Kan bli risikofritt for hiv-positive å amme

For afrikanske barn er det best å bli ammet, selv om mødrene er hiv-positive. Nå tror forskerne dessuten de har funnet en metode som kan gjøre amming for hiv-smittede helt risikofritt - uten bivirkninger.

Publisert

Til tross for at hiv-positive mødre i Afrika blir anbefalt å amme, har man ikke helt greid å forhindre hiv-smitte ved amming. Nå skal en internasjonal forskergruppe forsøke å gjøre noe med dette.

- Under kontrollerte forhold og ved fullamming de første seks månedene, regner vi med at det er ca. sju prosent risiko for at hiv-smitte skal blir overført til barna via morsmelk, sier Thorkild Tylleskär, barnelege og professor ved Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen.

Kan ikke leve med risikoen

- Det er et lavt tall, men vi kan ikke leve med en slik risiko samtidig som vi anbefaler afrikanske kvinner å amme, sier Tylleskär.

- Vi tror nå at vi har kommet fram til en metode som gjør at vi kan minimere risikoen for hiv-smitte via morsmelk uten at mødrene får bivirkninger av medisiner. Det skal vi nå i gang med å undersøke.

Sammen med forskere fra Frankrike og Sverige og kolleger i de afrikanske landene der studien skal utføres - Burkina Faso, Uganda, Zambia og Sør-Afrika - skal Tylleskär teste ut metoden på 1500 afrikanske mor-barn-par.

"Thorkild Tylleskär. (Foto: Universitetet i Bergen)"
"Thorkild Tylleskär. (Foto: Universitetet i Bergen)"

Prosjektet startet i 2008, og har fått 15 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådets GLOBVAC-program (Global Health and Vaccination Research). Prosjektet har også fått midler fra EU.

Medisin til friske barn

Metoden som skal testes ut, er å gi et såkalt anti-retroviralt medikament til det friske spedbarnet i ammeperioden i stedet for å gi medisiner til mor. Fordelen er å unngå å starte behandling av moren før hun trenger det selv.

Slik behandling gir som oftest relativt store bivirkninger, noe som er uheldig å påføre en mor som ikke trenger det, forteller Tylleskär, og påpeker at behandlingen av barna dessuten blir billigere og enklere enn å behandle mor.

- Jeg har stor tro på at dette prosjektet vil gi positive resultater og tror metoden vil kunne brukes i framtiden. Men det er svært viktig at den blir testet ut skikkelig, slik at man vet 100 prosent sikkert at det er verdt å bruke penger på å sette i gang tiltak med slik behandling, sier han.

Hvorfor behandle barna?

Hiv angriper ikke alle celler i kroppen, forklarer medisinprofessoren. Cellene viruset ødelegger, er en type hvite blodlegemer (forsvarsceller) som kalles CD4-celler. Vanlig antall slike celler i kroppen er 1500 per ml blod.

Hiv-viruset ødelegger sakt men sikkert disse cellene, men man kan leve fint med færre CD4-celler, helt ned til et tall på rundt 200 per ml blod. Når antallet er lavere, svekkes immunapparatet og det er denne tilstanden som kalles AIDS.

- Det er først når sykdommen har nådd denne tilstanden at behandling bør settes inn. For tidlig start har ingen effekt, men kan gi bivirkningen som kan bli verre over tid. Derfor begynner man vanligvis ikke behandling før antallet CD4-celler er nede i rundt 200, forteller Tylleskär.

Trippelmedisin

Dagens hiv-behandling består av behandling med tre ulike typer anti-retrovirale midler (midler som demper virusproduksjonen). Grunnen til det er at hiv-viruset lærer seg hvordan det skal unngå effekten av medisinen - det blir resistent.

Ved bruk av tre ulike midler klarer ikke viruset å knekke koden. Derfor er det viktig å holde fast ved dette trippelmedikamentregimet, som går under navnet HAART (Highly Active AntiRetroviral Treatment).

HAART er ikke anbefalt av WHO for å unngå hiv-smitte gjennom morsmelk. Årsaken er i tillegg til bivirkningene at man ikke vet nok om eventuelle effekter av medisinene for barnet.

Beskytter barna

- Et alternativ blir dermed å beskytte barna i stedet for å medisinere mødrene før det er nødvendig. For beskyttelse er det nok med ett antri-retroviralt medikament, forteller Tylleskär.

- Det er samme behandling vi gir til leger ved et sykehus dersom de har kommet i skade for å for eksempel få et kutt i fingeren under operasjon av en hiv-positiv pasient. Da gir vi profylaks, noe som har vist seg som en effektivt måte å forhindre smitte på.

- Denne behandlingen virker lovende i forhold til å kunne la barn av hiv-positive mødre bli ammet bortimot risikofritt, sier Tylleskär.