Dionysius Ferdinand Tason er født og oppvokst på Furuset, og har jobbet i seks år som ungdomsarbeider på Furuset ungdomssenter. – Det er gøy å bidra i miljøet her, sier han. (Foto: Benjamin A. Ward, HiOA)
Dionysius Ferdinand Tason er født og oppvokst på Furuset, og har jobbet i seks år som ungdomsarbeider på Furuset ungdomssenter. – Det er gøy å bidra i miljøet her, sier han. (Foto: Benjamin A. Ward, HiOA)

Furuset - drabantbygd med ghettostempel

Ungdommer på Furuset opplever at hjemstedet blir misforstått og urettmessig utskjelt, blant annet gjennom mediene. 

Publisert

Ungdommene selv har et helt annet bilde av hjemstedet sitt. De omtaler Furuset som en liten, varm og trygg drabantbygd hvor alle kjenner alle.

Det går frem av forskning som Monika Rosten ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har gjort i den mye omtalte drabantbyen øst i Oslo – mindre enn 20 minutter med T-banen fra sentrum.

- Ungdommene er stolte av at de gjennom oppveksten har lært å være tolerante og er blitt vant til å håndtere forskjeller, forteller Monika Rosten, sosialantropol og forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus. (Foto: Benjamin A. Ward, HiOA)
- Ungdommene er stolte av at de gjennom oppveksten har lært å være tolerante og er blitt vant til å håndtere forskjeller, forteller Monika Rosten, sosialantropol og forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus. (Foto: Benjamin A. Ward, HiOA)

I dag bor det rundt 9000 mennesker på Furuset, et område som de siste tiårene endret seg betydelig i retning av en stadig større og mer sammensatt minoritetsbefolkning.

Furuset har i de senere årene fått medieoppmerksomhet for svake skoleresultater og såkalt hvit flukt fra lokalmiljøet.

I tillegg er stedet kjent for gjengkriminalitet, eller som “hovedstaden til B-gjengen”, slik en av de lokale rap-gruppene uttrykker det. Det dukker stadig opp beskrivelser av Furuset og andre deler av Groruddalen som et problemområde i mediene.

Etter en tid med manglende ungdomstilbud og kraftig oppsving i ungdomskriminaliteten på begynnelsen av 2000-tallet besluttet Alnas bydelsadministrasjon, i samarbeid med skolen og idrettslaget, å ruste opp det lokale ungdomsarbeidet.

Et stigmatisert sted

Sosialantropolog og forsker Rosten har skrevet en doktorgradsavhandling om ungdomsarbeidet på Furuset.

Hun har gjort feltarbeid på stedet i over ett år og intervjuet 30 personer fra Furuset i alderen 18 til 35 år. Rosten har også tatt del i mye av det lokale ungdomsarbeidet på skolen, i fritidsklubben og idrettslaget.

– Flere av informantene opplever at mediene beskriver Furuset som et sted hvor alt er kaos. De er veldig opptatt av hvordan folk utenfra ser på Furuset, og føler at hjemstedet blir misforstått, sier hun.

– Mange forsøker også å rette opp det de opplever som et skjevt bilde av stedet utenfra.

– Det er synd at etnisk norske flytter herfra, og vi savner flere norske ungdommer på ungdomssenteret, sier Dionysius Ferdinand Tason, født og oppvokst på Furuset og har jobbet seks år som ungdomsarbeider på hjemstedet.  (Foto: Benjamin A. Ward, HiOA)
– Det er synd at etnisk norske flytter herfra, og vi savner flere norske ungdommer på ungdomssenteret, sier Dionysius Ferdinand Tason, født og oppvokst på Furuset og har jobbet seks år som ungdomsarbeider på hjemstedet. (Foto: Benjamin A. Ward, HiOA)


Vil gi noe tilbake

Det dårlige omdømmet fører til at mange blir ekstra motivert til å bidra i lokalmiljøet, med lønnet eller frivillig innsats. Selv beskriver de det som å gi noe tilbake.

Disse personene er gjerne ungdomsarbeidere, trenere og leksehjelpere, og stedets ungdom ser på dem som rollemodeller.

I studien kommer det også frem at mange unge fra Furuset er stolte av å være en del at et lokalsamfunn hvor folk tar godt vare på hverandre.

– Samholdet er en kvalitet som flere peker ut som bra ved ungdomsmiljøet på Furuset. Ungdommene er ellers stolte av at de gjennom oppveksten har lært å være tolerante og er blitt vant til å håndtere forskjeller, forteller Rosten.

Drabantbygda

– Bildet av Furuset som en liten, varm og trygg drabantbygd hvor alle kjenner alle, går igjen i mine informanters beskrivelser av stedet.

Ungdomsarbeider og lærerstudent ved HiOA, Dionysius Ferdinand Tason, synes også at Furuset blir urettferdig fremstilt i mediene. Han er født og oppvokst på Furuset, og har jobbet i seks år som ungdomsarbeider på hjemstedet.

– Det føles urettferdig, fordi det er enkelte personer og grupper som skaper negativ omtale. Spesielt B-gjengen. Jeg synes det er kjedelig at de skal ødelegge for så mange andre, sier Tason.

– Jeg merket det selv da jeg gikk på videregående på Lambertseter. Mange på skolen trodde at det ofte er skyteepisoder på Furuset.

Vi møter Tason på Furuset ungdomssenter hvor han jobber tre kvelder i uken ved siden av studiene.

Ungdom i alderen fra 10 år til 18 år kommer til ungdomssenteret for å spille fotballspill, biljard, PlayStation og bordtennis, delta i dansegrupper eller skrive låter i lydstudioet. (Foto: Benjamin A. Ward, HiOA)
Ungdom i alderen fra 10 år til 18 år kommer til ungdomssenteret for å spille fotballspill, biljard, PlayStation og bordtennis, delta i dansegrupper eller skrive låter i lydstudioet. (Foto: Benjamin A. Ward, HiOA)


Savner flere etnisk norske ungdommer

Ungdommene som går her er i alderen fra 10 år og opp til 18 år. De kommer til ungdomssenteret for å spille fotballspill, biljard, PlayStation og bordtennis, delta i dansegrupper eller skrive låter i lydstudioet.

Arbeidsoppgavene til Tason er alt fra leksehjelp til ansvar for å gjennomføre aktiviteter. Han roser samholdet i ungdomsmiljøet på Furuset.

– Det beste med Furuset er at det bor folk fra så mange forskjellige kulturer på stedet. Vi blir kjent med folk fra omtrent hele verden.

– Men det er synd at etnisk norske flytter herfra, og vi savner flere norske ungdommer på ungdomssenteret.

NB! Det er journalisten som selv har tatt kontakt med Furuset ungdomssenter. Personer som er fotografert og intervjuet på ungdomssenteret, har ingen forbindelse til forskningsprosjektet.

Referanser:

Monika Rosten. Nest siste stasjon, linje 2. Sted, tilhørighet og unge voksne i Groruddalen. Doktoravhandling, Sosialantropologisk institutt, UiO. Kommer

Monika Rosten. Om å dyrke roser fra betong - Områdeløft på Furuset-vis i S. Alghasi, E. Eide og T. H. Eriksen: Den globale drabantbyen. Groruddalen og det nye Norge. Oslo: Cappelen Damm 2012