Vi vet at fedme kan ha uheldige følger.

Bikker BMI-en opp mot 30, øker risikoen betydelig for mange sykdommer, som diabetes og hjerte- og karsykdommer. En BMI på 30 tilsvarer for eksempel at du er 170 centimeter høy og veier 87 kilo.

Men det er heller ikke sunt å være for tynn. Har du BMI under 18,5 er du undervektig og i faresonen.

Nesten alle studier av BMI og risiko for tidlig død viser den samme smileformede kurva: Risikoen for dødsfall øker for de alt for tynne og de alt for tykke, mens de i midten klarer seg best.

Men akkurat hvor er bunnen av smilet – altså vektområdet der risikoen for tidlig død er aller minst?

Se, det er ikke alle forskere enige om.

Studier antydet at overvekt var bra

Mange studier viser at BMI-en med lavest risiko ligger omtrent midt i normalvektsområdet – som strekker seg fra BMI 18,5 til 25. Er du 170 høy, betyr det at vekta di ligger mellom 55 og 70 kilo, rundt regnet. 

Men det har også kommet store studier som viser at en slik normal BMI faktisk ikke er den beste vekta, når det kommer til risiko for tidlig død.

I 2013 publiserte forskningstidskriftet JAMA en diger undersøkelse med nærmere tre millioner deltagere. Den viste at det var tryggest å være overvektig – altså å ha en BMI mellom 25 og 30.

Har de ekstra kiloene faktisk en beskyttende effekt?

Slett ikke alle er overbevist om det.

Studien fra 2013 hadde noen svakheter. For eksempel hadde forskerne eksludert svært mange deltagere som potensielt kunne vært med i studien. De er også blitt kritisert for å ikke ta nok høyde for faktorer som kunne forstyrre resultatene. 

I går offentliggjorde JAMA  imidlertid enda en studie. Her har danske forskere kommet til at den mest gunstige BMI-en rett og slett ser ut til å ha økt i løpet av de siste 30 åra.

Studier som startet på 1970-tallet viser at det er best å ha en BMI på 24, mens studier fra 2000-tallet viser at det tryggeste er en BMI rundt 27 – altså godt inn i området for overvekt.

Forfatterne bak JAMA-studien spør om vi kanskje bør endre våre definisjoner av overvekt og normalvekt.

Men Dagfinn Aune fra NTNU mener det er liten grunn til å tvile på de rådende kategoriene.

Kjempestudie peker mot at normal vekt er best

Sammen med et team av norske, britiske og indiske forskere har han gjort tidenes største oppsummering av forskning på BMI og dødelighet.

Aune og co har sammenfattet dataene fra hele 230 studier med til sammen 30 millioner deltagere.

– Vi har gått igjennom alle de studiene som er publisert på feltet og samlet dem sammen i en kjempemetaanalyse. Da får vi et mye klarere svar enn om vi ser på én og én studie, sier Aune til forskning.no.

Og svaret deres er at den tryggeste vekta ligger innenfor området for normalvekt. Mennesker som aldri hadde røkt hadde lavest risiko for tidlig død når BMI-en lå på 23-24.

Dette stemmer godt overens med en tidligere stor oppsummering, publisert i Lancet i 2009. 

Professor Jøran Hjelmesæth ved Universitetet i Oslo og Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold har selv ikke har vært med på den nye studien. Han mener Aunes resultater er solide.   

– Dette er en knakende god studie, sier han til forskning.no.

– Den styrker kjent kunnskap om at risikoen for død øker med stigende BMI.

Først og fremst knyttet til fedme

Det er imidlertid verdt å merke seg at smilekurven er ganske flat i bånn. Selv om den tryggeste BMI-en ligger på 23-24, stiger ikke risikoen særlig mye i områdene like under og like over.

– Det er også en viss økning i risiko hos overvektige, men det er sant at sammenhengen med fedme er sterkere, sier Aune.

Hjelmesæth mener erfaring og andre studier bekrefter dette.

– Ja, det er ikke overvekt som er hovedproblemet, men fedme, særlig BMI opp mot 35 og 40.

– Overvektige har en viss økning i dødsrisikoen. Men det beste du kan gjøre som overvektig er å spise sunt, forebygge videre vektøkning og være fysisk aktiv. Klarer du det, betyr den økte risikoen av overvekt forsvinnende lite.

Kan ikke si noe om årsak

Hjelmesæth minner imidlertid også om at det alltid er knyttet mye usikkerhet til denne typen undersøkelser.

– Slike studier kan ikke si noe om årsak og virkning. Det at økt BMI henger sammen med høyere dødelighet, betyr ikke at det ene er årsaken til det andre.

Når det er sagt, er det likevel grunn til å tro at høy vekt kan øke risikoen for tidlig død. 

– Selv om vår studie ikke kan si noe om de underliggende mekanismene, er det mange andre studier som har undersøkt dette, sier Aune fra NTNU.

– Overvekt og fedme er koblet med økt kolesterolnivå, triglyserider, blodtrykk, lavgradsinflammasjon, insulinresistens, og hormonelle endringer som kan forklare økt risiko of hjertesykdom, slag og enkelte kreftformer.

Faktorer som forstyrrer

En annen sak er at resultatene i observasjonsstudier - slik som Aunes - kan være forstyrret av andre faktorer.

Det er jo så mye som kan virke inn på både vekta og risikoen for å dø. For eksempel kosthold, fysisk aktivitet, utdanning og sosial status.

Enkelt sagt: Om du har spist alt for mye søplemat og utviklet fedme, vil både det dårlige kostholdet og fedmen gi høyere risiko for å dø. Det kan være vanskelig å si hvor mye som skyldes det ene og det andre. 

Og hva skjer med de som røyker?

Røyking øker risikoen for sykdom og død betydelig. men samtidig påvirker det vekta. De som røyker veier ofte mindre enn de som ikke røyker, men er oftere syke.

Skilte røykere og ikke-røykere

Forskere bruker statistiske verktøy til å forsøke å fjerne effekten av slike forvirrende faktorer. Men det kan være vanskelig å få den helt bort.

– Røyking er så sterkt koblet til død og vekt at det i praksis er vanskelig å justere fullstendig for den effekten, sier Aune.

Derfor har Aune og kollegaene gjort egne analyser hvor de har skilt røykerne fra de som aldri har røkt. De mener resultatene fra bare ikke-røykerne gir et bedre bilde av effekten av overvekt og fedme enn kurvene for alle deltagerne.

Dette demper også en litt underlig effekt som går igjen i en del data over BMI og dødsrisiko:

Det ser ut som om de slankeste normalvektige har minst like stor risiko for å dø tidlig som mennesker med fedme. Det er altså tilsynelatende like ille å ha BMI på 18,5 som å ha BMI på 35.

Er det farlig å være slank?

Tror ikke på negativ effekt av lav normalvekt

Forskerne kan ikke forklare fullt ut hva dette skyldes. Men røyking spiller inn. Røykere er ofte slankere enn ikke-røykere, men kan ha mye høyere risiko for tidlig død.

En annen viktig faktor er trolig sykdom, sier Aune.

Noen lidelser kan føre til både vekttap og tidligere død. Det gjelder for eksempel hjertesvikt og visse kreftformer. Noen lungesykdommer og nevrologiske sykdommer kan gi vekttap lenge før pasienten har en klar diagnose.

En del av deltagerne kan allerede ha hatt slike sykdommer da de ble med i studien, uten at de visste om det. Noen av analysene  i undersøkelsen pekte nettopp mot at slik sykdom delvis kan forklare den tilsynelatende oppsvingen i dødelighet for veldig slanke.

Aune tror ikke dataene hinter om at en lav normalvekt i seg selv gir noen økt dødsrisiko.

Det tror ikke Hjelmesæth heller.

– Du kan finne tynne mennesker som spiser usunt, er utrente og røyker masse. Men da er det ikke BMI-en som er årsaken til en tidlig død, men de andre faktorene.

– Hvis du spiser sunt og er i aktivitet og har en BMI på 19 eller 20, trenger du ikke bekymre deg.

Referanse:

D. Aune, A. Sen, M. Prasad, T. Norat, I. Janszky, S. Tonstad, P. Romundstad, L. J. Vatten, BMI and all cause mortality: systematic review and non-linear dose-response meta-analysis of 230 cohort studies with 3.74 million deaths among 30.3 million participants, BMJ, mai 2016.