Det viser en ny rapport fra Kunnskapssenteret hvor internasjonal forskning er gjennomgått.

Så langt kan man ikke knytte dette til større risiko for misdannelser.

Rapporten viser imidlertid at det kan være økt risiko for spontanabort, og at det er behov for videre overvåkning og forskning knyttet til metoden i Norge og internasjonalt.

Flere menn kan bli fedre

Noen menn mangler sædceller i sædvæsken. Dette kalles azoospermi og skyldes enten tette sædveier eller svikt i produksjon eller modning av spermiene i testiklene.

Ved noen typer azoospermi finnes det likevel sædceller i bitestiklene og/eller i testiklene. Disse kan hentes ut ved åpen kirurgi eller nålestikk.

En sædcelle kan deretter sprøytes inn i en eggcelle og befrukte denne. Metoden kalles intracytoplasmatisk spermieinjeksjon (ICSI) og kan hjelpe ufrivillig barnløse menn til å bli genetiske fedre.

Trolig ikke økt risiko for misdannelser

I Norge har man vært tilbakeholdne med å godkjenne ICSI med ikke-ejakulerte spermier på grunn av manglende dokumentasjon om risiko for utviklingsavvik hos barna.

- Vi fant ingen forskjell i risiko for medfødte misdannelser samlet sett etter ICSI med bruk av sædceller fra bitestikkel eller testikkel sammenliknet med ejakulerte sædceller, sier prosjektleder Therese Opsahl Holte.

- Men det er mulig at risikoen for spontanaborter øker. Dette må man se på i fremtidig forskning, sier prosjektlederen.

Behov for mer forskning

Generelt er det lite tilgjengelig informasjon på feltet. Ingen studier har fulgt opp barn født etter denne type assistert befruktning over lang tid. Og det er kun få og små studier med data på kromosomfeil.

- Det er derfor stort behov for videre overvåkning og forskning om bruk av ICSI og annen in vitro fertilisering i Norge og internasjonalt, sier Holte.

Norge har gode forutsetninger for å bidra i slik forskning. Det trengs en samordnet internasjonal studie med lengre oppfølgingstid, fordi det gjøres få inngrep og fødes få barn etter de ulike ICSI- teknikkene.

Etiske utfordringer

ICSI en viktig metode for å hjelpe infertile menn til å bli fedre. Samtidig viser rapporten at det er begrenset kunnskap om utviklingsavvik for barn født etter disse metodene. Rapporten aktualiserer følgende utfordringer:

• Er det noen moralsk relevant forskjell på å gjøre ICSI med kjønnsceller fra ejakulat og fra testikler eller bitestikler?
• Hvor stor reproduktiv frihet skal det enkelte individ (par) ha og hvor viktig er genetisk farskap?
• Hvor stor risiko for barnet kan vi akseptere, og hvem har ansvaret?
• Er det riktig å videreføre en tilstand som man selv oppfatter som uønsket til sine barn?
• Er mannlig infertilitet en alvorlig sykdom som skal prioriteres?

Fremtidig bruk

Enkelte sykehus i Norge har midlertidig godkjenning til å hente ut sædceller til bruk ved ICSI. I løpet av 2007 skal myndighetene vurdere om dette skal tillates også i fremtiden.

Rapporten fra Kunnskapssenteret skal brukes i dette arbeidet. Last ned rapporten hos Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten