(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Pille laget av frossen avføring kan behandle tarminfeksjon

Fungerte mot diaréinfeksjon i 90 prosent av tilfellene, ifølge ny studie.

Publisert

Høres det greit ut å få en kapselpille laget av frossen avføring?

Avføringstransplantasjon har fått en del oppmerksomhet de siste årene, og flere studier har konkludert med at det kan være en effektiv måte å behandle tarminfeksjoner på.

Ideen går ut på å tilføre en normal bakterieflora til en tarm med forstyrrelser, som ved en infeksjon, og kan være en erstatning for antibiotikabehandling.

I pilleform

Nå har en amerikansk forskergruppe prøvd å finne en mer praktisk måte å bruke avføringstransplantasjon.

De fleste forsøkene med avføringstransplantasjon har blitt gjort ved at pasienten har fått en slange inn i kroppen (via en kroppsåpning), og fersk avføring har blitt transplantert i tarmen.

Ifølge den nye studien er det mange svakheter ved denne behandlingen. Blant annet må donoravføringen være helt fersk, og ikke eldre enn 6 timer gammel. Det gjør behandlingen upraktisk, siden man må ha en donor klar når man også skal behandle.

Samtidig må man også finne en passende donor, og forskere har ofte brukt familiemedlemmer i tidligere forsøk.

Frys den ned

De 20 pasientene som var med i forsøket hadde en Clostridium difficile-infeksjon. Dette er en diarésykdom som kan føre til feber og magekramper, og de som er hardest rammet må legges inn på sykehuset.

Sykdommen rammer først og fremst eldre, syke og svake, ifølge Norsk helseinformatikk.

Alle pasientene hadde hatt en tilbakevendende infeksjon. Noen hadde blitt forsøkt behandlet med antibiotika, eller vært innlagt på sykehus for infeksjonen.

Forskerne fant passende donorer, som ikke var i slekt med forsøkspersonene, og de brukte fersk avføring til å lage innkapslede piller, som så ble fryst ned.

Pasientene fikk 15 kapsler hver dag i to dager, og ble fulgt opp over seks måneder.

Etter den første behandlingen, ble nesten tre av fire pasienter kvitt diareen, og de var fortsatt friske 8 uker senere.

Etter en ny behandlingsrunde, ble 90 prosent av pasientene friske.

Ingen kontrollgrupper

Et av målene til studien var naturligvis å undersøke hvor sikker denne behandlingen er, og om avføringskapslene førte meg seg noen uheldige bieffekter.

Forskerne forventet blant annet oppkast, men ingen farlige effekter ble observert i denne studien.

Forskerne selv påpeker også en del svakheter med denne studien. Blant annet var det et lite utvalg med forsøkspersoner som deltok, og det var heller ingen placeboforsøk eller kontrollgruppe.

Forskerne sier dette var et bevisst valg, på grunn av tidligere funn og erfaringer med avføringstransplantasjon.

Hvis resultater blir bekreftet av nye studier med kontrollgrupper, vil det kanskje bety at avføringstransplantasjon kan bli tilgjengelig for en større gruppe pasienter, skriver forskerne i studien.

De konkluderer med at det må forskes mer på langtidseffektene av bakterieflora-manipulasjon, og funnene i studien må følges opp av nye, større studier.

Referanse:

I. Youngster, m.fl.: Oral, Capsulized, Frozen Fecal Microbiota Transplantation for Relapsing Clostridium difficile Infection. doi:10.1001/jama.2014.13875. Artikkelen publiserers hos JAMA.