Astmamedisin kan bremse kreftceller

Astma- og epilepsimedisin kan forlenge livet for pasienter med akutt leukemi.

Akutt leukemi er en aggressiv kreftform som man vil dø av i løpet av uker hvis man ikke får behandling.

Behandlingen består av høye doser cellegift og/eller benmargstransplantasjon.

Problemet er at personer over 60 år og personer med andre tilleggssykdommer ikke tåler høye doser cellegift.

Nå har forskere ved Universitetet i Bergen kommet et skritt lenger i behandlingen av akutt blodkreft hos disse pasientene.

Nylig ble stoffer mot astma og epilepsi undersøkt ved Haukeland universitetssykehus, med tanke på bivirkninger, biologiske effekter på sykdommen og overlevelse.

Kreftcellene døde raskere

– Vi har sett på hvordan kreftcellenes vekst og modning blir påvirket av medikamenter som vanligvis brukes i astma- og epilepsibehandling.

– Disse medikamentene virker inn på systemet som regulerer geners uttrykk, og som blir forstyrret i leukemicellene. Vi fant ut at disse stoffene hemmet veksten av kreftceller og førte til at kreftcellene døde raskere.

– De stoppet også deling av kreftceller på en effektiv måte, sier Camilla Ingvaldsen Stapnes.

Hun har nettopp undersøkt nye strategier for behandling av blodkreft i sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for indremedisin, UiB.

Fra akutt til kronisk leukemi

I kreftceller stopper den naturlige modningsprosessen opp, samtidig som de vokser raskere enn friske celler.

Ved å benytte medikamenter som kan aktivere gener som leukemicellene har slått av, kan cellemodning igangsettes.

– Akutt blodkreft er en aggressiv krefttype. Opphopning av umodne kreftceller i benmarg og blod fører til at de friske blodcellene fortrenges, og gjør at pasienten raskt får livstruende symptomer i form av alvorlige infeksjoner, blødninger og blodmangel.

– Kronisk blodkreft produserer derimot mer modne celler og man kan leve i mange år med skånsom behandling. Målet for den kliniske studien er sykdomsstabilisering ved å omgjøre den akutte blodkreften til en kronisk blodkreft, sier Stapnes.

Gir resultater

Den kliniske studien ble utført i en frivillig gruppe leukemipasienter som ikke kunne få standard cellegift, mellom 2004 og 2007. Den viste at enkelte pasienter kunne ha nytte av de nye medikamentene og fikk stabilisert sykdommen i en viss grad.

– Undersøkelsene viste at omtrent 40 prosent av pasientene reagerte gunstig på behandlingen, og fikk økt livslengden fra en gjennomsnittlig verdi på 1, 6 måneder til 4, 9 måneder.

Camilla Ingvaldsen Stapnes har sammen med leger og molekylærbiologer drevet med nytenkning rundt behandling av blodkreft.
Camilla Ingvaldsen Stapnes har sammen med leger og molekylærbiologer drevet med nytenkning rundt behandling av blodkreft.

– Behandlingen medførte også at pasientene var mindre innlagt på sykehus og totalt sett trengte mindre behandling, sier Stapnes.

Cellegift

Overlevelse med mild cellegiftbehandling for denne gruppen av pasienter er cirka fire måneder og med vanlig høydose cellegift - for de få som kan få det - sju og en halv måned.

– Dette er behandling som i større grad gir bivirkninger enn den eksperimentelle behandlingen i vår kliniske studie, sier Stapnes.

Det videre målet er å komme nærmere en løsning som forsterker effekten av behandlingen og gir reell økt overlevelse.

– Det er vanskelig å finne en kur mot akutt leukemi som ikke gir alvorlige bivirkninger eller død hos pasienter over 60 år eller har tilleggssykdommer.

– Målet nå er å gjøre livet litt bedre for de med akutt leukemi over 60 år, og kanskje klare å forlenge livet deres ytterligere. Kanskje er vi inne på noe som gir reell livsforlengende effekt for en undergruppe av leukemipasienter om 20 til 30 år.

Viktig samarbeid

Ifølge Stapnes bør modningsterapi undersøkes videre, også i kombinasjon med cellegift eller medikamenter som kan hemme kreftcellene på andre måter.

Undersøkelsene var mulige takket være translasjonell forskning, det vil si samarbeid mellom leger, realister og pasienter.

– Det er svært viktig at leger i klinisk arbeid samarbeider nært med forskere for videre utvikling av behandling.

– Når pasienter sier ja til å være med på kliniske studier, får molekylærbiologer og leger unik tilgang til celler og blodprøver, som kan undersøkes med tanke på nye medikamenter. Translasjonell forskning gir bedre resultater enn den tradisjonelle forskningen hvor alle forsker hver for seg, sier Stapnes.

Powered by Labrador CMS