Blant de tradisjonsrike massemediene bøker, aviser og kino er det boken som klarer seg best etter millennieskiftet. I aldersgruppen 16-24 år taper likevel boken terreng til fordel for nettmediene.
I 1991 sa 24 prosent at de hadde lest bok en tilfeldig valgt dag. Seks år senere var denne andelen falt til 17 prosent, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.
Men nå har andelen lesehester i befolkningen steget igjen.
- I 2010 var leserandelen for bøker igjen tilbake på 1991-nivå. Det er særlig kvinnenes fortjeneste at boklesningen har tatt seg opp igjen, sier statistikkrådgiver Odd Vaage.
Han har analysert tall fra SSBs Kultur- og mediebruksundersøkelser, og lagt fram funnene i årets siste nummer av Samfunnsspeilet.
Blant annet tyder funnene på at TV-titting ikke økt nevneverdig siden 1991, og at unge går stadig mindre på kino.
Leseglade kvinner
Tre av ti kvinner oppgav i 2010 at de på en gjennomsnittsdag leste bok, mens det samme kun gjaldt to av ti menn.
Mer enn tre fjerdedeler av kvinnene som leste på en vanlig dag, hadde lest skjønnlitteratur, mens dette bare gjaldt snaue to tredjedeler av de lesende mennene.
- Derimot foretrekker flere menn enn kvinner faglitteratur, sier Vaage.
Unge velger bort bøkene
I 1991 hadde 28 prosent i aldersgruppen 16-24 år lest bok i fritiden en gjennomsnittsdag.
Men i 2010 var denne andelen sunket til 20 prosent. Den nevnte økningen i boklesning for befolkningen som helhet gjelder dermed ikke for de unge.
- Personer i alderen 16-24 år er på den annen side de ivrigste nettbrukerne, med en daglig andel på 93 prosent, sier statistikkrådgiveren.
Liten TV-titterøkning
I 1991 var det flere avislesere enn fjernsynsseere. Mens 84 prosent leste papiravis en gjennomsnittsdag, så 81 prosent på TV.
I 2010 var det derimot 82 prosent som hadde sett på fjernsyn i løpet av dagen, mens det bare var 64 prosent som hadde lest en tradisjonell avis på papir.
Fra 1991 til 2010 sank andelen som leste papiravis på en vanlig dag fra 84 til 64 prosent, ifølge SSB. (Foto: Colourbox.no)
Tydelig nedgang i unge papirlesere
Annonse
- Starten på 90-tallet var den foreløpig siste gullalderen for papiravisene, forteller Vaage.
Et godt mål for folks avisvaner er antall trykte aviser per 1000 innbyggere, som var på topp i 1992 med 688 aviser.
Siden den gang har nettoopplaget gått jevnt tilbake og var i 2010 blitt nesten halvert: 387 papiraviser per 1000 innbyggere.
Endringen i avislesevaner er særlig markant blant 16-24-åringene.
I 1991 var andelen papiravislesere i denne gruppen på 84 prosent. I 2010 var denne andelen sunket til 48 prosent, mens 58 prosent hadde lest avisenes nettversjon.
Generasjonskløft i kinosalen
Mens det i 2001 var 4,5 kinobesøk per år i snitt blant den norske befolkning, var dette tallet kommet ned i 3,5 i 2010.
Blant barn i alderen 9-15 år sank besøket i samme tidsrom fra 5,7 til 4,3.
Den mest iøynefallende nedgangen gjelder dem i alderen 16-24 år. For denne gruppen falt antall kinobesøk fra 10,0 til 6,6 i tiårsperioden.
- For de eldste er imidlertid utviklingen stikk motsatt, presiserer Vaage. Tre av ti i alderen 67-79 år svarte at de hadde vært på kino i løpet av de siste tolv månedene i 2010, tre ganger så mange som i 1991.
