En gjennomgang av tidligere forskning har nå vist at antidepressive medisiner av typen SSRI ikke alltid har noen effekt på verken lett eller alvorlig depresjon.
Nå viser en annen stor studie at en lignende type medisiner har alvorlige bivirkninger hos mennesker som ikke er deprimerte.
Søvnløshet, angst, nervøsitet, rastløshet, mareritt og rare tanker og følelser. Det er noen av bivirkningene nesten en fjerdedel av kvinnene opplevde i fire store placebokontrollerte forsøk med det antidepressive preparatet duloksetin.
Duloksetin = Cymbalta, Xeristar og Yentreve
Duloksetin selges i Norge under navnet Cymbalta og Xeristar til bruk mot depresjon, angst og nervesmerter (smerter på grunn av nerveskader på grunn av diabetes) og under navnet Yentreve mot inkontinens.
De bivirkningene forskerne finner i studien, står faktisk på innleggsseddelen til Cymbalta. Og en del av bivirkningene står også på innleggsseddelen til Yentreve.
Bivirkningene er imidlertid listet opp som sjeldne, noe som vil si at under ti prosent opplever dem. I studien finner forskerne at 22 prosent opplever bivirkningene. Dermed burde de kanskje defineres som vanlige bivirkninger.
Kilder: drugs.com og Norsk legemiddelhåndbok
Kvinnene deltok i forsøk som skulle undersøke stoffets effekt på inkontinens. De hadde altså ikke depresjon, men duloksetin skulle virke ved å øke styrken i blærens lukkemuskel.
Inkontinens
Inkontinens betyr at man kommer til å tisse littegrann hvis man for eksempel hoster, nyser eller driver idrett. Om lag en av 10 kvinner lider av inkontinens.
– Dette er kvinner uten psykisk sykdom som plutselig utvikler søvnløshet, forstyrret følelsesliv og irritabilitet. Det øker risikoen for selvmord, sier Emma Maund, som er forsker ved Cochrane-senteret.
Maund og kollega Louise Schow Guski gikk gjennom 7000 sider i rapporter fra det farmasøytiske selskapet Eli Lilly. Rapportene ble laget for å få godkjent duloksetin til bruk mot urininkontinens.
Resultatet er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Canadian Medical Association Journal.
Duloksetin og signalstoffene i hjernen
Duloksetin er et såkalt SNRI-preparat. SNRI står for Serotonin Noradrenalin Reuptake Inhibitor.
Duloksetin blokkerer de mottakerne i hjernen som tar opp signalstoffene serotonin og noradrenalin. Medisiner gjør altså at mengden av de to stoffene i hjernen øker, fordi de ikke tas opp.
Serotonin styrer blant annet humøret vårt, mens noradrenalin ofte kalles kroppens «kjemp eller flykt»-hormon.
Kilder: drugs.com og pro.medicin.dk
I maskinrommet
Lederen av Copenhagen Trial Unit ved Rigshospitalet i Danmark, Christian Gluud, roser den nye studien.
Det mest interessante er at forskerne har kommet seg inn i maskinrommet hos det farmasøytiske selskapet, mener han.
En vanlig forskningsgjennomgang, en såkalt Cochrane review, er basert på en gjennomgang av vitenskapelige artikler. I den nye studien har forskerne vært enda grundigere. De har sett på det enorme datamaterialet som er levert inn fra Eli Lilly til Det europeiske legemiddelbyrået, EMA.
– Det er en veldig spennende studie fordi de har sett på forsøksrapportene og dermed avdekket en rekke bivirkninger. Det viser at EMA igjen har vært skjødesløse når de har godkjent et legemiddel, sier Gluud.
Han mener legene nå må revurdere bruken av duloksetin.
Piller mot stresset blære
Duloksetin er et såkalt SNRI-preparat, som påvirker hjernens opptak av signalstoffene serotonin og noradrenalin.
Duloksetin ble godkjent til behandling av inkontinens hos kvinner i EU i august 2004. I desember samme år ble legemiddelet godkjent til behandling av depresjon. Eli Lilly søkte også om godkjenning i USA og Canada. Begge land avviste bruken ved inkontinens.
USAs matvare- og legemiddelmyndighet, FDA, begrunnet det med at det hadde vært tilfeller av selvmordsforsøk i oppfølgingsstudier av kvinner som fikk duloksetin mot inkontinens. Les mer om dette på FDAs hjemmeside.
Derfor ville forskerne fra det nordiske Cochrane-senteret undersøke om det lå selvmordsforsøk skjult i de kliniske rapportene fra Eli Lilly, der virkninger og bivirkninger er beskrevet i detalj.
– Jeg er overbevist om at vi er de første som har gjennomgått de rapportene, i tillegg til Eli Lilly, sier Peter Gøtzsche, professor ved Cochrane-senteret.
Ingen selvmordsforsøk i rapportene
Forskerne fant ingen tilfeller av selvmord, selvmordsforsøk eller selvmordstanker i de kliniske rapportene.
De merket seg likevel at bivirkningene ikke var beskrevet i detalj, og at det sto lite om hvorfor noen av forsøkspersonene avsluttet forsøket.
Gøtzsche er overbevist om at den antidepressive medisinen er farlig.
– Man har hittil sagt at den bare er farlig for barn og unge. Men den er også farlig for voksne. Man burde ikke bruke antidepressive medisiner i det hele tatt, sier han.
I 2007 innførte FDA nye advarsler på antidepressive medisiner. Nå står det at alle pasienter, både barn og voksne, må følges tett når de begynner med slike medisiner. Lege og pårørende skal holde øye med tegn til forverring av depresjon og tegn til selvmordstanker - se FDAs advarsel.
De bivirkningene FDA beskriver som faretegn og mulige forløpere for selvmordsatferd, er nettopp det forskerne finner i den nye studien.
Langt fra søvnløshet til selvmord?
Jens Otto Drachmann Bukh, som er overlege ved Kompetencecenter for Selvmordsforebyggelse i Region Hovedstadens Psykiatri i Danmark, er ikke enig med Peter Gøtzsche. Han påpeker at forskerne ikke finner noen tilfeller av selvmordsatferd.
Han mener at den nye forskningsgjennomgangen har stor verdi. Den undersøker mennesker uten depresjon og gir en oversikt over relativt milde bivirkninger.
Å definere bivirkningene i studien som forløpere for selvmord, er helt på jordet, mener han. Han understreker at de alvorligere bivirkningene som FDA definerer som forløpere for selvmord, nemlig panikkanfall, mani og aggressivitet, ikke forekommer i studien.
«Når søvnproblemer og uro eller bare det å ha en «rar følelse» blir til forløpere for selvmord, så er begrepene ganske uklare, synes jeg. Hva skal vi da gjøre med alle de som sier at de har hatt søvnproblemer de siste fire ukene? Står de i fare for å begå selvmord?» skriver Bukh.
Peter Gøtzsche er helt uenig.
– Disse bivirkningene er forløpere for selvmordsatferd og selvmord. Det har også FDA definert. Det er akkurat som når risikoen for å dø i trafikken blir større hvis man kjører for fort, sier han.
Advarer om selvmordsrisiko
David Healy, som er professor i psykiatri ved Bangor University i Wales, har forsket på bivirkningene til antidepressive medisiner. Han heller ikke i tvil om at duloksetin øker risikoen for selvmord.
– Som psykiater behandler jeg pasienter med depresjon, og jeg skriver også ut medisiner. Men jeg ville aldri bruke duloksetin. Når jeg skriver ut et antidepressivt middel til en pasient, advarer jeg kraftig mot nettopp de bivirkningene denne studien finner. Jeg er veldig oppmerksom på at medisiner kan være farlige, sier han.
Allerede i 2004 så Healy på kliniske rapporter fra Eli Lilly. Han fant noen av de samme bivirkningene, også noen som var mer alvorlige.
Så han er ikke overrasket over resultatene.
– Det er jo ikke noe nytt. Studien bekrefter det mange av oss har visst i ti år, sier han.
- Dette har vi visst lenge
Poul Videbech, professor i psykiatri ved Københavns Universitet og overlege i Region Hovedstadens Psykiatri i Danmark, er heller ikke overrasket.
– Jeg synes det er gammel vin på nye flasker. Vi har visst lenge at duloksetin kan forsterke angst og uro i begynnelsen av behandlingen. Det er ikke noe nytt i det, sier han.
Det som overrasker ham mest, er at duloksetin i det hele tatt er godkjent til behandling av urininkontinens.
– Jeg ville aldri ha brukt det for inkontinens. Hvis jeg var kvinne og led av inkontinens, ville jeg heller ha brukt bind, sier han.
Han er enig med forskerne fra Cochrane-senteret, og med David Healy, i at antidepressive medisiner kan ha alvorlige bivirkninger, og derfor er det viktig å følge deprimerte pasienter veldig tett når de begynner med medisiner.
– Jeg er enig med Healy i at man må være ekstremt oppmerksom på bivirkningene, som i noen tilfeller kan føre til selvmordsforsøk, særlig hos unge mennesker. Og bare ett selvmordsforsøk er ett for mye, sier han.
En utfordring ved bivirkninger av antidepressive medisiner er at de kan minne mye om symptomene på depresjon. Angst, rare tanker og søvnløshet er ofte en del av depresjonen.
Derfor er det viktig at legene skaffer seg oversikt over symptomene før pasienten starter på medisiner.
– Det har jeg sagt til andre leger i årevis. For hvis pasienten får et nytt symptom etter at vedkommende begynner med medisiner, så er det sannsynligvis en bivirkning. Som oftest vil det være for eksempel angst, som deretter går over igjen, sier Videbech.
Dette viste studien om duloksetins virkning på inkontinens
De fire kliniske forsøkene Cochrane-forskerne har gjennomgått, har sett på virkninger og bivirkninger av duloksetin ved inkontinens som har oppstått på grunn av en overbelastning av underlivet, for eksempel etter graviditet.
Forskerne mener virkningen er veldig liten og sannsynligvis uten betydning – det var tvilsomt om det i det hele tatt var noen forbedring. Knipeøvelser har større effekt enn lykkepillene.
Formann for Dansk Urogynækologisk Forening, Niels Klarskov, opplyser i en e-post at duloksetin stort sett ikke blir brukt mot urininkontinens. Nettopp fordi effektene er veldig tvilsomme.
Kilder: indlaegssedler.dk, netdoktor.dk og promedicin.dk
FDAs advarsel
FDA skriver blant annet at:
«Pasienter og pårørende skal oppmuntres til å være oppmerksomme ved angst, panikkanfall, søvnløshet, irritabilitet, aggressivitet, impulsivitet, rastløshet, mani og andre usedvanlige endringer i atferden ...»
«Slike symptomer kan være relatert til en økt risiko for selvmordstanker og selvmordsatferd og indikere et behov for tett oppfølging og endringer i medisineringen.»
Kilde: fda.gov
Om studien
Studien har gjennomgått forsøk med det antidepressive middelet duloxetinen ved inkontinens.
Forskerne ville undersøke om medisiner øker risikoen for selvmordsatferd hos ikke-depressive.
De finner flere bivirkninger som er mistenkt for å være forløpere til selvmordsatferd.
Referanse:
Emma Maund mfl.: Considering benefits and harms of duloxetine for treatment of stress urinary incontinence: a meta-analysis of clinical study reports, CMAJ 2016, DOI: 10.1503/cmaj. 151104
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
