Inntil nylig har fagfolk ment at det bare er et fåtall av pasientene som kan bli frisk av schizofreni. Men nå tyder en ny, norsk studie på at det går veldig bra med over halvparten av deltakerne.

Etter fire år med ulike behandlingsopplegg, var 55 prosent av de unge delvis eller fullt restituerte.

– At en så høy andel kan bli velfungerende, viser at schizofrenipasienter har et større potensial for å bli bra enn tidligere forskning har vist, sier professor Anne-Kari Torgalsbøen ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo til forskning.no.

Hun mener det har vært alt for mye pessimisme knyttet til denne diagnosen.

– Resultatene fra denne studien gir ikke bare håp til pasientene og deres pårørende, men også inspirasjon til alle som daglig behandler unge mennesker med psykoselidelser, mener hun.

Les også:

Mange med schizofreni klarer seg uten medisiner

Hallusinasjoner, vrangforestillinger

Torgalsbøen er spesialist i klinisk psykologi, og følger nærmere 30 unge, voksne tett opp over ti år. Denne studien viser hvordan det har gått med deltakerne etter fire år, og ble i forrige uke publisert i tidsskriftet European Psychiatry.

Alle deltakerne i studien ble rekruttert fra psykisk helsevern innen fem måneder etter at de hadde vært innlagt på sykehus eller til poliklinisk behandling første gang.

Det var et krav at første episode av psykose var innen schizofreni-spekteret, forteller hun.

– Schizofreni vil si at pasienten hadde alvorlige vrangforestillinger eller hallusinasjoner, og et stort fall i funksjonsnivå, forklarer Torgalsbøen.

Noen av pasientene mente for eksempel at de hadde fått operert inn et implantat i ryggen for at de skulle overvåkes, eller at foreldrene hadde planer om å forgifte dem.

Andre opplevde at de var i Dantes inferno, og kunne fysisk føle det som at armene ble hugget av og øynene revet ut.

Fordommer en ekstra belastning

– Slike symptomer skaper svært mye angst, og gir en stor følelsesmessig belastning, sier Torgalsbøen.

Det verste ved å ha en psykose er for de fleste at de ikke kan si det til noen av frykt for omgivelsenes reaksjoner, de er redde for å bli sett på som en taper og avviker.

Fordommer i samfunnet utgjør derfor fortsatt en ekstra belastning. Som en av deltakerne uttrykte det:

«Hvordan man har det som menneske handler mye om hvordan man blir tatt imot som menneske».

Pasientene var i gjennomsnitt 21 år da de ble rekruttert til studien. Alle var over 18 år.

Fulgt tett med flere behandlingsmetoder

Alle pasientene fikk flere former for behandling som er anbefalt i Nasjonale faglige retningslinjer, som er utarbeidet av Helsedirektoratet.

En vesentlig del av behandlingen er at pasientene får informasjon om diagnosen og hva de selv og familien kan gjøre for å håndtere den psykiske lidelsen.

– Dette kalles psyko-edukativ behandling, som ifølge forskning gir de beste resultatene, sier professoren.

Pasientene har også deltatt i gruppesamtaler og en del har fått kognitiv terapi der de arbeider med å forandre vrangforestillinger samt pasientenes opplevelser og tenkning rundt egen psykose.

– De får trening i å tenke kritisk på hvor realistisk tankene deres er, forklarer Torgalsbøen.

Hjelp til å bygge seg opp igjen

Majoriteten av deltakerne har fått regelmessig, systematisk behandling over flere år.

De fleste har brukt antipsykotiske medisiner i oppfølgingsperioden.

De har i tillegg fått hjelp med å komme i yrkesaktivitet, først gjennom tilrettelagt arbeid og etter hvert ordinær jobb.

En deltaker som ble spurt om hva som hadde vært virksomt i behandlingen, svarte slik: – Jeg fikk hjelp til å bygge meg opp igjen.

Denne studien er ikke primært forskning på en bestemt behandlingsmetode, understreker Torgalsbøen.

– Vi har undersøkt andelen som er fullt eller delvis restituert, der et av kriteriene for full restitusjon er at deltakerne er i vanlig arbeid, sier hun.

Har mer motstandskraft

I tillegg har forskeren undersøkt hva som kjennetegner de som har blitt friske, til tross for de opprivende og traumatiske erfaringene som psykose utgjør.

– De som blir friske viser mer motstandskraft enn de som fortsatt strever noe med tap av funksjon og krevende symptomer.

Resiliens, eller motstandskraft, er et psykologisk trekk som handler om evnen til å tilpasse seg på en god måte til tross for motgang, for eksempel det å få en alvorlig psykisk lidelse.

Mennesker som har god motstandskraft klarer å håndtere kriser og påkjenninger på en positiv måte.

Les også:

B-vitamin demper symptomer på schizofreni

Fikk innblikk i psykologiske prosesser

For å måle dette har deltakerne besvart et spørreskjema hvor de skal si i hvilken grad de er enig i påstander av typen:

• «Jeg blir ikke lett motløs av nederlag.»
• «Jeg arbeider for å nå mine mål, uavhengig av hvilke hindringer jeg møter på veien.»

Dette var noen eksempler på påstandene som ble målt.

– Vi har dermed fått et innblikk i de psykologiske prosessene som påvirker psykisk helse hos denne gruppen som er i stor risiko for vedvarende funksjonstap, sier Torgalsbøen.

Hun mener studien viser at de som klarer å legge sykdommen bak seg og se fremover, i større grad lykkes med å bli friske.

– Det kommer ikke an på hvordan du har det, men hvordan du tar det, illustrerer forskeren.

Kan peke mot ny, fremtidig behandling

Denne studien kan peke mot en ny tilnærming til behandling av schizofreni, mener professor Kenneth Hugdahl ved Universitetet i Bergen.

- Torgalsbøen har snudd problemstillingen på hodet og stilt spørsmål som få før henne har stilt, nemlig hva det er som gjør at noen blir friske, sier Hugdal, som er professor i biologisk psykologi.

Mens tidligere forskning har hatt fokus på hvorfor noen pasienter ikke blir bedre og hvorfor behandling ikke virker, kan det være mer fruktbart å få fokus på de som blir bedre, påpeker Hugdahl.

Resultatet som viser at de som blir friske har mer motstandsdyktighet mot stress og negative hendelser, kan gi implikasjoner for fremtidig behandling, mener Hugdahl.

- Vi kan tenke oss at fremtidig behandling kan prøve å styrke motstandskraften til dem som har svak motstandsdyktighet, mener han.

Hugdahl understreker at det gjenstår å se om dette lar seg gjøre.

- Uansett er det et veldig viktig budskap å få frem at schizofreni slett ikke er en håpløs sykdom, legger han til.

Viktig med tidlig behandling

Hva kan det så skyldes at så mange som over halvparten klarer seg og blir velfungerende, i motsetning til hva tidligere forskning har vist?

– Disse pasientene har fått tidlig behandling, det er viktig å understreke. Vi vet for eksempel at kognitiv terapi virker bedre når pasienten får tidlig hjelp slik at de irrasjonelle tankene ikke får fotfeste, sier Anne-Kari Torgalsbøen.

Derfor er det viktig å ikke sammenligne disse unge pasientene med eldre schizofrene pasienter, som ikke har fått den samme så tidlig, forskningsbasert behandlingsoppfølging som psykosepasienter får i dag.

Mindre frafall av friske

En annen viktig faktor er lav frafallsprosent.

– Vi har greid å beholde dem som blir bra i vår studie, mens forskere bak andre studier har mistet kontakten med disse personene. Det har sannsynligvis ført til at antallet på helt friske deltakere har blitt underrapportert tidligere, sier hun.

Tett oppfølging av deltakerne har vært en forklaring på at friske har fortsatt i studien, mener Torgalsbøen.

– Vi har fulgt dem opp én gang i året i 10 år, og har en lav frafallsprosent på bare 21 prosent, sier hun.

Tidligere studier har fulgt opp pasientene med mange års mellomrom, og da har kanskje mange som er blitt friske, valgt bort å delta videre.

Dette gir en pekepinn om at tidligere forskningsmetoder kan ha bidratt mer til inntrykket om at prognosen for psykose er dårlig, enn egenskaper hos schizofrenipasientene.

– Denne og andre, nye internasjonale studier viser derimot at schizofrenipasientene har langt større potensial for bedring enn antatt, sier Torgalsbøen.

Hele 10 prosent av de som er fullt restituert etter fire år, bruker ikke lenger medisiner.

Referanse:

A.K. Torgalsbøen mf: Resilience trajectories to full recovery in first-episode schizophrenia. Sammendrag. European Psychiatry, 3. mai 2018. doi: 10.1016/j.eurpsy.2018.04.007. Epub 2018 May 3.