Menskoppen er lagd i et mykt materiale, gjerne medisinsk silikon. Den klemmes sammen før den føres opp i skjeden. Der folder koppen seg ut og fanger opp mensblodet. (Foto: David Pereiras / Shutterstock / NTB scanpix)
Menskoppen er lagd i et mykt materiale, gjerne medisinsk silikon. Den klemmes sammen før den føres opp i skjeden. Der folder koppen seg ut og fanger opp mensblodet. (Foto: David Pereiras / Shutterstock / NTB scanpix)

Menskoppen er trygg

Forskningen som er gjort om menskoppen tyder på at produktet virker godt og er trygt å bruke. Likevel er menskoppen ofte utelatt på informasjonssider om mensen.

Publisert

Det finnes nesten to milliarder kvinner med mensen på kloden. I gjennomsnitt tilbringer hver av dem 65 dager med blødninger hvert år. Men på mensen-utstyrs-fronten skjer det lite.

Med unntak av litt utvikling i form og tykkelse, har de siste tiåras tilbud bestått av de gamle traverne: Bind og tamponger til engangsbruk.

Men det finnes faktisk et alternativ som mange ikke er klar over, skriver forsker Anna Maria van Eijk og kollegaene hennes ved britiske Liverpool School of Tropical Medicine i en artikkel i siste nummer av The Lancet:

Menskoppen.

Dette myke begeret – ofte i medisinsk silikon – kan i prinsippet samle opp mer blod enn en tampong, og kan gjenbrukes i årevis. Nå har forskerne sammenfattet det de kunne finne av forskning om menskoppen.

Trygg, men krevde tilvenning

Forskerne samlet resultatene fra 43 studier med til sammen 3319 deltagere. Utvalget inkluderte undersøkelser både fra lav- middel- og høyinntektsland.

Resultatene viste at menskoppen generelt ser ut til å være trygg å bruke. Ingenting tydet på at koppen ga større risiko for infeksjoner eller skader, sammenlignet med andre hjelpemidler. Risikoen for lekkasje var heller ikke større. Kanskje til og med litt mindre.

I undersøkelsene svarte omtrent tre av fire kvinner at de kunne tenke seg å fortsette å bruke koppen, når de først var blitt vant med den.

Informasjonen fra studiene pekte imidlertid mot at dette tok noen måneder – og gjerne krevde litt råd og instruksjon.

Undersøkelsene viste også at informasjonssider om mensen ofte ikke omtaler menskoppen, til tross for at forskerne fant nesten 200 ulike menskopper på markedet i nesten hundre land. Dermed er det trolig mange kvinner som ikke er klar over at dette alternativet finnes.

Usikre studier

Studien til van Eijk og co bidrar i arbeidet med å forbedre situasjonen for verdens menstruerende kvinner, skriver forsker Julie Hennegan i en kommentar til den nye studien.

Koppen kan for eksempel utgjøre et billigere alternativ for kvinner i lavinntektsland eller i områder med dårlige systemer for håndtering av avfall. I noen tilfeller kan et slikt alternativ kanskje gjøre det mulig for jenter å fortsette skolegangen etter at de har fått mensen.

Det er også sannsynlig at menskoppen er mindre skadelig for miljøet enn engangsproduktene.

Men her finnes det lite sikker kunnskap og vi trenger flere studier for å avgjøre hvor kostnadseffektiv og miljøvennlig menskoppen er i forhold til tamponger og bind, skriver forskerne bak den nye undersøkelsen.

Både de og kommentator Hennegan påpeker også at mange av studiene som var med i oppsummeringen var av lav kvalitet. Dette gjør at resultatene av undersøkelsen også må tolkes med en viss forsiktighet.

Referanser:

Anna Maria van Eijk m. fl., Menstrual cup use, leakage, acceptability, safety, and availability: a systematic review and meta-analysis, The Lancet, juli 2019. Sammendrag.

Julie Hennegan, Inserting informed choice into global menstrual product use and provision, The Lancet, juli 2019. Sammendrag.