Fem til ti prosenta alle voksne og 20 til 30 prosent av alle barn regner man med blir smittet av influensa hvert år
Globalt mister en halv million mennesker livet hvert år på grunn av influensa
Eldre har størst risiko for å dø av influensa, mens de viktigste smittebærerne er barn
I England og USA blir barn rutinemessig vaksinert mot influensa, i Norge er det bare noen som anbefales å ta influensavaksine. Barn under to år kan ikke få influensavaksine. For en fullstendig oversikt over hvem som anbefaler å ta influensavaksine, se Folkehelseinstituttets nettsider.
På grunn av stadige virusmutasjoner, må vaksiner oppdateres hvert år. Et viktig mål for de som forsker på influensavaksiner er å utvikle vaksiner som virker så bredt som mulig.
Nesesprayvaksinen ble først godkjent i Norge i 2013 og er lite utbredt her til lands. Den er vanligere i USA og England, hvor det også er forsket mer på den.
Kilde: Kristin Greve Isdahl Mohn
Forskere ved Universitetet i Bergen har funnet ut at vaksine gitt som nesespray ikke bare beskytter godt mot influensa. Den beskytter faktisk bedre enn tradisjonell vaksine.
Nesesprayen gjør at kroppen produserer antistoffer i både spytt og blod som beskytter mot de virustypene som var inkludert i vaksinen.I tillegg fikk de som ble vaksinert, høye nivåer av enkelte typer av såkalte t-celler. T-cellene beskytter oss ikke mot en infeksjon i seg selv, men kan bidra til å gjøre oss mindre syke hvis vi først har fått en influensainfeksjon.
Disse cellene dreper virusinfiserte celler og hjelper kroppen med å bli kvitt viruset.
– Antistoffene som kroppen begynner å produsere når den får en vaksine, passer som hånd i hanske, mens t-cellene virker litt bredere. De kan beskytte mot alvorlig sykdom og død av influensa, forklarer stipendiat Kristin Greve-Isdahl Mohn.
Kan gjøre at flere vaksinerer seg
Mohn har vært en del av et prosjekt ved Universitetet i Bergen som har undersøkt i alt 55 barn, hvorav 39 av disse fikk nesesprayvaksinen, og de resterende var uvaksinerte. Ved å ta prøver av spytt og blod i en ettårsperiode fulgte forskerne kroppens respons på vaksinen.
– Vi fant ut at antistoffresponsen var god og varte i et helt år. I tillegg varte hukommelsescellene i et halvt år og i ett år hos noen av barna, forteller forskeren.
Hukommelsesceller er spesielle celler som «husker» virus og reagerer ved å produsere spesifikke antistoffer mot disse virusene.
I tillegg ga nesesprayvaksinen få bivirkninger, som for eksempel forbigående tett eller rennende nese og enkelte ganger litt feber.
Derfor mener forskerne nesesprayvaksinen kan være et godt alternativ til en tradisjonell sprøytevaksine, kanskje spesielt for barn som er i risikogruppen for å få alvorlige komplikasjoner ved influensasykdom.
– Du slipper stikket, sier forskeren, som håper at funnene kan bidra til en større dekningsgrad blant barn i disse risikogruppene.
Det finnes ikke mange tilsvarende studier i Norge. Det er også uvanlig at forskerne bruker barn i slik forskning.
– Før tenkte vi at det var uetisk å forske på barn, og tradisjonell medikamentforskning har vanligvis brukt voksne, friske menn som forsøkspersoner, forklarer Mohn.
– Nå er det nærmest uetisk ikke å forske på barn, kvinner eller eldre når nye medikamenter skal utprøves, for det er da man får god kunnskap om hvordan medisinen eller vaksinen virker på akkurat denne gruppen, forklarer Mohn.
I en annen del av studiet har forskerne også undersøkt syke voksne som er smittet av den såkalte svineinfluensaen. Det er ikke vanlig å bruke syke forsøkspersoner i forskning, men det har bidratt til å gi verdifull innsikt i hvordan kroppen reagerer på sykdom. Også i dette studiet fant forskerne at nivåer av ulike typer av t-celler spilte en viktig rolle for hvor syke pasientene ble.
Spytt og blod like bra
Annonse
Mohn og hennes veileder Professor Rebecca Cox i samarbeid med Haukeland universitetssykehus brukte barn som skulle fjerne mandlene sine som forsøkspersoner i undersøkelsene. De fikk vaksinen før operasjonen og tok vare på mandlene etter operasjonen.
Mandlene spiller nemlig en viktig rolle i kroppens immunsystem og ved å undersøke disse lærte forskerne mye om kroppens immunologiske respons på vaksinen.
På veien oppdaget de også noe annet, som spesielt kan være til nytte for andre som skal forske på influensavaksiner:
– Vi målte nivåer av antistoffer i både spytt og blod til disse barna og fant ut at målingene i spytt samsvarte godt med dem vi fikk gjennom blodprøvene. Dette viser at vi kan ta prøver av forsøkspersonene våre på en mindre invaderende måte. I tillegg viser det oss at vaksinen virker godt der vi trenger den mest, i de øvre luftveier, altså der hvor smitten kommer inn i kroppen – i nese og svelg, sier Mohn.
