Hvordan vil et tannlegekontor se ut i år 2100? Når gamle tenner råtner på rot, da vil vel tannlegen sette nanorobotene i sving og bygge nye tenner?

Hva slags avanserte verktøy vil framtidas tannlege ha til disposisjon?

- Tannbørste og tanntråd, sier Håvard Haugen.

Han er forsker ved avdeling for biomaterialer ved Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Oslo. Han har trolig sett det meste av unnlatelsessynder som får plass mellom to gummer.

Nå stiller han opp sammen med to kolleger for å tenke høyt: Hva er det neste innen tannbehandling, og hva kan vi skimte bak fjerne framtidsblåner?

Tenner i 100

Og så skulle det altså begynne med den samme, gamle leksa: Puss tennene dine!

- Hvis du har en god tannhygiene og er flink til å stå på, så kan du ha tennene til du blir 100 år, sier Petter Lyngstadaas. Han er leder for avdelingen der Haugen arbeider, og forskningsdekan ved fakultetet.

- Det er ingen fiks løsning som ordner alt, selv i år 2100, bekrefter Haugen.

Sandslipte stumper

Men haster det ikke å finne nye løsninger? Vi stapper i oss sukker og andre usunne saker, og har vel aldri hatt større trusler mot tannhelsa enn nå?

- Det er viktig å få fram at tannstellet i dag er mye bedre enn før i tida, kontrer Lyngstadaas.

- I middelalderen hadde folk dårlige tenner alt i 25- til 30-årsalderen. Gamle funn viser nedslitte tannsett. Kornet ble malt i grove møllesteiner, så det var mye sand i kornet, forteller han videre.

Behandlingseksplosjon

Den gangen var det altså ikke sukker og bakterier som tærte mest på tennene, men sand og slitasje. Siden 1970-tallet har bedre tannhygiene og fluor økt levealderen til tennene våre kraftig.

- Før så du gebiss i tannglass på nattbordet i gamlehjemmene. I dag har nesten alle sine egne tenner, forteller Haugen.

- Dette har ført til en behandlingseksplosjon i den vestlige verden. Folk forventer å ha tennene sine veldig lenge. Ingen vil lenger gå med løse tannproteser, sier Lyngstadaas.

Gebisset er altså i ferd med å havne i skuffen for godt. Hva kommer isteden?  Implantater.

Pionerer

Et implantat er langt fra den kunstig dyrkede framtidstanna jeg drømmer om. Implantatet består av en skrue som festes ned i kjeven.

Til skruen festes en kunstig tann av keramiske stoffer. Med flere skruer kan rader av kunstige tenner settes inn.

Men implantater har en stor fordel framfor mine nanodyrkede drømmetenner: De finnes.

Implantater er standard tannbehandling i dag.  Men Institutt for klinisk odontologi har vært pionerer i å utvikle denne teknologien videre for pasienter der festet i kjeven er dårlig.

- Kanskje har de fått strålebehandling, eller kanskje er kjeven skadd, sier Haugen.  - Da må vi bygge den opp før vi fester skruen.

Bygger bein

Det gjør Haugen og kollegene hans ved å dyrke nye beinceller på et porøst rammeverk eller vekststativ av titandioksid som festes i kjeven.

- Vi vet ennå ikke hvorfor titandioksid fungerer så bra, men beincellene liker det materialet spesielt godt sammenliknet med andre materialer.

- De kryper inn i porene i stativet, og spenner seg ut til de har dekket hele overflaten og dannet nytt bein, forteller Haugen.

Ingen andre i verden har laget stativer som tåler så stor belastning som her på Institutt for klinisk odontologi. Nå arbeider også forskerne med å gjøre festet enda bedre.

Én metode som er rett rundt hjørnet, går ut på å feste biomolekyler på overflaten av implantatet.

- Disse biomolekylene vil føre til ekstra beinvekst rundt implantatet, forklarer Haugen.

Fjærende oppheng

En - null til implantatet. Og hvis implantater blir stadig bedre, hvorfor ikke likegodt kvitte seg med de brysomme ekte tennene?

- Våre ekte tenner er festet på en mye mer elegant måte. De er festet med ligamenter, et oppheng med tråder av bindevev, forteller Lyngstadaas.

- De fungerer som et fjærende oppheng. Hvis du overbelaster tanna, gjør det vondt og blør litt når opphenget blir skadet.

- Men skaden reparerer seg selv. Hvis du overbelaster et kunstig implantat, så knekker enten implantatet eller kjeven, sier han.

Det forskerne håper å få til, er en slags hellig gral for implantater: en kunstig tann med kunstig, fjærende oppheng, altså kunstige ligamentfester.

-Du kan ta celler fra pasienten og dyrke på overflaten av implantatet. Når du setter det inn, vil de vokse til ligamenter, sier Lyngstadaas.

Implantat kan løsne

Implantatene vil altså ligne mer og mer på ekte tenner. Kanskje trenger vi ikke drømmen om dyrkede nanotenner likevel?

- Det beste implantatet vi har i dag, er tanna du er født med, understreker Lyngstadaas.

Etter få år kan det oppstå problemer med implantatene, særlig hvis tannhygienen har vært dårlig.

- Du kan miste beinfestet. Det er det samme problemet som ved tannkjøttbetennelse rundt ekte tenner, sier Anders Verket.

Han er stipendiat og spesialistkandidat i periodonti, altså læren om tannkjøttsykdommer.

- Hvis bakterieinfeksjonen blir stående, vil tanna eller implantatet bli løsere og løsere, omtrent som en spiker som ikke er banket ordentlig inn i treverket, forteller Verket.

Den enkleste måten å fjerne de skadelige bakteriene på, er å fjerne maten deres. Med andre ord: puss tennene!

Med virus mot bakterier

Vi er tilbake til utgangspunktet. Men selv uten de vindunderlige dyrkede nanotennene, har ikke framtida noen lettvintløsninger i vente for oss?

- Én mulighet er å gi de kunstige implantatene en overflate der bakterier ikke så lett kan feste seg, sier Verket.

- Det er også gjort forsøk på å erstatte skadelige bakterier med uskadelige, men fram til nå har slike metoder virket dårlig i munnhulen, kan han fortelle.

I framtida kan likevel genteknologi gi metoden en ny sjanse. Det er mulig å infisere munnbakteriene med genmanipulerte virus. Virusene vil endre arvestoffet i munnbakteriene, slik at de kanskje kan uskadeliggjøres.

Tennene en del av kroppen

De tre forskerne håper også at skillet mellom tannhelse og kroppshelse vil oppheves i framtida.

- Hvis du har betennelse rundt alle tennene, tilsvarer det et åpent sår på størrelse med en håndflate, forteller Lyngstadaas.

Et så stort sår er en innfallsport for bakterier. De kan invadere blodbanen og lage stive hjerteklaffer og fortetninger i blodkar. 

Tannkjøttbetennelser etter dårlig munnhygiene kan også følges av diabetes og benskjørhet.

Motsatt kan medisiner for sykdommer i andre deler av kroppen gi munntørrhet og dermed tannkjøttbetennelse.

- Man blir mer og mer klar over at munnhulen er den første delen av fordøyelseskanalen, og at helsen der henger sammen med helsen i resten av kroppen, oppsummerer  Lyngstadaas.

Han håper derfor at tannhelsa i framtida kommer bedre inn under det offentlige helsevesenet.

Intelligente plomber og børster

Det har også vært sagt at munnhulen er kroppens speil. Ser du inn i munnhulen, på slimhinner og tenner, så kan du tidlig se symptomer på noen sykdommer i resten av kroppen.

I framtida vil ny elektronikk gjøre munnhulen til et framtidslaboratorium for diagnostikk.

- Vi kan tenke oss biosensorer i fyllingene som måler blodtrykk, blodsukker, insulin, feber og hva slags næringsstoffer det er i maten du spiser, sier Lyngstadaas.

- Eller tannbørster som måler bakteriemengder, blod eller nedbrytingsprodukter fra tennene, og forteller deg at du har et problem, og bør komme deg til tannlegen, supplerer Haugen.

Krone mens De venter

- Et annet framskritt er å scanne tennen tredimensjonalt med laser, forteller Lyngstadaas.

- Istedenfor å ta et fysisk avtrykk til en tannkrone, kan 3D-filen sendes til laboratoriet. Om ikke lenge kan en ny krone freses ut og tilpasses på tannlegekontoret mens du venter.

Seks års ventetid

Men kan vi en dag få oss nydyrkede tenner når de gamle er utslitte?

- Noen dyr har livslang tannvekst, for eksempel mus og haier, sier Lyngstadaas tankefullt.

- Men det største hinderet er trolig at det tar for lang tid. Naturen bruker rundt seks år på å lage en menneskelig tann, og vi klarer neppe å framskynde en prosess som evolusjonen har brukt hundrer av millioner av år på å perfeksjonere. Hvem vil vente i seks år på nye tenner?

Risikabelt

Men sett nå at noen vil vente så lenge, er det i overhodet mulig å få til?

- Tannemaljen lages av en type celler som kalles ameloblaster. De dør når tanna er ferdig, untatt i noen få tilfeller.

- Slike gjenlevende ameloblaster kan bli ondartede kreftceller. Dette er jo den store risikoen ved kunstig celledyrking i kroppen, at prosessen kommer ut av kontroll, sier Lyngstadaas.

Tannklipp

- Istedenfor nye tenner kunne du kanskje få tenner som vokser hele tiden, foreslår Lyngstadaas.

- Musen har slike tenner. Problemet er at de må slipes hele tiden for ikke å bli for lange. Hvis ikke en mus får gnage på saltstein og mister motstående tenner som gnisser imot, blir tennene så lange at den dør.

- På den andre siden kan jo vi tannleger hjelpe til med tannklipp, foreslår han hjelpsomt. - Dette kan jo bli de rene frisørtilstander.

Lenker:

Nettsidene til Avdeling for biomaterialer ved Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Oslo

Nettside om vekststativ for beinvekst, fra samme sted