– Folk føler seg som fisker på land uten nesespray, altså. De føler at livet ramler sammen når de blir så tette i nesen, sier forsker. (Foto: Shutterstock)
– Folk føler seg som fisker på land uten nesespray, altså. De føler at livet ramler sammen når de blir så tette i nesen, sier forsker. (Foto: Shutterstock)

Vi sprayer oss i nesa som aldri før

Salget av nesespray er rekordhøyt i Norge. Flere hundre tusen kan være avhengige, anslår forsker.

Publisert

Nesespray er nå det nest mest kjøpte legemiddelet i norske dagligvarebutikkene etter Paracetamol.

De første seks månedene i år ble det solgt 3,4 millioner nesesprayer. Dette er en økning på 7 prosent sammenliknet med samme periode i fjor, ifølge ny statistikk fra Folkehelseinstituttet.

To av tre kjøper legemiddelet i butikk. Det er dette salget som først og fremst har økt de siste årene.

Blir desperate

Sverre Karmhus Steinsvåg , avdelingsleder for Øre-nese-hals-avdelingen ved Sørlandet sykehus og professor II ved Universitetet i Bergen, har forsket på hvordan konserveringsmidlene i nesespray virker på slimhinnene.

Folk som er avhengige, blir desperate hvis de får spraye seg, sa han til forskning.no i 2016.

– Folk føler seg som fisker på land uten nesespray, altså. De føler at livet ramler sammen når de blir så tette i nesen. De har som regel brukt denne typen nesespray i måneder eller år.

Steinsvåg sa til TV2 i fjor at man bør vurdere å reseptbelegge vanlige nesesprayer. Han sammenlignet slik spray med tobakk når det gjelder avhengighet.

Virkestoffene xylometazolin og oxymetazolin får blodårene i neseslimhinnen til å trekke seg sammen og dermed åpne for fri pust.

Nesespray mot tett nese bør ikke brukes i mer enn ti dager sammenhengende. Men mange fristes til å spraye nesen litt ekstra lenge, på tross av hva du får beskjed om i pakningsvedlegget. Da kan virkestoffene gi betennelse som gjør slimhinnen hoven – og enda mer hoven enn den var i utgangspunktet.

– Da blir pasienten tett i stedet for åpen. Konserveringsmiddelet benzalkoniomklorid forsterker den negative effekten fordi den ødelegger flimmerhårene i neseslimhinnen, sa Steinsvåg til forskning.no.

Også mer salg av allergimedisin

I motsetning til nesespray er det ikke så mange som kjøper allergimedisin i butikken.

Reseptfritt salg av allergitabletter utgjør kun 10 prosent av det totale antall doser som blir brukt mot allergi her i landet. Men også salget av allergimedisin økte noe i første halvdel av 2019.

Folkehelseinstituttet tror at det økte salget av nesespray og allergimedisiner kan forklares i at årets pollensesong startet tidlig i år og var kraftig. Slimhinneavsvellende nesespray til behandling av tett nese ved forkjølelse og akutt bronkitt er ikke anbefalt behandling mot tett nese som skyldes allergi.

En pakke Paracetamol per innbygger

Paracetamol er det mest omsatte reseptfrie legemidlet, målt i antall pakninger. Også det reseptfrie salget av dette legemidlet har økt litt.

Totalt ble det solgt i underkant av 4,8 millioner reseptfrie pakninger de første seks månedene i 2019. Det tilsvarer i underkant av én reseptfri pakning (20 tabletter) per innbygger.

Totalsalget av paracetamol, reseptfritt og reseptpliktig, er mer enn fordoblet siden 1999.

En pille mot alt som er ille

Siv Skarstein, forsker ved OsloMet har tatt en doktorgrad på ungdom og bruken av reseptfrie smertestillende midler. Denne skrev forskning.no om i fjor.

Stadig flere ungdommer sliter med smerter, sier Skarstein. Mange av dem er storforbrukere av reseptfrie smertestillende midler. Mange har et inntak av paracetamol daglig eller flere ganger per uke over mer enn fire uker, uten at det foreligger en konkret sykdomstilstand eller akutt skade.

Hun er bekymret for at det har blitt en kultur blant ungdom å ta en pille for alt som er ille. Spesielt på grunn av at medisinbruken etableres tidlig i tenårene.