Hele verden vet hvem de er: Kardashian. Men hvorfor er vi så opptatt av kjendiser?

Derfor er vi så opptatt av kjendiser

En hel verden vil vite alt om dem, men hvorfor?

Realityprofil Kim Kardashian har nærmere 300 millioner følgere på Instagram og fotballspilleren Cristiano Ronaldo har over 400 millioner fans på samme plattform.

Mange kan trolig kjenne seg igjen i entusiasmen som brer seg i et rom når nytt kjendissladder blir lagt på bordet.

Vi vil vite alt: Hvor de bor, hvem de er sammen med, hva de tjener og hva de gjør akkurat nå.

Hvorfor er vi så opptatt av kjendiser?

Helle Kannik Haastrup mener kjendiser er et felles referansepunkt.

Styrer hva vi er opptatt av

– Vi interesserer oss for kjente mennesker fordi de formidler fortellinger om hvem vi er og hva vi kulturelt og samfunnsmessig synes er vesentlig, sier Helle Kannik Haastrup til forskning.no.

Hun er lektor i film og medievitenskap ved Københavns Universitet og har skrevet boka «Celebritykultur».

Haastrup mener kjendiser blir et felles referansepunkt for å forstå sentrale samfunnsutfordringer fordi de er synlige i mediene.

– Kjendiser kan også legitimere bestemte verdier, og derfor blir for eksempel Will Smiths oppførsel under Oscar-utdelingen gjenstand for diskusjon rundt moral og privilegier.

Kjendiser har et fellestrekk

Det kan virke fristende med en kjendisstatus som gir tilgang til kule fester, dyre ferier og et stort nettverk av profilerte personer. Hvert år melder flere tusen seg på ulike realityprogrammer i håp om kjendisstatus.

Likevel er det ikke alle som ender opp som kjendiser.

– Vi ser opp til folk som kan noe spesielt, og det kan være i kraft av utdanning, evner eller arbeid, sier Haastrup.

Et fellestrekk ved kjente personer er at vi kan identifisere oss med dem, men også at de har egenskaper eller en vellykket posisjon som vi tror samfunnet og kulturen synes er viktig.

– Vi er interessert i den synlige suksessen, men også den nesten hverdagslige fortellingen som dannes på Instagram og TikTok, forklarer Haastrup.

Vi blir glade av sladder

Flere forskere har dykket ned i spørsmålet: Hvorfor er vi så opptatt av kjendiser? Forskningen kan tyde på at det henger sammen med behovet for sladder.

Sladder, som kan defineres som uformelle og underholdende samtaler om mennesker som ikke er til stede i rommet, utgjør rundt 65 prosent av alle samtalene våre, ifølge en studie fra 2004.

Noen psykologer antyder at sladder er «limet som binder sosiale grupper sammen» eller en mekaniske for å komme i kontakt med hverandre, ifølge denne artikkelen fra American Psychological Association.

I en studie fra 2015 fant forskerne ut at folk, kanskje ikke overraskende, var gladere for å høre positiv sladder og mer irritert over å høre negativ sladder om seg selv enn om kjendiser.

Men folk mente også at de ikke ble glade for å høre negativt sladder om kjendiser, men ut ifra det forskerne kunne se på aktiviteten i hjernens belønningssystem, ble de faktisk underholdt av negativ sladder om kjendiser.

Mest interessert i de på med samme alder

Sladderen vi synes er mest interessant, handler om mennesker av samme kjønn og omtrent samme alder som oss selv.

Den amerikansk sosialpsykologen og forskeren Frank McAndrew trekker linjer mellom sladder og evolusjonen.

Han mener at for en 18 år gamle huleboer ville det vært mer verdifullt å ha innsikt i andre 18 år gamle menns liv, enn å få informasjon om mye eldre kvinner eller menn.

Dette er fordi andre menn på omtrent samme alder vil være hans konkurrenter på «dating»-markedet. Og informasjon om deres private liv kan utnyttes for å styrke sin egen sosiale status.

Studie: Fant et mønster i hva som interesserer oss

Frank McAndrew har gjort to eksperimenter for å teste hypotesen om sladder i et evolusjonært perspektiv.

  • I det første eksperimentet rangerte 128 personer i alderen 17 til 62 år interesseverdien til 12 tabloidhistorier om kjendiser som var forskjellige i alder og kjønn.
  • I det andre eksperimentet rangerte 83 studenter interesseverdien og sannsynligheten for å spre sladder om mannlige eller kvinnelige professorer, slektninger, venner, bekjente eller fremmede basert på 12 forskjellige sladderscenarioer.

Resultatene av disse eksperimentene viste et mønster hvor folk var mest interessert i informasjon om andre av samme alder og kjønn.

Funnene bekreftet også at sladder kan brukes som en strategi for å heve sin egen status.

Kjendiser kan fjerne stigma

Men vi diskuterer ikke bare hva kjendiser gjør og mener. Vi ser også opp til dem.

– Det kan derfor ha stor betydning når en kjent person står frem og forteller om for eksempel en utbredt sykdom, sier Haastrup.

Flere kjendiser har vært åpne om alvorlige og mindre alvorlige sykdommer. Erna Solberg som har vært åpen om at hun har dysleksi og for ikke lenge siden fortalte tidligere skuespiller Bruce Willis at han har fått afasi, som er en svikt i evnen til å forstå ord.

– Det gir en anledning til diskusjon og opplysning, som også kan gjøre at stigmatiseringen av en sykdom blir mindre, sier kjendisforskeren.

Viktig å være klar over påvirkningen

Flere kjente personer bruker sin kjendisstatus til å snakke om viktige temaer som politikk, krig og klima. Noen blir kjente fordi de snakker mye om et tema, mens andre bruker sin allerede eksisterende kjendisstatus til å fremme noe de er opptatt av.

Harry Potter-stjerna Emma Watson bruker sin rolle i fantasifilmene til å snakke om likestilling og feminisme, ifølge denne artikkelen i tidsskriftet Journal of media and communication research.

Selv om kjendiser kan bidra til å øke oppmerksomheten rundt viktige temaer, mener Haastrup det er viktig å være klar over kjendisenes påvirkning.

– Det viktige er å forstå hvordan betydningen av kjendiskultur går langt utover tabloidmediene, og være kritisk til den fordi kjendiser er en integrert del av både kultur og samfunn. Dette gjelder både politikk og sykdom, krig og klima, sier forskeren.

Referanser:

Helle Kannik Haastrup: (2020). Celebritykultur. Frederiksberg: Samfundslitteratur

Xiaozhe Peng m.fl.: The ugly truth: negative gossip about celebrities and positive gossip about self entertain people in different ways, Social Neurosciense, 2015.

Francis T. McAndrew: Of Tabloids and Family Secrets: The Evolutionary Psychology of Gossip, Journal of Applied Social Psychology, 2006.

Helle Kannik Haastrup: Hermione’s feminist book club: celebrity activism and cultural critique, Univercity of Copenhagen, 2018.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS