Det er flere tusen år siden folk først oppdaget en besnærende sammenheng:
Sult stopper epileptiske anfall.
Altså: Det å faste helt eller spise altfor lite kan redusere antall epileptiske anfall ganske betydelig.
Problemet er bare at strategien ikke er særlig bærekraftig i lengden. Dette var bakgrunnen for at leger tidlig på 1900-tallet begynte å eksperimentere med kosthold som etterlignet effekten av sulteforing.
Innsatsen ledet til utviklingen av ketogen diett, et ganske ekstremt kosthold med svært lite karbohydrater og mye fett.
Denne behandlingsformen er fortsatt i bruk i dag. En tredel av alle epilepsipasienter får ikke god effekt av moderne medisiner mot sykdommen. Mange av dem, særlig barn, kan bli vesentlig bedre på ketogen diett.
Men hva er det som gjør at faste og ketogen diett virker?
Etter å ha brukt disse metodene i behandling i 100 år har vi fortsatt ikke peiling.
Det er dette Christopher J. Yuskaitis fra Harvard Medical School, og hans kollegaer nå har forsøkt å gjøre noe med.
På molekylnivå
Igjennom en rekke eksperimenter med mus har forskerne faktisk kommet et skritt videre. Vi må imidlertid helt ned på molekylnivå for å skjønne hva de har oppdaget.
Studien viste at et molekyl ved navn mTOR ser ut til å spille en viktig rolle. Dette molekylet har vist seg å delta i mange viktige prosesser i kroppen. Tidligere forskning har antydet at nettopp trøbbel med mTOR er involvert i flere nevrologiske sykdommer, som Alzheimers sykdom.
Og når det gjelder epilepsi, vet vi to interessante ting om mTOR:
At stor aktivitet i mTOR henger sammen med epileptiske anfall. Og at fasting ser ut til å redusere denne aktiviteten.
Er det slik det virker: Altså at faste reduserer aktiviteten i mTOR, som igjen reduserer antallet epileptiske anfall?
I så fall, hva er det ved faste som reduserer aktiviteten i mTOR?
Det er disse sammenhengene Yuskaitis og kollegaene har undersøkt.
Protein bremser mTOR
Forskerne tok tak i enda et faktum: Vi vet at proteinet DEPDC5 bremser mTOR. Kunne dette proteinet være involvert når faste reduserer aktiviteten i mTOR?
Forskerne brukte mus med epilepsilignende sykdom til å teste denne mistanken. Noen av musene hadde fått en mutasjon som gjorde at DEPDC5 ikke virket. Så satte forskerne både disse musene og mus med fungerende DEPDC5 på fastediett.
Da viste det seg at musene med et fungerende DEPDC5-proteiner fikk god effekt av fastingen. De fikk lavere mTOR-aktivitet og færre epileptiske anfall.
Musene med ødelagt DEPDC5 opplevde derimot ingen virkning av å faste.
Dermed har forskerne altså avdekket deler av mekanismen: Proteinet DEPDC5 demper mTOR-aktiviteten, som igjen fører til færre anfall.
Men hva har DEPDC5 med faste å gjøre?
Proteinet oppdaget stoffer fra mat
Forskerne dykket dypere.
Videre forsøk med rotteceller tyder på at DEPDC5-proteinene kan oppdage visse stoffer fra mat. Disse stoffene er i omløp i kroppen etter at vi har spist. Men ikke når vi faster.
Dette ser ut til å være viktig. Da musene fastet, og DEPDC5-proteinene ikke lenger registrerte matstoffene i blodet, demper de mTOR-aktiviteten, som altså igjen fører til færre anfall.
Dermed har forskerne altså avslørt enda et ledd i mekanismen bak fastingens virkning.
Dette får forskerne til å spekulere videre: Kan en spesialdiett som utelukker disse spesifikke matstoffene brukes til å behandle epilepsi? Dette er det mulig å teste i fremtidige dyrestudier.
Med tida er det kanskje også mulig å lage medisiner som gir den samme effekten, uten restriktive dietter?
Viktig skritt
– Vi vil nok ikke ha noen ny behandling i morgen, sier seniorforsker Kaja Kristine Selmer ved Oslo universitetssykehus. Hun er leder for forskningsgruppa for nevrogenetikk, som nettopp forsker på diettbehandling av pasienter med epilepsi.
Selmer mener likevel forskningen er et viktig skritt.
– Vi har visst i hundre år at diettbehandling har anfallsreduserende effekt, men likevel kjenner vi ikke mekanismene som ligger bak. Det finnes rett og slett ikke nok forskning på dette feltet.
– Dette er første gang noen har klart å avdekke mekanismene for hvordan DEPDC5-proteinet påvirker mTOR-komplekset og hvilken betydning dette har for effekten av faste.
De nye resultatene gir oss altså ikke umiddelbart praktiske løsninger, men en rekke nye tråder å nøste i.
Mutasjoner
Et interessant resultat er for eksempel at faste ikke hjalp for musene med ødelagte DEPDC5-proteiner.
Det er nemlig kjent at noen pasienter med epilepsi nettopp har mutasjoner i dette proteinet.
– Dette kan tenkes å være noe av forklaringen for hvorfor ketogen diett ikke fungerer for alle med epilepsi, sier Selmer.
Hun understreker imidlertid at dette slett ikke er sikkert. Den nye studien er gjort på mus, og vi vet ikke om resultatene også gjelder mennesker.
Selmer mener studien er grundig. Forskerne har gjort mange ulike eksperimenter og resultatene er publisert i et svært anerkjent vitenskapelig tidsskrift. Men dette er bare en begynnelse, og mange store spørsmål gjenstår.
Forklarer ikke hvorfor ketogen diett virker
Det er for eksempel uklart hvordan resultatene passer inn med den gode effekten av ketogen diett på barn med epilepsi.
Studien viste jo at faste virket ved at DEPDC5-proteinene ikke lenger kunne oppfatte at det ble lite av visse stoffer fra mat. Stoffene det var snakk om, er tre ulike aminosyrer som blant finnes i fisk, kjøtt, egg, nøtter og meieriprodukter.
Men dette er paradoksalt nok stoffer du typisk også finner i et ketogent kosthold, som altså reduserer anfallene hos de med epilepsi.
Betyr det at faste og ketogent kosthold gir samme effekt, men igjennom helt forskjellige mekanismer?
Foreløpig har vi rett og slett ikke noe godt svar på dette. Selmer tror flere grunnleggende studier vil være avgjørende for at forskningsfeltet skal bevege seg framover.
– Jeg tror vi må forstå mekanismene som gjør at ketogen diett virker for noen, sier hun.
– Det er veien å gå hvis vi skal finne bedre behandlingsmetoder for den tredelen av pasienter som ikke får hjelp av dagens medisiner.
Referanse:
C. J. Yuskaitis, m. fl., DEPDC5-dependent mTORC1 signaling mechanisms are critical for the anti-seizure effects of acute fasting, Cell Reports, September 2022.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
