Tidsskriftet Science ba nylig leserne sine om å stemme fram årets største vitenskapelige gjennombrudd. Leserne kunne velge mellom ti kandidater fra vidt forskjellige fagfelt.

Leserne stemte fram nærbildene av dvergplaneten Pluto til en klar førsteplass. Selv kåret Science CRISPR-teknologien, en form for genterapi, til årets banebrytende forskning. Det kan du lese mer om her. 

Her får du en gjennomgang av vinneren og noen av de nominerte. Hele lista med kandidater kan du se i faktaboksen.

• Les også: Gravitasjonsbølger, oldtids-DNA og ebola: Dette skjer i 2015

Nærbilder av Pluto

Etter en ni år lang reise kunne New Horizons, en liten romsonde på størrelse med et flygel, sende oss superdetaljerte bilder av solsystemets fjerneste medlem: Pluto. Med dette har vi nå bilder av alle familiemedlemmene i solsystemet – se bildegalleri hos NASA.

Den frosne dvergplaneten har inntil nylig vært en uklar flekk som Hubbleteleskopet aldri helt har greid å nå fram til.

Bildene fra romsonden avslørte en overflate som nærmest likner på slangeskinn: et ruglete mønster formet av skarpe fjellrygger. Disse fjellene har en høyde på opptil 3500 meter, men er bare 100 millioner år gamle. Det kan tyde på indre krefter som nylig har formet overflaten.

Noen områder på Pluto er pepret med kratre, mens andre områder har glatte sletter eller er dekket av is. I tillegg kan vi se mørkerøde områder, som skyldes organiske stoff bestående av metan, nitrogen og karbonmonoksid.

I tillegg vet vi nå at Pluto har en atmosfære med 98 prosent nitrogen, sammenlignet med jordas 78 prosent.

Det er fortsatt mye vi ikke vet. Selv om det nå er nesten et halvt år siden romsonden passerte Pluto, vil det ta godt og vel et halvår til før alle dataene fra passeringen er overført.

Mulig ny menneskeart

Dypt inne i en sørafrikansk hule fant forskere fossiler fra en hittil ukjent slektning av mennesket: Homo naledi. Til sammen har de hentet ut 15 individer, både godt voksne og spedbarn, skrev National Geographic. Det største ved dette funnet er de mange fossilene, og at flere av individene er såpass intakte. Det gir et mye klarere bilde av hvordan naledi faktisk så ut.

Med en liten hjerne og en kortvokst kropp fremstår Homo naledi som en ganske primitiv skapning. Men den har også flere trekk som ligner på våre. For eksempel er hånda påfallende lik vår. En stor og sterk tommel og brede fingertupper forteller om en hånd som passer fint til å lage redskap.

Men når en forsker hevder at han har funnet en ny menneskeart, må han forvente kritikk. Ifølge The Guardian har forsker Lee Berger og kollegene blitt kritisert for både slurvete utgraving, feilinformasjon i studiene og forhastet publisering av forskningsresultatene.

Zoolog og førstelektor Torfinn Ørmen ved Høgskolen i Oslo og Akershus er likevel begeistret for funnet.

– Jeg har selv lest studiene og synes det er et flotte arbeider. Det er ingen tvil om at dette er innenfor slekten Homo, men vi har ikke fått plassert dem inn på stamtreet enda, sier Ørmen til forskning.no.

Slekten Homo vil si en gruppe aper som utviklet seg fra Australopithecus-slekta. På dette slektstreet finner du Homo habilis, Homo erectus og selvsagt Homo sapiens, oss nålevende mennesker. Nå kan det altså se ut som om slekta har fått et nytt tilskudd.

Men Ørmen oppfordrer likevel til å ta disse funnene med en 
klype salt. Det er enda ikke helt sikkert at naledi er en egen art. Mye er uklart om de tidlige menneskene.  

– Det er fortsatt stor uenighet om hvor mange arter det er, så vi skal ikke ta noe for gitt.

Berger har fortsatt ikke greid å aldersbestemme fossilene. Det håper Ørmen blir neste resultat fra forskeren.

Men det er flere spørsmål som svirrer i lufta. For eksempel: Hvorfor i all verden lå disse individene inne i hulen?

– Det ser ut til at disse menneskene er slept inn og opp gjennom en trang gang og dumpet inn et sted hvor rovdyr ikke har tilgang til likene. Gangen var helt mørk, så det ser ut til at de må ha brukt fakler for å finne veien.

– Bare det har en stor hæ?-faktor, sier Ørmen.

Ebolavaksine med norsk vri

Ebolaviruset tok over ti tusen liv bare i 2015, ifølge BBC. Men i juli i år kunne Verdens helseorganisasjon komme med oppløftende nyheter. Et norskledet forsøk viste at en nyutviklet vaksine fra Canada var 100 prosent effektiv, meldte NRK og Science. Forskerne ga vaksinen til 3300 mennesker i Guinea hvor ebolasmitte var påvist.

Tanken var å vaksinere en ring av mennesker rundt nye ebolatilfeller. Det skulle beskytte de som ble vaksinert, men også hindre at smitten spredde seg, ved å skape smittesikker krets rundt utbruddet.

– Jeg tror denne vaksinen vil få slutt på ebolautbruddet ved å fortsette studien og ringvaksinere alle kontakter rundt nye tilfeller til vi har kontroll, sa John-Arne Røttingen til aftenposten.no. Røttingen er direktør for smittevern i Folkehelseinstituttet.

Dersom vaksinen fortsetter å gi gode resultater og nødvendig godkjenningsprosedyre blir gjennomført, vil den kunne komme på markedet neste år.

Psykologistudier uten hold

Science’ liste over årets vitenskapelige gjennombrudd inneholder ikke bare naturvitenskapelige fag. I år viste en gruppe forskere at i 100 anerkjente psykologistudier fra 2008, var det ikke mulig å bekrefte resultatene i 61 av dem. Noen ganger fikk til og med forskerne motsatt resultat fra studiene de forsøkte å gjøre på nytt.

Når resultatene ikke kan bekreftes, svekker det studienes troverdighet.

– Jo sterkere funn, desto mer kan vi stole på at resultatet ikke er tilfeldig. Da burde det også være lettere å få samme resultater om du gjentar studien, sa Atle Fretheim til forskning.no da gjennomgangen av de 100 studiene ble kjent.

Fretheim er seksjonsleder ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

I verste fall kan forskning som ikke gir noen eller ønskede resultater, aldri bli publisert. forskning.no gikk i år gjennom nettopp dette i artikkelserien Forskningen du ikke får se.

Nytt antibiotikum - et gjennombrudd?

Antibiotikaresistens har i år som i fjor vært et hett tema. Men helt i starten av året kom nyheten: En ny type antibiotika er funnet. Middelet kunne blant annet kurere MRSA hos mus. Og hittil har ikke bakterier evnet å utvikle resistens mot det.

Flere populærvitenskapelige nettaviser har dette forskningsfunnet på sin toppliste for 2015, blant annet nettstedet Gizmodo. Likevel står ikke funnet oppført blant de nominerte i Science. Hvorfor ikke?

Kanskje er det for godt til å være sant? Tja. Selve antibiotikumet, texiobactin, er langt fra godkjent til bruk og selv om det har vist seg å være effektivt mot noen bakterier, virker det for eksempel ikke mot E.coli.

Professor Gunnar Skov Simonsen tror det er for tidlig å kalle dette et gjennombrudd. Simonsen er blant annet leder for Norsk overvåkningssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM).

– Det er fint at folk forsøker å finne fram til nye antibiotika. Men at det ikke er utviklet resistens, er jeg helt uinteressert i. Det er først når du bruker det i en stor skala at du virkelig får fram resistens, sier han til forskning.no.  

– Mange midler blir lansert som den store løsningen. Men de største endringene skjer som regel i små steg. Det er veldig få midler som fungerer i et laboratorium som kommer til å bli brukt i pasientbehandling, poengterer Simonsen.  

Kanskje er det metoden som ble tatt i bruk for å finne fram til stoffet som er mest banebrytende?

Problemet vi står overfor i dag er å finne fram til nye former for antibiotika, fordi bakteriene har utviklet resistens mot de vi kjenner til. Men de vanligste stedene å lete, er snart uttømt. Men forskerne bak den nye bakteriedreperen oppdaget nye letemetoder.

Vi har nemlig bare dekket rundt én prosent av de tilgjengelige mikrobene i jorda, fordi de gjenstående 99 prosentene ikke vil vokse i glasskåler i laboratoriet slik at de kan bli forsket på. Men nå har altså forskere fra Tyskland og Storbritannia utviklet en metode for å dyrke dem fram i jord, noe som gjør det mulig å granske enorme mengder med mikrober vi hittil har visst lite om.