Kolesterol finnes i fettpartikler og har et skall av proteiner som kan transportere fettpartikkelen rundt i blodbanene. (Foto: Juan Gaertner / Shutterstock / NTB scanpix)
Ny studie sår tvil om utbredt kolesterolmyte
Det er antagelig ikke en direkte sammenheng mellom en bestemt type kolesterol og blodpropp i hjernen, noe man tidligere har trodd.
LeaPilsborgJOURNALIST, VIDENSKAB.DK
Hvis man klikker seg inn på en av de utallige helsenettsidene, får man inntrykk av at for mye av den «usunne kolesterolen», LDL-kolesterol, gir høyere risiko for blodpropp. En blodpropp i hjernen kalles også hjerneslag.
Men denne sammenhengen er antagelig en myte. En ny studie finner nemlig ingen direkte sammenheng mellom LDL-kolesterol og slag, basert på helseinformasjon om 106 000 dansker.
En uavhengig forsker påpeker at resultatene ikke gjør at pasientene kan føle seg trygge.
Høyt LDL-kolesterol gir nemlig risiko for blodpropp i hjertet.
Feilaktig sammenheng
Forskerne har altså funnet ut at det ikke er noen direkte sammenheng mellom høyt LDL-kolesterol og faren for blodpropp i hjernen.
Forvirringen er knyttet til en type medisiner som kalles statiner, som gis ved høyt LDL-kolesterol.
Det reduserer risikoen for blodpropp både i hjertet og i hjernen, forklarer medisinstudent Sabina Beheshti, som er en av forskerne som står bak studien.
– Man har trodd at statiner ikke gjør noe annet enn å senke kolesterolnivået i blodet. Det har vist seg at medisinene reduserer risikoen for blodpropp i hjertet og i hjernen, og derfor har man antatt at det var en sammenheng mellom LDL-kolesterol og blodpropp i hjernen, sier hun.
LDL – det usunne kolesterolet
Kolesterol finnes i en fettpartikkel med et proteinskall som kan transportere fettpartikkelen rundt i blodet. LDL: Lavdensitetlipoprotein. Lavdensitet betyr lav tetthet, og lipoprotein er den typen protein som ligger i et skall rundt kolesterolpartikkelen. LDL-kolesterol kalles også det «usunne kolesterolet» fordi det har tendens til å avleire seg på innsiden av blodårene.
Statiner senker imidlertid også nivået av vanlig fett i blodet – såkalte triglyserider, forklarer Børge Nordestgaard, som er professor i klinisk medisin ved Herlev og Gentofte Hospital og Københavns Universitet.
Han er også en av forskerne bak den nye studien som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Circulation.
– Vanlig fett i blodet øker risikoen for blodpropp i hjernen. Men det trenger ikke ha noe med kolesterolnivået å gjøre, utdyper han.
Andre typer kolesterol kan fortsatt gi hjerneslag
Forskerne har sett på både personer med arvelig høyt LDL-kolesterol og personer der tilstanden ikke er genetisk.
Men det finnes mange typer kolesterol, og noen av dem øker risikoen for blodpropp i hjernen, forklarer Nordestgaard.
– Det finnes for eksempel noe som kalles restpartikkelkolesterol. Disse partiklene, som også inneholder vanlig fett og er mye større enn LDL-partiklene, gir like høy risiko for blodpropp i hjernen som i hjertet, sier han.
Kolesterol og vanlig fett finnes i partikler i blodet og har et skall av proteiner. Noen er små og noen er store, og restpartikkelkolesterol er en av de store, som kan gi blodpropp i hjernen.
Informasjon om over 106 000 dansker
Den nye studien bygger på en befolkningsstudie der helseinformasjon fra 106 412 personer ble brukt. Informasjonen stammer fra den såkalte Herlev-Østerbro-studien. Siden 2003 har folk rundt København blitt tilbudt en helseundersøkelse, der de samtidig kan gi informasjon om seg selv til forskning. Siden har forskerne fulgt disse personene gjennom pasientregistre og dødsårsaksregistre. Hver gang en av personene har besøkt sykehuset, har det blitt registrert. Ut fra denne informasjonen har forskerne kunnet vise at det ikke er direkte sammenheng mellom blodpropp i hjernen og høyt LDL-kolesterol.
Kilde: Børge Nordestgaard
Vil du vite mer om hvordan høyt kolesterol kan gi blodpropp i hjertet? Da kan du lese faktaboksen i bunnen av artikkelen.
Annonse
Risikoen er indirekte
– Pasientene som har høyt LDL-kolesterol, trenger ikke være redde for å få hjerneslag, forteller Sabina Beheshti.
Men dette er komplisert, mener Simon Glerup, som er førsteamanuensis ved Institut for Biomedicin ved Aarhus Universitet i Danmark. Han har ikke deltatt i studien selv, men har lest den vitenskapelige artikkelen.
– Studien er godt gjennomført og er basert på et stort antall mennesker. De som har høyt LDL-kolesterol, bør vite at risikoen for hjertesykdom også innebærer risiko for slag, sier Glerup.
Det er forskerne som står bak studien, enige i. De understreker at risikoen er indirekte.
– Høyt LDL-kolesterol i kroppen øker risikoen for hjertesykdommer, for eksempel blodpropp i hjertet. Hvis hjertet får problemer, kan det føre til blodpropp i hjernen. Men vi har ikke funnet en direkte sammenheng, sier Sabina Beheshti.
De nye resultatene er dermed ikke noen grunn til å slutte å ta medisinene.
Det usunne kolesterolet kan sette seg fast i veggene til blodårene og skape blodpropp. (Illustrasjon: Shutterstock/videnskab.dk)
Kolesterol kan gi blodpropp fordi vi mennesker ikke har enzymer som kan bryte det ned. Enzymer er en type protein som finnes i alle kroppens celler og er viktige for at kroppen kan fungere. Vi kan kvitte oss med kolesterol via leveren, slik at det skilles ut i tarmen. Men hvis vi har for mye kolesterol i kroppen, klarer ikke leveren å holde følge, og det hoper seg opp i kroppen. – Når disse kolesterolpartiklene suser rundt i blodet, vil noen trenge seg inn i veggene til blodårene. Partiklene er så store at de blir fanget i veggen, og da vil makrofagene, som er kroppens renovasjonsarbeidere, prøve å fjerne dem, forklarer Børge Nordestgaard. Men makrofagene klarer ikke bryte dem ned, og når de har spist for mye, dør de. Da kommer det flere makrofager, men de lider samme skjebne. – Til slutt er det et område i veggen som består av kolesterol og døde makrofager. Det gjør karveggen ustabilt, og den kan sprekke. Det er slik en blodpropp oppstår, sier Nordestgaard. Vi kan få blodpropp flere steder i kroppen, men en av grunnene til at det ofte skjer ved hjertet, er at blodårene er mindre her enn andre steder i kroppen. Det skal mindre til før kolesterol og døde makrofager ødelegger området.
