Blodpropp i hjernen kan gi hjerneskader og handikap hvis det ikke behandles raskt. (Foto: Dansk Stroke Center)
Flere blodpropper i hjernen kan nå behandles
Flere kan nå bli friske etter en blodpropp i hjernen, viser stor europeisk studie av ny behandlingsmetode.
Blodpropp i hjernen
Blodpropp i hjernen eller hjerneblødning kalles kalles hjerneslag.
I 85 prosent av tilfellene er det en blodpropp og i 15 prosent er det en hjerneblødning. Trombolyse kan ikke brukes som behandling ved en hjerneblødning.
Man anslår at omkring 12 000 personer i året rammes av slag i Danmark.
Åreforkalking er typisk årsaken til slagtilfeller.
Kilde: netdoktor.dk og Claus Ziegler Simonsen, Aarhus Universitetshospital
CT-skanning kan ikke brukes ved «wake up-strokes»
De fleste stedene bruker man i dag en såkalt CT-skanning (røntgenskanning) til å undersøke pasienter med slag.
CT-skanningen kan avgjøre om det er snakk om en blodpropp eller en hjerneblødning.
Men CT-skanningen kan ikke avgjøre når blodpropp er inntruffet. Ikke før det er for sent.
Det kan derimot en MR-skanning (magnetisk resonansskanning), og derfor anbefaler forskerne bak studien å bruke det.
En blodpropp i hjernen kan gi hjerneskader og alvorlige handikap.
Men med en ny metode vil leger fremover kunne hjelpe flere.
– Det er en gledelig nyhet, for vi kan hjelpe mange pasienter. Hvis de får behandlingen, får de færre handikap, sier overlege Claus Ziegler Simonsen fra Aarhus Universitetshospital, som er medforfatter på den nye studien.
Den er nettopp publisert i tidsskriftet New England Journal of Medicine.
Problemet er tidsbestemmelsen
Den nye metoden retter seg mot de pasientene som får en blodpropp i hjernen, men der tidspunktet for blodproppen er ukjent. Det gjelder for om lag 20 prosent av alle blodproppasienter – mange av dem er såkalte wake up-strokes, der pasienten våkner etter en blodpropp som kom mens de sov.
Blodpropp i hjernen kan i dag behandles veldig effektivt med trombolyse, altså blodfortynnende medisiner.
– Trombolyse er en god og effektiv behandling av blodpropp i hjernen. Men problemet er at den må gis innen 4,5 timer. Den vanligste årsaken til å ikke gi den er at pasientene er utenfor det vinduet, sier Simonsen.
Hvis en blodpropp har kommet mens pasienten sov, kan man ikke være sikker på når det har skjedd, og man vil derfor ikke bruke denne behandlingen.
4,5 timer etter at blodproppen har inntruffet, er det nemlig ingen effekt av trombolysen, men det er fortsatt bivirkninger, forklarer Simonsen.
Forskere mener faktisk at risikoen for blødninger stiger jo lengre tid som går. Men innen de første 4,5 timene veies det opp av de gode effektene av medisinen, sier han.
MR-skanning kan avsløre tidspunktet
Tidsbestemmelsen av blodpropp er altså problemet.
– Det problemet har vi løst ved en akutt MR-skanning, som med rimelig sikkerhet kan tidsbestemme blodpropp, sier Simonsen.
Med en MR-skanning dannes det bilder av pasientens hjerne.
MR-skanningen gir to målinger – altså to forskjellige bilder av hjernen. Hvis blodpropp har oppstått innen 4,5 time, vil legene bare kunne se tegn på blodpropp på det ene bildet. Derfor kan legene vurdere om de vil bruke trombolyse.
Og forskerne mener at omkring en tredjedel av de såkalte «wake up-strokes» kan behandles med trombolyse.
Forsker: «Det er veldig, veldig spennende»
Resultatene i studien er spennende, mener en forsker vi har snakket med.
– Tatt i betraktning hvor mange pasienter det gjelder, og at det er viktig å behandle raskt, så er det veldig, veldig spennende, sier Andrew Stevenson, forsker ved Institut for Medicin og Sundhedsteknologi ved Aalborg universitet. Han har ikke bidratt i studien.
Studien er resultatet av et stort forskningsprosjekt foretatt på tvers av en rekke universiteter og sykehus i flere europeiske land, blant annet flere universiteter i Danmark. Forskningsprosjektet er støttet av EU.
– Det er et stort forsøk med mange sentre involvert, og det er noe som kan implementeres mange steder, legger Stevenson til.
Hva betyr det for fremtidig behandling?
Claus Ziegler Simonsen mener den nye studien er så viktig at legenes retningslinjer bør endres.
– Det gjelder 20 prosent av alle blodpropp-tilfeller, så det kan endre måten vi behandler pasienter på, sier Simonsen.
– Det som bør skje nå, er at de pasientene kan få en MR-skanning.
Ifølge Simonsen bør det foretas en MR-skanning når tidspunktet for blodpropp ikke er kjent.
Det gjør man allerede ved Aarhus Universitetshospital, og ifølge Simonsen kan det tas i bruk på flere av de store sykehusene.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
