trærne

Det har tatt flere år å forstå hvordan regn dannes her, under rene forhold. Trærne i regnskogen slipper ut organiske gasser som senere danner partikler som regndråper så kan dannes rundt. Denne mekanismen skaper en lukket syklus som fører partikler tilbake til skogen ved hjelp av regn og bidrar til å holde hele systemet i gang.

Det var bare mulig å oppdage dette fordi vi fikk oppleve et par rene dager.

Mesteparten av året kommer forurensning inn i området fra landbruksbranner i Sør-Brasil eller skogbranner i Afrika. Det har alltid vært skogbranner, men i dag er mange av dem direkte eller indirekte startet av mennesker.

I utkanten av regnskogen brukes også brann for å rydde nye områder for intensivt landbruk, særlig i den tørre perioden fra juli til november.

Tørke og varme i 2015−2016

Jeg begynte å studere forbindelsen mellom brann og skog fordi jeg var interessert i en spesiell type partikler: De som absorberer stråling og fører til oppvarming av atmosfæren. Det er to typer av disse partiklene: svart og brunt karbon.

Svart karbon kan vare i en uke eller ti dager, mens brunt karbon forandrer seg fort. Brunt karbon oksideres nemlig på omtrent en dag og da forsvinner absorberingseffekten. I midten av regnskogen var det lite absorbering fra brunt karbon, siden brannene fant sted langt unna, i landbruksområdene.

Men alt dette endret seg i 2015.

Lokalbefolkningen ble overrasket fordi regnet ikke kom. Du kunne også lukte røyken, selv når du ikke var i nærheten av noen brann. Årsaken til dette: El Niño.

El Niño er svingninger i havet og atmosfæren som oppstår i Stillehavet hvert fjerde eller femte år. Det kan snu klimaet opp-ned over hele Sør-Amerika og faktisk påvirke klimaet over hele kloden. I Amazonregnskogen var det ganske enkelt for tørt og for varmt. I begynnelsen trodde vi det bare var midlertidig, men det fortsatte inn i 2016.

Mer skogbrann med et varmere og tørrere klima

I juni 2016 gjennomgikk vi dataene våre. Det var først da vi forsto hvor omfattende tørken var. Absorbering fra brunt karbon hadde økt med nesten 50 prosent.

Det var brann i selve skogen, ikke bare i landbruksområdene. Det åpnet et vindu for oss. Vi kunne se hva som kunne bli framtiden for regnskogen om bare noen tiår, med et varmere og tørrere klima.

Det ville være katastrofalt for økosystemene i Amazonas. Det handler ikke bare om hva som kan gå tapt, men også om hva som kan overføres til atmosfæren: mer karbon.

Amazonregnskogen er noenlunde karbonnøytral: Den gir fra seg like mye karbon som den tar opp. Den inneholder imidlertid rundt 200 milliarder tonn karbon i jord og vegetasjon. Hvis skogen dør, vil alt dette karbonet slippes ut i atmosfæren. Dette er en av mange klimaspiraler som kan ha store konsekvenser.

Brasils nye president vil utvide landbruket

Situasjonen er ikke lovende, særlig tatt i betraktning den nye regjeringen i Brasil. Den nye presidenten, Jair Bolsonaro, har uttalt at landbruksområde i landet skal utvides, særlig på bekostning av Cerrado, et annet økosystem som allerede er under press.

Den nye regjeringen har også varslet at områder som i dag disponeres av urbefolkningen, vil bli gjort tilgjengelig for landbruk og gruvedrift. Vår forskning har vist at disse områdene har vært best beskyttet mot avskoging. Når denne beskyttelsen forsvinner, vil avskogingen sannsynligvis øke.

Vi trenger en kollektiv innsats

Selv om dette kan virke skremmende, er det mye vi kan gjøre for å verne Amazonasregnskogen og andre økosystemer rundt om i verden. Det er viktig å delta aktivt og optimistisk i arbeidet for endring. Individuelle tiltak, som å redusere kjøttforbruk (spesielt oksekjøtt), kjøpe kortreist mat ut fra årstid og prøve å senke forbruket generelt, er svært viktig.

Men i tillegg til dette trenger vi en kollektiv innsats for å presse fram politiske endringer.

Det vi trenger, er en karbonfri økonomi styrt ut fra fellesskapets interesser, ikke interessene til de store selskapene. Vi må ta grep.