I flere dagseminarer ved Gaustad sykehus fortalte tidligere pasienter om hvordan det hadde vært å være under tvang i psykisk helsevern. Det ble utgangspunktet for studier av hva som gir mest opplevd tvang blant unge og voksne pasientene. (Foto: NTB Scanpix)
Unge med spisevegring føler seg mishandlet av tvangsmating
Pasienter som blir tvangsmedisinert eller tvangsmatet opplever mest ydmykelse i psykisk helsevern, viser studie.
Utgangspunktet for studiene var åpne dialogmøter mellom tidligere pasienter under flere dagseminarer ved Gaustad sykehus. Det ble skrevet referater fra møtene, og utsagnene fra 35 personer som hadde vært under tvang i psykisk helsevern ble analysert.
Møtene foregikk mellom 2006 og 2009, og ble arrangert av Rådet for psykisk helse, Landsforeningen for pårørende og to forskere i Tromsø.
Pasientene ga klart uttrykk for at erfaringene deres måtte frem i lyset.
Basert på utsagnene laget Nyttingnes et spørreskjema som han fikk 219 pasienter ved fem ulike behandlingsinstitusjoner til å fylle ut.
I tillegg fylte 96 pasienter ved 10 ungdomspsykiatriske akuttposter ut spørreskjemaet. De plottet inn på en skala graden av opplevd tvang.
Målemetoden som ble utviklet, bruker vurdering av påstander som: Jeg føler meg tvunget, jeg føler meg ydmyket, behandlingsopplegget gjør meg ufri, etc.
Mange pasienter føler seg utsatt for krenkelser og mishandling når de er blitt utsatt for tvang. Det kan bryte ned selvbildet å bli påtvunget behandling som de ikke kunne slippe unna, forteller flere i en ny studie.
Konsentrasjonsleir og kommunisme var også uttrykk som ble brukt av pasienter som hadde veldig negative erfaringer med tvungent psykisk helsevern.
Det kommer frem i flere studier som Olav Nyttingnes har utført, blant unge og voksne pasienter som har fått behandling ved norske psykiatriske sykehus. Denne uken forsvarer han doktorgradsavhandlingen sin i psykiatri ved Akershus universitetssykehus, Ahus.
Voksne og unge opplever tvang ulikt
Når en pasient med en alvorlig psykisk lidelse ikke samtykker i behandling eller ikke er i stand til å samtykke, kan tvangstiltak brukes under visse forutsetninger.
Et kriterium er hvis de er til fare for seg selv eller andre.
Nyttingnes har forsket på hvordan pasientene opplever tvang, hvilke pasientgrupper som opplever det mest og hvilke tvangstiltak de synes er verst.
Det er bare en mindre andel av døgnpasienter som er der på tvangstiltak. Men det er ikke alltid samsvar mellom faktisk bruk av tvang og pasientenes opplevelse av å bli tvunget.
En like stor andel voksne som ungdom opplevde mye tvang, men det var forskjeller mellom diagnoser.
Blant ungdom oppga en tredel av pasientene at de ble utsatt for tvangsbehandling. I denne aldersgruppen er det spiseforstyrrelser som skiller seg negativt ut.
– Det er påfallende at unge og voksne med psykose har så ulike erfaringer når det gjelder tvang i psykiatrien, mener Olav Nyttingnes. Han har utviklet en målemetode som kan avdekke hvor mye tvang pasienter opplever. (Foto: Jarle Nyttingnes)
De opplevde tvang ved behandling og tiltak i betydelig større grad enn ungdom med andre diagnoser.
– Mange av dem oppgir at de reagerte sterkt mot å bli tvangsmatet, sier Olav Nyttingnes til forskning.no.
Ungdom med psykose rapporterte derimot at de var blitt lite utsatt for tvang, og var stort sett i frivillig behandling.
Det var overraskende at ungdommer med psykose opplever lite tvang, mener han.
– Hvis man skal redusere den opplevde tvangen blant ungdom, er det viktigst å gripe fatt i tvang mot spiseforstyrrelser, mener han.
Annonse
Spiseforstyrrelser henger sammen med mer restriktive behandlingsopplegg.
Forskeren fant også ut at ungdom som følte seg mer utsatt for tvang, i større grad enn andre også fungerte dårligere psykososialt og hadde dårlig forhold til foreldrene.
Voksne reagerer på tvangsmedisinering
Blant voksne var bildet ganske annerledes. Her var det særlig dem med psykose-diagnose som opplevde mye tvangsbruk.
– Tvangsmedisinering med antipsykotiske medikamenter er knyttet til høyest opplevd tvang i denne gruppen, sier Nyttingnes.
Avhengig av om pasientene behandles poliklinisk eller på akuttavdeling får pasientene enten sprøyte med depotmedisin som varer for eksempel i 14 dager, eller de tvinges til å ta tabletter mens de ansatte ser på.
En del av disse pasientene synes ikke medisinene virker, eller at de gir mange bivirkninger.
– De opplever at de blir ignorert eller avvist når de tar opp dette med behandlerne, fordi behandlerne oppfatter protestene som sykdomstegn eller at pasientene har manglende selvinnsikt, sier han.
Slik sett er forståelig at pasienter protesterer, mener han.
Han mener det er påfallende at unge og voksne med psykose har så ulike erfaringer, og at dette krever mer forskning.
Annonse
– Er det slik at ungdom behandles på en annen måte, eller er det forskjeller i sykdomsbildet mellom unge og voksne?
Dersom unge med psykose opplever lite tvang på grunn av annen form for behandling, vil det være nyttig å dra lærdom av dette inn i behandlingen av voksne, påpeker han.
Tidligere studier viser at medisiner ikke virker for alle psykiatriske pasienter.
– Det er en kjent sak at antipsykotika ikke virker på alle, sier Nyttingnes.
Det viser en rekke tidligere studier. Opptil halvparten har ikke effekt, ifølge en samlestudie fra 2017.
Les hele denne studien her, i The American Journal of Psychiatry.
– Derfor kan det være viktig at behandlerne lytter til pasienten og kanskje prøver ut nye sorter medikamenter og andre typer tiltak dersom pasientene klager på bivirkninger eller de ikke opplever effekt, sier han.
Riktignok rapporterer hele 30 prosent av voksne som blir tvangsmedisinert, at de opplever lite tvang.
Har selvinnsikt
Det er lett å forestille seg at psykisk syke pasienter reagerer negativt på tvangsbehandling fordi de har liten selvinnsikt i eget sykdomsbilde, altså ikke innser at de er syke og trenger behandling.
Annonse
Men bildet av hvordan pasientene opplever tvang, er mer nyansert enn som så.
– Tvert imot innså mange av pasientene at de var syke eller hadde en krise og trengte hjelp, men de var uenig i behandlingen eller diagnosen de fikk, sier Nyttingnes.
Noen opplevde at de ikke fikk en skikkelig vurdering av om behandlingen virket, og følte seg krenket over at innvendingene deres ble avvist av behandlerne.
– Hva kan gjøres for at pasienter skal oppleve mindre tvang?
– Avdelinger som vil redusere opplevd tvang, kan bruke tvang sjeldnere, bruke mildere former for tvang eller av kortere varighet. Et eksempel er akuttavdelinger som har endret driften og bruker belteseng sjeldnere, sier Nyttingnes.
De fleste av oss reagerer på å bli bestemt over uten å bli hørt eller få en forståelig begrunnelse. Det ser også ut til å gjelde pasienter i psykisk helsevern.
Selv der behandlerne vurderer at tvang er nødvendig, kan opplevelsen mildnes ved å gi pasienten god mulighet til å forstå hensikten bak oppholdet og tiltakene.
– Hvis du ikke får med deg informasjonen er det vanskelig for deg som pasient å vurdere om det er forholdsmessige tiltak, forklarer Nyttingnes.
Kanskje kan akuttavdelinger for voksne i tillegg lære av hvordan akuttavdelinger for ungdom behandler pasienter med psykose, sier han.
Metoden kan redusere følelsen av tvang
Målemetoden han har utviklet, blir nå brukt i et prosjekt i Vestre Viken helseforetak.
Annonse
– Det er veldig morsomt, og vi håper den kan tas i bruk i flere deler av landet som et hjelpemiddel til å kartlegge i hvor stor grad pasientene føler seg utsatt for mye tvang, sier han.
Målet er å redusere følelsen av tvang blant pasientene.
Behandling skal være forholdsmessig
Det er et viktig prinsipp i psykisk helsevern at tiltakene skal være forholdsmessige, det vil si ikke mer inngripende enn det som er nødvendig ut fra pasientens tilstand. I tillegg skal pasientene få komme til orde, selv når de trenger tvangsbehandling.
Pasientene skal ha rett til å uttale seg, også i tilfeller der ansatte beslutter at friheten skal innskrenkes.
– Dette gjelder selv om det uansett blir fattet tvangstiltak. Det er viktig å ha respekt for dette, sier Nyttingnes.
Referanse:
Olav Nyttingnes: Patient`s Experience of Coercion in Mental Health Care. Disputas Akershus universitetssykehus, 4. mai 2018.
