Det er såpass mange forskjeller i hjertesykdom hos menn og kvinner at vi bør begynne å snakke om kvinnehjerter og mannehjerter, mener overlege og professor Maja-Lisa Løchen. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Det er såpass mange forskjeller i hjertesykdom hos menn og kvinner at vi bør begynne å snakke om kvinnehjerter og mannehjerter, mener overlege og professor Maja-Lisa Løchen. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Hjertesykdom – mer alvorlig hos kvinner?

Kvinner lever i snitt lenger enn menn. Men for kvinner med hjerte- og karsykdom som gjennomgår åpen hjertekirurgi, er det annerledes.

Publisert

Om studien

Studien tok utgangspunkt i 8564 pasienter som gjennomgikk åpen hjertekirurgi fortløpende ved St. Olavs Hospital, Trondheim, fra 2000 og fram til 31.12.2014.

Observert overlevelse over tid ble sammenliknet med forventet overlevelse i den norske befolkningen, matchet på kjønn, alder og kalenderår.

Forskningsprosjektet Cardiac Surgery Outcome Study (CaSOS) er et samarbeid mellom NTNU og St. Olavs Hospital, Trondheim.

En studie med over 8500 hjertekirurgiske pasienter ved St. Olavs Hospital i Trondheim viser at pasienter som gjennomgikk åpen hjertekirurgi, levde like lenge eller lenger enn en gjennomsnittsnordmann.

Men blant kvinner under 70 år, og pasienter som gjennomgikk aortaklaffe-kirurgi (AVR), var det færre som overlevde etter noen år.

– Å bli hjerteoperert i relativt ung alder betyr vanligvis at man har alvorlig hjerte- og karsykdom, sier Tone Bull Enger, lege og stipendiat ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer ved NTNU.

– Det at yngre pasienter og kvinner lever kortere, kan altså skyldes en mer aggressiv sykdom, sier hun.

Overlevelsen etter hjertekirurgi er bedre hos eldre pasienter

Blant de eldre pasientene var overlevelsen derimot like høy som hos befolkningen generelt – hjerteopererte over 80 år hadde svært gode resultater.

– Dette kan selvfølgelig skyldes at kirurgene er selektive når de vurderer om en pasient er egnet til operasjon. Når vi opererer en 85-åring, er det snakk om en alvorlig syk pasient. Det som betyr mest for om operasjon er mulig, er risikofaktorer og generell helsetilstand, forteller Enger. 

Tone Bull Enger. (Foto: NTNU)
Tone Bull Enger. (Foto: NTNU)

– De som egner seg for en hjerteoperasjon, vil derfor kunne være ved generelt bedre helse totalt sett sammenliknet med landsgjennomsnittet for aldersgruppen.

Enger antyder derfor at alder alene ikke utelukker kirurgi, men at man må se på hvordan pasienten fungerer i dagliglivet sammen med samlet sykdomsbilde og vurdere dette opp mot type operasjon. En totalvurdering vil alltid være nødvendig, mener hun.

Flere prosedyrer øker risiko

Studien viser at overlevelsen blant bypass-pasientene var svært god, men hos pasienter som gjennomgikk andre eller flere prosedyrer samtidig, var overlevelsen lavere.

– Det er forventet at mer kompliserte inngrep har høyere risiko. Hjerte- og karsykdommer er kroniske, og hjørnesteinen for å redusere risikoen for død er forebygging. Tiltak for forebygging av videre sykdomsutvikling er svært standardisert i etterkant av bypass-operasjon. Flere studier har vist god effekt av lignende tiltak også etter andre prosedyrer, men det mangler faste retningslinjer og oppfølgingen er dermed mer opp til den enkelte lege. Kanskje det kan være noe å vinne på å etablere fastere retningslinjer også for andre grupper, antyder Bull Enger.

Referanse:

Tone Bull Enger m.fl: Reduced Long-Term Relative Survival in Females and Younger Adults Undergoing Cardiac Surgery: A Prospective Cohort Study. PLoS One. 2016 Sep 28;11(9):e0163754. Sammendrag.