Under snittet på pasientsikkerhet

I en ny internasjonal undersøkelse der folk er spurt om hvor godt de mener helsetjenesten fungerer, skårer Norge dårligere enn gjennomsnittet på pasientsikkerhet.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Om undersøkelsen

The Commonwealth Fund, som står bak undersøkelsen, er en amerikansk forsknings-stiftelse som støtter uavhengig forskning om helsespørsmål.

Hvert år siden 1998 har stiftelsen gjennomført en helsesystemundersøkelse, og dette er andre gang Norge deltar.

Temaer og intervjupersoner varierer, og i 2010 er det et representativt utvalg av den voksne befolkningen som er spurt om hvor godt de mener helsetjenesten fungerer.

Deltakerland: Australia, Canada, Frankrike, Tyskland, Nederland, New Zealand, Norge, Sverige, Sveits, Storbritannia og USA.

TNS Gallup gjennomførte 1058 telefonintervjuer våren 2010 på oppdrag fra Kunnskapssenteret, som er ansvarlig for data-bearbeiding, analyser og tolkninger av de norske tallene.

Områder som ble vurdert:

- generelt syn på helsevesenet
- tilgang til helsetjenester og ventetid
- sykehus og akuttmottak
- helseforsikring
- kostnader
- bruk av reseptbelagte medisiner
- medisinske feil
- hjelpelinje
- de intervjuedes egen helsetilstand
 

Kilde: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Det er den amerikanske forskningsstiftelsen Commonwealth Fund (se faktaramme til høyre) som står bak denne undersøkelsen.

Et hovedfunn for Norge er at pasientsikkerheten slik pasientene opplever den, er dårligere enn snittet for alle de ti andre landene som er med i undersøkelsen.

Omtrent 16 prosent av utvalget i Norge har opplevd én eller flere av disse feilene: å ha fått feil medisin eller dose og feil i medisinsk behandling eller pleie.

For de andre landene er gjennomsnittet 10 prosent.

Forsinket beskjed

Undersøkelsen tyder på at nordmenn oftere har tatt blodprøver, røntgenundersøkelser eller andre medisinske undersøkelser i løpet av de siste to årene.

I Norge rapporterer ni prosent at de har opplevd forsinket beskjed om unormale prøveresultater, mot gjennomsnittlig fem prosent for de europeiske deltakerlandene.

Også når det gjelder å bli fulgt opp som pasient og bli informert om resultatet av disse prøvene, kommer Norge dårligere ut.

Her svarer 53 prosent at de alltid og 16 prosent at de ofte ble fulgt opp i Norge, mot 77 prosent alltid og 11 prosent ofte i USA.

De fleste feilene skjer utenfor sykehus

Undersøkelsen viser at de fleste feilene med forsinket beskjed om unormale prøveresultater eller feilaktig resultat skjer i sammenhenger utenfor sykehus.

I Norge svarer 83 prosent at den siste feilen ikke skjedde ved sykehuset.

Resultatet er signifikant forskjellig fra Sverige der 91 prosent svarer at det ikke skjedde mens de var innlagt i sykehus.

Svakere medisinoppfølgingen

Norge har dårligere resultater enn snittet for de andre landene også når det gjelder medisinoppfølging ved pasientenes faste legekontor.

Langt mindre andeler i Norge rapporterer at fastlegekontoret har:

  • Gjennomgått medisinlisten sammen med pasienten
  • Forklart mulige bivirkninger av medisinene
  • Gitt pasientene en liste over de reseptbelagte medisinene deres

Det er ikke grunnlag for å knytte sammen disse svakhetene ved medisinoppfølgingen med de pasientrapporterte medisinfeilene i undersøkelsen.

Men både medisinrutiner ved fastlegekontorene og pasientrapporterte medisinfeil synes å være forbedringsområder i Norge, heter det i den norske rapporten. 

God datakvalitet

– Vi er ikke kjent med andre undersøkelser i Norge som har stilt de samme spørsmålene som Commonwealth Fund-undersøkelsen, sier Geir Bukholm.

Han er avdelingsdirektør ved Kunnskapssenteret, som står bak den norske rapporten fra undersøkelsen.

– Vi har derfor ikke et sammenlikningsgrunnlag for resultatene for Norge på dette området. Men kombinasjonen av god datakvalitet i det norske materialet og dårlige resultater relativt sett indikerer at pasientopplevd pasientsikkerhet er et forbedringsområde i Norge, konkluderer Bukholm.

Pasientsikkerhetskampanje i 2011

En norsk pasientsikkerhetskampanje er under planlegging og vil starte i januar 2011. Kampanjen, som har fått navnet På vakt, vil være et viktig tiltak for å møte utfordringene som denne undersøkelsen har avdekket.

– Innsatsområdene i kampanjen er reduksjon av legemiddelskader og infeksjoner påført av helsetjenesten.

– I tillegg arbeider vi med å konkretisere tiltak innen to andre innsatsområder, hjerneslag og psykisk helse, opplyser Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder for kampanjen.

Referanse:

Skudal m.fl.: Commonwealth Fund-undersøkelsen 2010: Resultater fra en komparativ befolkningsundersøkelse i 11 land. Rapport fra Kunnskapssenteret, nr 21-2010.

Lenke:

Nasjonal kampanje for pasientsikkerhet