Sosial angst er en kronisk angst for en rekke dagligdagse situasjoner. De fleste utvikler angsten i ungdomstiden.  (Foto: Photographee.eu / Shutterstock / NTB scanpix)
Sosial angst er en kronisk angst for en rekke dagligdagse situasjoner. De fleste utvikler angsten i ungdomstiden. (Foto: Photographee.eu / Shutterstock / NTB scanpix)

Bedre behandling for sosial angst

Sosial angst behandles i dag med antidepressiva eller kognitiv behandling. Det beste er en kombinasjon, viser en ny studie. 

Published

Mange av oss sliter med at det kribler i magen når vi skal snakke for store grupper eller svette håndflater når vi skal møte mange vi ikke kjenner.

Rødming, svette og hjertebank er helt normal sosial nervøsitet.

Det er når frykten for hvordan du blir oppfattet av andre tar overhånd og hemmer livskvaliteten, at det blir en diagnose.

Eksponering og medisiner

Forskere ved Uppsala universitet har gjort en studie som viser at den mest effektive måten å behandle sosial angst på er gjennom å kombinere to ulike behandlingsformer.

Personer med sosial angst forsøker å unngå steder og situasjoner som de tror vil framkalle angsten. En terapiform er å eksponeres for det du synes er skummelt. Såkalt kognitiv terapi skal bryte uheldige handlingsmønstre og øke din innsikt i egne tanker.

En annen vanlig terapi er å gi pasienten såkalt selektiv serotoninreopptakshemmere (SSRI). Medisinene er også  vanlig å bruke ved depresjoner. 

Klar forbedring etter ni uker

Forskerne viser at pasienter som hadde fått en kombinasjon av kognitiv terapi og medisiner ble mye friskere etter ni ukers behandling. 

Forbedringen fortsatte og var enda tydeligere etter 15 måneder. Dette ble målt gjennom laboratorietester.

I tillegg ble pasientene undersøkt med magnetisk resonanstomografi. Her viste det seg at pasientene hadde mindre følelsesmessig aktivitet i den delen av hjernen som er viktig for angst. 

Behandlingen ble sammenliknet med en kontrollgruppe som fikk sukkerpiller og kognitiv terapi.

Mer arv enn antatt

En norsk studie om sosial angst og unnvikende personlighetsforstyrrelse fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at sosial angst er mer arvelig enn tidligere antatt.

– Mens miljøet betyr mest på kort sikt, spiller genene dine en avgjørende rolle på lang sikt, sier Fartein Ask Torvik, forsker ved avdeling for genetikk, miljø og psykisk helse ved FHI.

– Effekten av miljøhendelser, som å bli mobbet eller å miste jobben, er av begrenset varighet. Effekten av de hendelsene som gjør at man får sosial angst på ett tidspunkt går rett og slett over.

Det at sosial angstlidelse tross alt er så lite stabil, kan gi håp for dem som sliter med dette, sier Torvik.

Men langtidsrisikoen, som knyttes til gener, er det vanskeligere å kvitte seg med.

– Hvis man har unnvikende personlighetstrekk, har man høy risiko for å oppleve sosial angst i perioder. Selv om man har hatt en god, trygg oppvekst, kan man oppleve sosial angst. Men har man en arvelig risiko, kan man lære seg å trosse tendensen til unngåelse og vite hva som kan gjøres hvis angsten slår inn.

Det finnes altså god behandling.

En kombinasjon av antidepressiva og kognitiv behandling er i dag allerede ganske vanlig. Nå har altså Uppsala-forskerne studert kombinasjonen og slår fast at den fungerer godt. 

Kilde: 

Malin Gingnell m. fl: Combining escitalopram and cognitive–behavioural therapy for social anxiety disorder: randomised controlled fMRI trial, The British Journal of Psychiatry, juni 2016