Det viser forskningen til fastlege Tuva Kolstad Hertzberg, som mandag disputerer for sin doktoravhandling ved Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo. Tittelen er temmelig selvforklarende: «En jobb å leve med?–en kvalitativ og kvantitativ studie blant norske leger om hvordan ønsket om å være en god lege utfordrer balansen mellom jobb og hjem».

• Les også: Derfor bør leger lese mer skjønnlitteratur

– Vi fant et yrke som er en profesjon på heltid, 24 timer i døgnet, hele uka, der du alltid er lege, det er alltid forventet at du stiller opp, og der du alltid selv venter at du er lege. Men hva da med å finne plass til å ta vare på egen helse, sier Hertzberg til NTB.

Livsstil

Studien viser at norske leger går på akkord med egen helse for å innfri egne og andre legers forventninger til hva en lege bør levere.

– Våre funn tyder på at ønsket om å være en god lege, utfordrer legenes balanse mellom jobb og hjem på flere måter, blant annet på grunn av uklare normer i legekollegiet om hva som er godt nok.

• Les også denne saken fra Universitetet i Stavanger: Leger og sykepleiere må lære seg å samarbeide

Det er også forventninger fra pasienter, omgivelser og sykehus. Studien fant at legene ser ut til å strekke seg svært langt for å holde et høyt faglig nivå på pasientbehandlingen, de er lojale både overfor arbeidsoppgaver og kolleger. Hensyn til seg selv og egen helse kommer ofte i siste rekke.

– Stress knyttet til innsatsen for å få til balansen, har vist seg å påvirke utviklingen av utbrenthet. Studien viser også noen interessante spenninger mellom det å jobbe klinisk som lege og det å være leder, sier Hertzberg.

Ny ed

Hun påpeker at mange nok kjenner seg igjen i at de har en jobb der de føler høyt arbeidspress, stadig vekk blir spurt om råd fra folk utenom arbeidstid eller på annen måte sliter med balanse mellom jobb og hjem. Men leger har et ekstra aspekt på toppen. De er tatt i ed og har en plikt til å stille opp og hjelpe pasienters liv og helse.

– Du kan ikke si nei. Hvis det oppstår en situasjon og du er i nærheten, uansett om det er på fritiden, du har alltid plikt til å hjelpe. Det blir en livsstil. Du er lege hele tiden, sier Hertzberg.

• Les også denne saken fra Oslo universitetssykehus: Utenlandske leger sliter med språket på norske sykehus

Signaler på tilsvarende yrkespress blant leger internasjonalt, har fått Verdens legeforening til å utvide legenes plikt, ikke bare til å ivareta pasientens liv og helse, men også til å ivareta egen helse. Det er nå tatt inn i den universelle legeeden, også kjent som Genève-deklarasjonen, slik at leger forventes å « … ivareta min egen helse, mitt velvære og mine evner, for å kunne gi omsorg av den høyeste standard».

– Et siste interessant funn var at eldre generasjon leger i større grad enn yngre så på det å være lege som en livsstil, mens de yngre så på det mer som en jobb. Det kan bli interessant å se om dette kan få konsekvenser i framtiden og i så fall hvilke, sier Hertzberg.