– Vi konkluderer med at disse pillene ikke er til gagn for pasienten. Det ser simpelthen ut til at gruppen som får selektive serotoninopptakshemmere (SSRI) får det dårligere enn dem som får narremedisin.

Janus Christian Jakobsen, lederen for studien ved Universitetet i København, er overfor forskning.no klar i sin konklusjon.

Han har ledet den store gjennomgangen av forskning på SSRI-antidepressiva som forskning.no skrev om for en tid siden.

• Les saken her: Forskere konkluderer: «Lykkepiller» virker ikke mot depresjon

SSRI kan være skadelig

– Dersom man ser på antallet pasienter som opplever økt risiko for å dø, begå selvmord, komme på sykehus eller på annen måte komme til alvorlig skade, så ser det ut til at SSRI øker risikoen for disse alvorlige hendelsene, sier Jakobsen.

• Les også: Antidepressiva gir bivirkninger som kan gi selvmordstanker

De danske forskerne har slått sammen resultater fra 131 studier på SSRI og analysert dem som om de utgjorde én stor undersøkelse.

Dette kalles en kunnskapsoppsummering. To andre ord for å gjøre det samme er forskningsgjennomgang og metaanalyse.

Ikke imponert

Her i Norge har psykiater Ulrik Fredrik Malt, som regnes som en autoritet på området av andre psykiatere forskning.no har vært i kontakt med , gått grundig gjennom den danske kunnskapsoppsummeringen.

Han er langt fra imponert.

Malt mener at forskerne ikke seriøst drøfter en rekke feilkilder og begrensninger i de studiene som ligger til grunn for kunnskapsoppsummeringen, og at forskernes tolkning er personlig preget. Derfor gir analysen deres lite nytt, mener han.

– Forfatterne har ikke grunnlag for sine konklusjoner. Vi får rett og slett ikke ny viten.

– Holder ikke faglige mål

– De danske forskerne har gått gjennom 131 tidligere studier av antidepressive medisiner. Alle studiene var randomisert og kontrollert. Dette er gullstandarden i vitenskapelige studier som ser på effekten av en behandling. Hvordan kan du da hevde at metaanalysen ikke er nyttig?

– Det hjelper ikke hvor mange studier og pasienter som er inkludert i en metaanalyse hvis du velger å tolke dem på en personlig måte og presenterer dette som en udiskutabel sannhet. Forfatterne fant at antidepressiva var bedre enn placebo. Det var faktisk mindre enn 1/1000 000 sjanse for at det ikke er tilfelle. Å tolke dette som at antidepressiva ikke har sikker effekt er mildest talt underlig.

De danske forskerne analyserer dessuten ikke studiene korrekt, mener Malt.

– De slår for eksempel sammen sluttresultater ved ulike tidspunkter som om alle studiene hadde samme behandlingslengde, og de skiller ikke fra hverandre studier av høy og lav kvalitet.

– Det gjør at premissene som ligger til grunn for analysen rett og slett ikke holder mål faglig.

– SSRI er nyttig

I alt 2,7 prosent av pasientene som fikk SSRI opplevde alvorlige bivirkninger, ifølge metaanalysen. Det samme gjaldt 2,1 prosent av dem som fikk placebo, altså narremedisin. Det vil si en forskjell på ni av 1000 behandlede pasienter, påpeker Malt.

– Det er ikke mange, men alvorlig nok for de få det gjelder. Men bruken av SSRI må avveies mot hvor mange flere som blir bedre av aktivt legemiddel i forhold til narremedisin. I det regnskapet er SSRI klart nyttig, til tross for sjeldne uønskede bivirkninger.

Det er korrekt at SSRI totalt sett er forbundet med noen flere bivirkninger enn placebo, mener Malt.

– Men de faktiske tall, det vil si hvor mange det gjelder, mener jeg er svært lave. Det store flertall av pasienter har ikke virkelig plagsomme bivirkninger av SSRI som de ikke kan få hjelp med.

– Et usympatisk standpunkt

Jakobsen mener det høres ut som om Malt bagatelliserer resultater deres fordi det prosentmessig ikke er så stor forskjell mellom de som får SSRI og de som får narrepillen.

– Det synes jeg er et ekstremt usympatisk standpunkt, sier Jakobsen.

– Hvis man ser på hvor mange pasienter som relativt sett blir skadet av å bruke SSRI, blir det mange.

Jakobsen synes at Malt skal prøve å konfronteres med bare én av disse pasientene og så forklare overfor pasienten og pårørende at deres lidelse ikke betyr så mye i den store sammenhengen.

• Les også: Langt flere tenåringer bruker nå medisiner mot psykiske lidelser enn for ti år siden

Malt er enig i at selv om ni av 1000 i forhold til placebo er få, er det ni for mange og at disse lider er det ingen tvil om.

– Men vi må huske at depresjon er en alvorlig lidelse som er forbundet med en rekke alvorlige psykiske konsekvenser, også legemlige. Man kan derfor ikke la være å gi effektiv behandling selv om ni av 1000 kan få alvorlige bivirkninger.

Malt gir eksempel fra andre områder innen medisinen og spør retorisk: Skal vi for eksempel la være å gi et legemiddel mot kreft selv om 10 prosent kan få benmargssvikt som bivirkning?

Det som er viktig er å være oppmerksom på bivirkninger og gripe inn tidlig hvis slike oppstår, mener han.

– Danskenes personlige tolkninger

Ulrik Malt mener Janus Jakobsen finner nøyaktig det samme som andre forskere har gjort i tidligere metaanalyser av SSRI. Men når de danske forskerne denne gangen kommer til en annen konklusjon, så er det deres personlige tolkning av funnene som avviker fra tidligere analyser, mener han.

– Dessuten, når de skal diskutere funnene sine, så lener de seg til påstander og tolkninger gjort av andre som er kritiske til SSRI. I motsetning til hva forfatterne hevder siterer de ikke publikasjoner som går imot en slik tolkning, for eksempel svenske legemyndigheter, hevder Malt.

Det er hans oppfatning at dette ikke er edruelig vitenskapelig praksis.

• Les også: Studier av antidepressiva utelukker de aller fleste pasienter med depresjon

Protest fra København

I København protesterer Janus Jakobsen på dette.

Han mener at det ikke er viktig forskning som er utelatt i oppsummeringen. Han sier at han ikke systematisk har utelatt forskning om går imot sin egen tolkning.

– Vi finner dessuten ikke det samme som tidligere metaanalyser. Vårt primære funn er at SSRI øker risikoen for alvorlig skadevirkning. Dette har aldri vært vist før, sier Jakobsen.

Den danske forskeren sier at de er de første som har grundig vurdert kvaliteten på samtlige undersøkelser som noensinne er gjort på SSRI.

– Hvis vår kritiker leste oss grundig, så ville han oppdage at vi nøye beskriver at nesten alle studiene konkluderer at SSRI virker og bør brukes.

– Hvordan kan dere da komme fram til at medisinen ikke virker?

Jakobsen forklarer det med at når du bare ser på effekten av pillene ved å studere gjennomsnittet av pasientene, er det en liten forskjell mellom de som får piller og de som får placebo. Men effekten er så liten at hver enkelt pasient ikke vil merke forskjell.

Derfor konkluderer de i oppsummeringen med at SSRI-pillene ikke virker bedre enn narrepiller.

Legemiddelfirmaer har betalt studiene

Det er stor grunn til å anta at det er en systematisk skjevhet i alle studiene de har undersøkt, mener Jakobsen.

Han konkluderer derfor med at risikoen ved å bruke SSRI sannsynligvis er enda større enn den forskerne finner.

Årsaken er blant annet at de fleste av disse studiene er gjennomført og betalt av legemiddelindustrien. De har brukt milliarder av kroner på å utvikle SSRI.

– Alle undersøkelsene vi finner har meget høy risiko for skjevhet til fordel for medikamentet, mener han.

– Vi vet også fra tidligere studier av legemiddelforskning at hvis det er høy risiko for skjevhet, så vris resultatene til fordel for medikamentene som undersøkes, sier Jakobsen.

• Les også: 97 prosent av legemiddelstudier støtter sponsoren

Kritikk også i Danmark

I Danmark har studien til Janus Jakobsen og hans kolleger vakt stor interesse.

Når forskning.no ringer, forteller Jakobsen at han har sittet nærmest konstant i intervjuer med media i et par uker etter at studien ble sluppet.

Men studien har også i Danmark vakt stor faglig debatt. Danske psykiatriprofessorer kritiserer forskerne for metodebruke. Og de mener forskerne skremme mange mennesker unødig.

– Det handler om penger og prestisje

Jakobsen tror at mye av kritikken som har kommet mot kvaliteten av metaanalysen i virkelighet handler om prestisje og penger.

– Psykiatere og helsemyndigheter har brukt en hel karriere på å forsvare og anbefale disse pillene. Da er det vanskelig å skifte mening. Økonomiske interesser spiller også en stor rolle. Man kan ikke utelukke at noen av dem som forsvarer pillene, også har økonomiske interesser.

• Les også: I flere tiår har forskere latt være å publisere mange av forskningsresultatene sine. Det har tatt livet av tusenvis av mennesker.

Til det svarer Ulrik Malt her i Norge at ikke alle forskere som er finansiert av legemiddelindustrien har personlig økonomisk vinning eller er kjeltringer.

– Som lege og forsker får de fleste jeg er kjent med ikke personlig betalt for å gjøre studiene selv. I de fleste situasjoner er det sykehusene som får disse pengene, ofte øremerket forskning uavhengig av legemiddelindustrien.

Han mener at Jakobsens argument om at studiene er betalt av legemiddelindustrien og derfor ikke er å stole på, er håpløst.

– Han sier jo med det at vi ikke kan stole på noe i medisinen. Samtlige studier av medisin innen hjertesykdommer, kreft og så videre er finansiert av industrien. Det er ikke noen andre enn legemiddelindustrien selv som vil finansierer legemiddelstudier.

– Skal vi ikke stole på noen av disse resultatene?

Hjelper ikke alle

Ulrik Malt mener den danske metaanalysen bare har funnet ut noe vi vet fra før: SSRI hjelper ikke alle.

– Men selvfølgelig vet vi at det er noen som ikke har effekt av denne medisinen. I dag foregår det forskning som forsøker å finne biologiske kjennetegn ved pasienten. Denne forskningen håper vi kan fortelle oss hvem som vil ha nytte av SSRI og hvem som ikke vil ha det.

• Les også: Amerikanske forskere prøver å bruke blodprøver til å avsløre om antidepressive medisiner vil ha effekt.

Malt mener det er svært uheldig at de danske forskerne går så kategorisk ut med sine funn, når grunnlaget deres er så spinkelt.

– Konsekvensen av at Jakobsen og hans kolleger er så bombastiske kan for det første bli at pasienter som kunne hatt utbytte av medisinen, sier nei til den. For det andre kan det være at noen avbryter behandlingen, med de negative konsekvensene det kan ha.

Janus Jakobsen at ingen må stoppe med SSRI-medisinen sin uten at de har konferert med sin lege.

– Vi vet ikke hva som skjer når pasienter stopper brått etter å ha brukt disse pillene i lang tid. Det kan være farlig. Pillene har en sterk virkning på serotonin, som er et sentralt stoff i hjernen. Det virker som om nervesystemet har vanskelig for å venne seg av med medisinen, sier Jakobsen.