Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.
Fortellingen om at Norge valgte «rett» strategi mens svenskene var på ville veier, må kanskje justeres etter at forskere har sett nærmere på dødstallene i 2020? Bilde fra vaksinering i Tromsø i 2021.(Foto: UiT)
Covid-dødeligheten i Sverige ikke så høy som antatt
Bør vi be svenskene om unnskyldning? Forskere har gått inn i statistikken bak dødeligheten, og det kaster et nytt lys over dødstallene fra Sverige i 2020.
Nordmenn har fulgt utviklingen av pandemien i Sverige med vantro. Media hadde fete overskrifter om de høye dødstallene i Sverige, sammenlignet med Norge.
Men narrativet om at Norge valgte «rett» strategi mens svenskene var helt på ville veier, utfordres nå gjennom en studie.
En gruppe norske forskere har sammenlignet dødeligheten i Sverige og Norge under pandemien, og resultatene er publisert i forskningstidsskriftet Scandinavian Journal of Public Health.
Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi ved UiT Norges arktiske universitet.(Foto: David Jensen/UiT)
Lav dødelighet i 2019
– En vesentlig grunn til at Sverige har høyere dødelighet i 2020 enn Norge, er at den generelle dødeligheten året før, i 2019, var uvanlig lav. I 2020 hadde Sverige derfor et «overskudd» av eldre, syke mennesker. Derfor kan en god del av overdødeligheten i Sverige i 2020 skyldes en forskyvning av dødsfall fra året før.
Det sier Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi ved UiT Norges arktiske universitet og en av medforfatterne i studien.
Et annet poeng har også påvirket dødsraten:
– Sverige har en eldre befolkning enn oss. De hadde bedre levebetingelser under krigen og i etterkrigstida og hadde lavere barnedødelighet enn oss. Derfor har de proposjonsmessig ganske mange flere mennesker over 80 år enn vi har i Norge, sier Olsvik.
Stabil dødelighet i Norge de siste fem år, men lavere i 2020
Forskerne ønsket å sammenligne to land som har mye til felles, men som håndterte pandemien ulikt.
Som kjent gjorde Norge mer omfattende koronatiltak, som stenging av skoler, barnehager, tjenester og bedrifter, mens Sverige ikke gjorde slike nedstenginger.
Så, hvis vi går litt mer inn i tallene, hva viste de?
Forskerne sammenlignet dødeligheten i de to landene de siste fem årene. De så på det totale antall mennesker som døde per 100.000 innbyggere.
I Norge var dødeligheten stabil fra 2015 til 2019, dødelighet var mellom 14,6–15,1 per 100.000 personer, det vil si en gjennomsnittlig dødelighet 14,9.
Den var lavere i 2020, da den var på 14,47, enn fra 2015 til 2019 og gikk slik faktisk ned i koronaåret.
Professor Michael Bretthauer mener de som presenterer tall, alltid må sette dem i forhold til noe.(Foto: UiT)
«Overskudd» av syke eldre i Sverige i 2020
I Sverige var dødeligheten stabil fra 2015 til 2018 med en dødelighet fra 17,0 til 17,8 og et gjennomsnitt på 17,1. Dødeligheten i disse årene var nokså lik den i 2020 hvor dødeligheten var 17,6.
Ett år skilte seg ut: I 2019 var dødeligheten en god del lavere, 16,2, enn de tidligere årene.
Annonse
Dødeligheten i 2020 gikk altså ned i Norge og økte i Sverige sammenlignet med tidligere år.
De observerte overskuddsdødsfallene i Sverige under pandemien kan derfor delvis forklares med en forskyvning av dødelighet på grunn av den lave dødeligheten året før, konkluderte forskerne.
– Det er normalt at dødsraten varierer noe. At Sverige hadde såpass mye lavere dødelighet i 2019, kan skyldes en mild influensa det året, kanskje i kombinasjon med flere ting, sier Olsvik.
Poenget er at lav dødelighet ett år, gjør at det skapes et «overskudd» av syke, eldre mennesker. Det er vondt, men naturlig at det dør flere året etter, sier Olsvik.
Ikke sikkert Norges strategi har vært en suksess på lang sikt
Må vi nå revurdere «sannheten» om at Norges håndtering har vært en suksess sammenlignet med Sveriges?
– Det er ikke noe rett og galt i en slik situasjon, mener Olsvik.
Han mener vi må ha forståelse for de komplekse vurderingene fagfolk og politikere sto i ved starten av pandemien.
Han synes likevel nordmenn kan vise mer ydmykhet til svenskenes håndtering.
Vi liker tanken på å ha gjort det bedre enn svenskene. Men Norge har ikke noe bevis for at vår strategi på lang sikt har vært en suksess, mener Olsvik.
Han er kritisk til de tiltakene som ikke var faglig begrunnet i Norge, og viser til at FHI ikke hadde anbefalt for eksempel stenging av skoler og barnehager. Disse har vist seg og hatt negative konsekvenser for mange barn og unge, viste rapporten fra Koronakommisjonen.
– Norges tiltak bør absolutt evalueres i ettertid, avslutter Olsvik.
Annonse
Under pandemien har man ofte ikke satt tall i forhold til hverandre. Professor Michael Bretthauer retter blant annet en pekefinger mot media.(Foto: Jonatan Ottesen/UiT)
Uten referanser til normalen kan alle tall virke høye
Denne studien kan bidra til å rokke litt ved forståelsen av hvor alvorlig pandemien var i Sverige. Er vi for ukritiske til tall vi får servert?
Et forhold som kan være vanskelig å forstå når man får et tall, er å vite hva som er normalt. Uten noen referanser kan alle tall virke høye, sier Michael Bretthauer, en av de andre forskerne i studien.
Han er professor ved Institutt for klinisk medisin ved UiT og ved Universitetet i Oslo.
I Norge dør det cirka 40.000 mennesker hvert år. I en pandemi hvor en relativt stor andel av befolkningen vil bli smittet av en sykdom, vil også nødvendigvis en andel av de som statistisk sett skal dø, bli smittet.
– Dette kan føre til at antall døde av pandemien blir kunstig høy og går rett inn i debatten om hvor mange som dør med korona og hvor mange som dør av korona, sier Bretthauer.
Han er kritisk til at man i stor grad ikke har satt tall i forhold til hverandre og retter der også en pekefinger mot media.
– Det er viktig at de som presenterer tall har kunnskap, at man er etterrettelig og edruelig. I vår artikkel prøver vi å være transparente, sier han.
– Denne sammenligningen med normalen er ikke etablert i offentligheten, og når da media sier at det døde 17 av covid-19 én dag, så høres jo det veldig mye ut, men når man samtidig får vite at det faktisk dør cirka 120 personer hver dag, så oppleves kanskje ikke tallet like høyt, sier Bretthauer.
Idéen bak studien var å sammenligne land som har mye til felles når det gjelder sosioøkonomi, helsevesen, helse og levealder, men som hadde håndtert pandemien ulikt.
Norge gjorde mer omfattende koronatiltak enn Sverige, med nedstenginger av skoler, barnehager, tjenester, bedrifter med mer. Sverige gjorde ikke slike nedstenginger.
Begge land har pålitelige systemer for registrering av dødsfall, noe mange andre land mangler.
Forskerne bestemte seg også for å se på total dødelighet i landene, i stedet for kun å se på registrerte covid-dødsfall. Dette fordi dødsrater som skyldes én spesiell årsak ofte er utsatt for skjevhet, og det fins store forskjeller i testing og rapportering av dødsårsaker mellom land.
Generell dødsrate vil derfor gi et mer pålitelig alternativ for å vurdere byrden av en pandemi i forskjellige land, mente forskerne.
