Vi vet ikke hvor mange i Norge som er avhengige av nesespray med xylometazolin eller oksymetazolin. Det legene opplever, er at avhengighet er et stort problem, og at misbrukerne i verste fall bruker sprayene annenhver time i årevis. (Foto: Trond Solberg, VG / NTB Scanpix)
Vi vet ikke hvor mange i Norge som er avhengige av nesespray med xylometazolin eller oksymetazolin. Det legene opplever, er at avhengighet er et stort problem, og at misbrukerne i verste fall bruker sprayene annenhver time i årevis. (Foto: Trond Solberg, VG / NTB Scanpix)

Slik blir du kvitt nesespray-avhengigheten

Flere hundre tusen mennesker i Norge kan være avhengig av nesespray, anslår forsker. Hvis du klarer å slutte, bør du aldri bruke slik nesespray igjen, advarer en annen.

Publisert

Hvis du ikke har vært avhengig av den typen nesespray vi her snakker om, som Otrivin, Zymelin eller Rhinox, vet du antakelig ikke hva det vil si å være tett i nesen. Sånn ordentlig tett. Sånn at du høres ut som Langbein med dykkermaske.

Helt til du gir nesens indre en dusj med den oppklarende eliksiren. Der inne er slimhinnene nemlig hovne fordi du har brukt slik nesespray – for lenge.

Sverre Karmhus Steinsvåg er avdelingsleder for Øre-Nese-Hals-avdelingen på Sørlandet sykehus og professor II ved Universitetet i Bergen. I jobben sin som lege ser han avhengigheten av nesespray på nært hold.

Han har selv forsket på hvordan konserveringsmidlene i nesespray virker på slimhinnene. Folk som er avhengige, blir desperate hvis de ikke får spraye seg, opplever Steinsvåg.

– Vi ser en del av dette, og det folk sier er at de ikke klarer å puste, de klarer ikke å konsentrere seg om jobben, og de får ikke sove.

Sverre Karmhus Steinsvåg ser at pasientene hans plages mye i perioden når de slutter med nesespray. (Foto: Irene Svozilik, Sørlandet sykehus)
Sverre Karmhus Steinsvåg ser at pasientene hans plages mye i perioden når de slutter med nesespray. (Foto: Irene Svozilik, Sørlandet sykehus)

– Folk føler seg som fisker på land uten nesespray, altså. De føler at livet ramler sammen når de blir så tette i nesen. De har som regel brukt denne typen nesespray i måneder eller år.

– Skaper langvarig betennelse

Antakelig er det flere hundre tusen i Norge i dag som er avhengig av nesespray, anslår Steinsvåg. Det finnes ingen nøyaktige tall på dette fordi produktene selges reseptfritt på alt fra apoteker til dagligvarebutikker og bensinstasjoner.

Men ifølge Folkehelseinstituttet kjøpte halvparten av oss i gjennomsnitt én flaske nesespray med virkestoffene xylometazolin eller oxymetazolin i første halvår av 2015. Og totalt har salget av nesespray, målt i doser, økt med rundt 40 prosent siden 2004.

Virkestoffene xylometazolin og oxymetazolin får blodårene i neseslimhinnen til å trekke seg sammen og dermed åpne for fri pust.

Problemet oppstår hvis du fristes til å spraye nesen litt ekstra lenge, på tross av hva du får beskjed om i pakningsvedlegget, som sier maks ti dager. Da kan virkestoffene gi betennelse som gjør slimhinnen hoven – og enda hovnere enn den var i utgangspunktet.

– Da blir pasienten tett i stedet for åpen. Konserveringsmiddelet benzalkoniomklorid forsterker den negative effekten fordi den ødelegger flimmerhårene i neseslimhinnen, sier Steinsvåg.

Baller på seg

Resultatet er at du trenger nesesprayen for å klare å puste gjennom nesen. Og etter hvert som tiden med nesesprayer i lomma, i veska, på badet og på nattbordet går – opplever mange at de trenger dosen oftere og oftere.

Kanskje så ofte som annenhver time.

– Det oppstår en toleransesituasjon. Disse nesesprayene har veldig god avsvellende effekt. Hvis en person som ikke er eller har vært misbruker, sprayer seg med dem når han er tett i nesen, kan effekten holde i sju til åtte timer.

Det sier Peter Graf. Han er lege og nesespesialist, og han har forsket på nesespray og avhengighet i 15 år fram til 2005. Nå er han administrerende direktør ved det svenske helseforetaket TioHundra AB. Tidligere har han jobbet ved flere sykehus, blant annet Karolinska Universitetssjukhus.

Virkestoffer i nesespray

Nesesprayer som Otrivin, Zymelin og Rhinox inneholder virkestoffene oksymetazolin eller xylometazolin.

Stoffene virker mot tett nese etter få minutter, og effekten varer i omtrent seks timer. Ved riktig bruk, er de svært lite skadelige og har ingen innvirkning på luktesansen.

 Brukes én til tre ganger i døgnet. Det er vanligvis større risiko for overdosering ved bruk av spray enn dråper. Barn skal bruke preparater med lavere konsentrasjon av virkestoffen enn voksne.

Hvis du bruker nesesprayer med disse virkestoffene i mer enn ti dager er det fare for at slimhinnen sveller og at virkningen opphører.

Overdosering kan gi blodtrykksstigning, følelse av hjertebank, rask hjerteaktivitet og nervøsitet. Størst er risikoen hos små barn og eldre, og ved høy dosering.

Opphold mellom behandlingsperiodene bør være minst to uker.

Kilde: Norsk legemiddelhåndbok, om oksymetazolin og xylometazolin

Han jobber ikke lenger med pasienter, men husker godt at han fikk en stor pågang av nesesprayavhengige personer etter at sprayene med blant annet xylometazolin og oxymetazolin ble reseptfrie i Sverige på slutten av 1980-tallet.

– Jeg var en av få som arbeidet med dette, og det var folk fra hele Sverige som kom til meg med nesesprayavhengighet, sier han.

– Vi så i en studie at hvis man brukte sprayen i en måneds tid, tok det kortere tid før man ble tett igjen. Noen pasienter bruker nesespray annenhver time. Det blir mange ganger i løpet av dagen. I tillegg brukte de tre–fire spray i hvert nesebor. Så de økte både dosen og antall ganger de sprayet seg hver dag, sier han.

– Noen står opp om natten og sprayer seg også, sier han.

Krever en innsats å komme av

Den deilige nesesprayingen har sin pris. Luktesansen for eksempel – i hvert fall for en periode.

Fordi denne sansen er avhengig av at luft får fri ferdsel fra nesen og opp til luktecellene som sitter et sted mellom øynene – og veien er blokkert av hovne og betente slimhinner – kan du oppleve at luktesansen er dårlig, ifølge Sverre Steinsvåg.

– Men den vil som regel komme tilbake hvis pasienten holder ut tiden det tar for slimhinnehevelsen å gå ned igjen.

Overforbruk av nesespray kan også ha andre bivirkninger. De kan spesielt ramme barn og eldre. Det er altså gode grunner til å komme av nesespraykjøret, og mange prøver – men gir opp.

Kanskje vet de ikke at de må holde ut en stund før bivirkningen av overforbruket går over, og nesen fungerer normalt igjen. Men det vil gå over, forsikrer Steinsvåg – det tar bare tid.

– Betennelsen går ikke tilbake før etter et par måneder, og flimmerhårene vil hos de aller fleste også komme tilbake, sier Steinsvåg.

Bruk «rehab-spray»

Graf mener på sin side at det kan ta relativt kort tid for nesen å fungere normalt. En studie han har gjort, tyder på at selv de som har misbrukt nesespray i flere år, fikk det bedre ganske raskt hvis de erstattet sprayen med en nesespray med kortison – som demper betennelse.

En slik spray heter Nasonex og er reseptbelagt.

– Den verste nesetettheten forsvant i løpet av noen dager, og de var tilbake til det ganske normale i løpet av en til to uker – hvis de fulgte instruksjonene mine.

– Jeg så også på de som ikke hadde fått kortisonspray når de sluttet, og etter en ukes tid hadde de fleste av dem det også mye bedre, sier han.

Individuelt hvor lett det er å slutte

For utenforstående kan det virke latterlig at det er et stort problem for noen å være tett i nesen.

I teorien burde det heller ikke være så vanskelig å bare slutte.

Men mens betennelsen i slimhinnene går tilbake vil pasientene plages mye, ifølge både Steinsvåg og Graf.

Noen kan ha lettere for å slutte enn andre.

– Det varierer veldig. Noen klarer å slutte med dette, og det kommer av at tetthet oppleves forskjellig. Det handler litt om at vi mennesker er forskjellige. Det er litt som at noen synes det er greit å slutte å røyke, mens andre synes det er fryktelig, sier Steinsvåg.

Det har også Peter Graf sett i sin praksis som lege. Han forteller at det er slående hvor ulikt pasienter opplever det å være tette i nesen.

– Noen pasienter synes det er helt forferdelig å skulle slutte med nesespray. Jeg har hatt pasienter som sier at de ikke vil holde det ut. Andre synes ikke at det er noe stort problem.

– Dette gjelder både for pasienter med et nesespraymisbruk og pasienter med polypper eller brukket nese. Det er veldig individuelt, sier Graf.

Men mens betennelsen i slimhinnene går tilbake vil pasientene plages mye, er erfaringen til både Steinsvåg og Graf. (Foto: Pixtal / NTB Scanpix)
Men mens betennelsen i slimhinnene går tilbake vil pasientene plages mye, er erfaringen til både Steinsvåg og Graf. (Foto: Pixtal / NTB Scanpix)

Tørrlagte bør være forsiktige

Det ser også ut til at du kan være ekstra følsom for å bli avhengig dersom du har leflet med nesesprayens gleder og farer i lengre perioder tidligere.

– Har man hatt et avhengighetsforhold tidligere, får man det lettere igjen. Så de som har hatt det bør være ekstra forsiktige med nesespray, sier Steinsvåg.

– Dette ligger antakelig mye i psykologien. De husker hvor deilig det er i den korte tiden de er helt åpne i nesa. Men dette blir dessverre litt som å tisse i buksa for å holde varmen.

Når de nesesprayavhengige har sluttet, bør da aldri begynne med det igjen, advarer Graf.

– Mange av de som har brukt det i mange år, er ekstra følsomme i utgangspunktet. De blir forkjølte igjen – som vi alle blir. Da klarer de ikke å la være og havner utpå igjen.

– Jeg gjorde en studie der pasienter sprayet seg igjen etter et år med opphold. De fikk tilbake den samme tettheten i løpet av få dager – det gikk kortere tid for dem enn det normalt gjør for folk som ikke har vært avhengige.

Ulike grunner til avhengighet

Det finnes anatomiske årsaker til at noen lettere for å bli avhengig enn andre. De som har skjevheter i neseskilleveggen, nesepolypper eller andre indre neseskavanker kan være mer disponerte fordi de har et tetthetsproblem i utgangspunktet.

– Også gravide kan være utsatt. Mange opplever tetthet i siste del av svangerskapet. Da begynner de kanskje med nesespray og klarer ikke å slutte.

– De har jo ingen andre underliggende årsaker sårbarheter – bare nesetettheten, sier Graf.

Du vil slutte – hva gjør du?

Noen vil gjerne ha en operasjon for å bli kvitt tettheten i nesen.

– Dette er en operasjon vi egentlig ikke skal gjøre. Det fungerer ikke. Neseslimhinnen vil fremdeles være hoven, sier Steinsvåg.

Det betyr at det ikke finnes noen snarvei ut av nesespray-avhengigheten, men det finnes hjelpemidler.

Steinsvåg råder pasientene sine til å bruke saltvann.

– Saltvann renser neseslimhinnen for skitt, bakterier og virus og vil også ha en neseåpnende effekt, fastholder han.

Han anbefaler, i likhet med Graf, å bruke nesespray med kortison i perioden når man slutter med den vanlige nesesprayen sin.

Det kan også hjelpe å bevege på seg, ifølge Peter Graf. Personer kan oppleve å være mindre tette når de står enn når de ligger. Å være i bevegelse frigjør adrenalin, som kan hjelpe på samme måte som stoffene i nesespray.

Det er heller ikke så dumt å trappe ned før du kutter snora for godt, tror Steinsvåg.

– Ja, nedtrapping er et alternativ for noen: De kan bruke barneversjonen av nesesprayen i en periode, spraye en side i en periode, spraye annenhver dag, så hver tredje og så videre.

Noe litt underlig med nesespraymisbrukerne, er at de fleste som kommer til Steinsvåg – desperate, søvnløse og med dykkermaske-diksjon, ofte har visst hva de har begitt seg ut på.

De har visst at det kunne være vanedannende å bruke nesesprayen i lengre tid enn anbefalt. Likevel har de gjort det.

– Mitt inntrykk er at folk vet det, så det de trenger, er mer informasjon om hva sprayen gjør i nesen og hvordan de blir kvitt avhengigheten. De trenger en dytt, sier Steinsvåg.

Referanser:

P. Graf. Long-term use of oxy- and xylometazoline nasal sprays induces rebound swelling, tolerance, and nasal hyperreactivity. Rhinology, 1996. Sammendrag.

P. Graf. Rhinitis medicamentosa: a review of causes and treatment. Treatments in respiratory medicine, 2005. Sammendrag.

P. Graf, H. Hallén. Changes in Nasal Reactivity in Patients with Rhinitis medicamentosa after Treatment with Fluticasone Propionate and Placebo Nasal Spray. ORL, oktober 1998. Sammendrag.

P. Graf. Benzalkonium chloride as a preservative in nasal solutions: re-examining the data. Respiratory Medicine, 2001. Sammendrag.

Ø. H. Berg, K. Lie, S. K. Steinsvåg. The effects of topical nasal steroids on rat respiratory mucosa in vivo, with special reference to benzalkonium chloride. Allergy, 1997. Sammendrag.

S. K. Steinsvåg m. fl: Effects of Topical Nasal Steroids on Human Respiratory Mucosa and Human Granulocytes in Vitro. Acta Oto-Laryngologica, 1996. Sammendrag.