1 -2 prosent av befolkningen lider av hodepine som er forårsaket av at de bruker for mye smertestillende medisiner.

Behandlingen for denne typen hodepine er å få pasienten til å slutte å bruke medisinene. Men det er ikke alltid så lett.

En ny studie viser at rundt halvparten av disse pasientene nemlig er avhengige av medisinene de bruker.

Vil ikke stemple pasientene

– Poenget vårt er ikke å sette merkelappen «avhengig» på disse pasientene. En del miljøer mener det er viktig nettopp å unngå dette stempelet, for å unngå å stigmatisere pasientene. Men hvis åpenhet rundt avhengigheten hjelper oss med å finne fram til en konstruktiv behandling, er gevinsten så stor at vi ikke kan la det være, sier professor Christofer Lundqvist, overlege ved nevrologisk avdeling, Akershus universitetssykehus, og hovedforskeren bak den nye studien.

Lundqvist jobber selv med de som har størst problemer med medikamentoverforbrukshodepine.

– Vi ser at veldig mange mister kontrollen over medikamentene. De tar tabletter forebyggende for å unngå hodepine, eller de tar for mye medikamenter når de har hodepine. Dersom man tar medikamenter mer enn 15 dager i måneden, kan hodepinen bli forverret istedenfor forbedret – da har de medikamentoverforbrukshodepine, såkalt MOH, sier Lundqvist.

Sterkere medisiner ga mer avhengighet

I studien deltok 60 pasienter som hadde fått diagnosen MOH. Det var også 15 pasienter med kronisk hodepine uten overforbruk av medisiner med i studien, og 25 friske kontrollpersoner.

Forskerne fant ut at halvparten av pasientene med MOH var avhengige av medisinene de tok.

– Ved hjelp av et scoringsverktøy for å vurdere avhengighet, fant vi ut av rundt 50 prosent led av avhengighet. Vi så også at 62 prosent av MOH-pasientene brukte vanlige smertestillende som ibuprofen og paracetamol, mens 38 prosent brukte sentralstimulerende smertestillende som opiater og kodein, forteller Lundqvist.

De som brukte disse sterkere medikamentene, scoret også høyere på skalaen over avhengighet.

Det er overforbruk av vanlige smertestillende som paracet som er problemet for de fleste MOH-pasientene i befolkningen, forteller Lundqvist.

– De er ikke nødvendigvis så fysisk avhengige, de får ikke abstinenser dersom de ikke tar medikamentet. Men det å bli bedre av hodepinen når man tar paracet, kan oppleves som en belønning og eufori, som skaper avhengighet, sier Lundqvist.

Fem spørsmål avdekte problemet

En tidligere studie fra samme forskergruppe har sett på hvordan man kan hjelpe disse pasientene.

Pasientene fikk behandling av fastlegen sin, prinsippene var hentet fra behandling av pasienter med alkohol- eller narkotikaavhengighet. Modellen kalles Brief intervention.

Les også

Danske forskere advarer mot Voltarol og Voltaren

Forskning.no har tidligere skrevet om tidlige resultater fra denne studien.

Fastlegen fikk et spørreskjema med fem spørsmål som skulle avdekke om pasientene brukte for mye medikamenter.

– Fastlegene viste pasienten at vedkommende hadde scoret høyt på symptomer på MOH, og forklarte at medikamentene trolig var årsaken til eller forverret hodepinen pasienten opplevde. Ganske mange bestemte seg for å slutte når de forsto sammenhengen, sier Lundqvist.

Rundt 70 prosent av pasientene som fikk denne hjelpen av fastlegen sin klarte å slutte.

Et nytt tankesett

Fastlegen hjalp pasienten med å finne andre alternativer enn tabletter for å dempe smerten.

– Legen forklarte at hodepinen kunne bli verre i noen dager etter at de hadde sluttet, før den ble bedre igjen – dette er viktig informasjon for å holde motivasjonen oppe, sier Lundqvist.

Les også

Bruk av ibuprofen tas opp på europeisk nivå

Fastlegene kunne bidra med informasjon, støtte i form av en ekstra samtale eller en sykmelding i avvenningsperioden. Mange ble mye bedre av hodepinen når de sluttet.

– Folk som hadde hatt hodepine i ti år tok kontakt og takket oss for å ha hjulpet dem til et liv uten hodepine, sier Lundqvist.

Pasienter som hadde høy grad av avhengighet eller brukte sterke medisiner lyktes i mindre grad med å slutte.

- For de som er mest avhengige kan det være nødvendig å henvise til en hodepineklinikk eller nevrolog som er spesialist innen hodepine, sier Lundqvist.

Stigmatiserende

Professor Knut Hagen ved Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine ved St. Olavs hospital sier at det er ganske naturlig at mange av disse pasientene blir avhengige av medisinene.

– Det finnes nok to grupper MOH-pasienter. Det er de som ikke er klar over at de får hodepine av å bruke smertestillende medikamenter hyppig, og så er det de som vet om det, men ikke klarer å la være. Det er nok i denne siste gruppen man finner de fleste som er avhengige, sier Hagen.

Han har forståelse for at det oppleves stigmatiserende å bli kategorisert som avhengig.

– Disse pasientene føler seg ikke som narkomane, og vil ikke ønske å få stempelet avhengig. Det er viktig at legene sørger for å bygge opp en god allianse med pasienten, er positive til at dette skal gå fint, og kanskje ikke legger for mye vekt på avhengigheten i dialogen, sier Hagen.

Aha-opplevelse

Han er kjent med behandlingsprinsippene som fastlegene har brukt i den tidligere studien fra forskningsmiljøet.

– Disse fem spørsmålene ligner veldig på det som brukes for å kartlegge andre avhengigheter. Det er et fint instrument for å kartlegge situasjonen, og for å forklare pasienten at det kan hjelpe å bruke mindre smertestillende, sier Hagen.

Spesialisthelsetjenesten mottar de som ikke kan hjelpes av fastlegene.

– Hos oss må pasientene føre hodepinedagbok. Mange blir forskrekket når de ser hvor mye smertestillende de bruker. Vi klarer å hjelpe rundt tre av fire pasienter som henvender seg til oss, sier Hagen.

Nå jobber kompetansetjenesten for at flere fastleger skal bruke kartleggingsverktøyet Brief intervention.

– Vi håper at Norsk elektronisk legehåndbok vil ta det inn, da vil flere fastleger bli klar over at det eksisterer, sier Hagen.

– Stort problem for mange

Roar Dyrkorn, spesialist innen klinisk farmakologi og allmennmedisin ved St. Olavs hospital, påpeker at studien omtaler et viktig og stort problem for mange.

– 1-2 prosent befolkningen utgjør jo ca 50 000 – 100 000 personer, påpeker Dyrkorn.

Han sier det kan være vanskelig å fange opp de som bruker store mengder medisiner som paracetamol og ibuprofen.

– Disse medisinene kan jo kjøpes på bensinstasjoner og dagligvarebutikker, uten resept. Likevel vil jeg tro at de som er sterkt plaget av hodepine tar opp problemet med fastlegen sin, sier Dyrkorn.

Han tror at de fleste med MOH ikke tenker på at de oppfyller kravene til avhengighet.

– Fastlegen bør nok være diplomatisk i måten man tar opp dette på, og gjerne heller begrunne sannsynligheten for overforbruk med antall dager hodepine og mengde medisiner som er brukt. Fastlegen kan også be pasientene sine føre hodepinedagbok over smerter og forbruk av medisiner, sier Dyrkorn.

Innfører modellen i Danmark

Dansk hovedpinecenter ved Rigshospitalet er i gang med å innføre den norske modellen der man stiller fem spørsmål til pasienten for å kartlegge medikamentoverforbruket.

– Vi gjør det først i andrelinjetjenesten, blant privatpraktiserende nevrologer. Senere i 2019 skal vi innføre det blant allmennleger i Danmark. Vi følger opp hvordan det går gjennom en studie, sier Louise Ninett Carlsen, lege og PhD-student ved Dansk hodepinecenter.

Prosjektet er et samarbeid med det danske Nationale Videncenter for Hovedpine.

Carlsen sier det er et mål at behandlingen av de fleste pasienter med MOH skal bli behandlet godt og effektivt av fastlegene.

– Hvis pasientene har et betydelig overforbruk, for eksempel med daglig inntak av opioider, betraktes som en komplisert MOH. Det betyr at pasientene har behov for ekstra støtte og tettere oppfølging under og etter at de slutter med medisinene, sier Carlsen.

Referanse: C. Lundquist m.fl: Severity of Analgesic Dependence and Medication-overuse Headache, Journal of Addiction Medicin, januar 2019