Bakgrunn: Den opprinnelige fundamentalismen

Fundamentalisme er opprinnelig et begrep for kristen bokstavtro bibeltolkning. Men i dag brukes begrepet nesten synonymt med radikalisert islam.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Fundamentalisme = bokstavtro

Fundamentalisme handler om bokstavtro bibeltolkning og allerede fra 1920-tallet handlet det i stor grad om å få evolusjonslæren ut av de amerikanske skolene.

I dag støtter fundamentalistene politikere som Sarah Palin, og tidligere republikanske presidenter som far og sønn Bush og Ronald Reagan har hatt tett tilknytning til den fundamentalistiske kristne bevegelsen.

Mye av grunntanken i den fundamentalistiske kristendommen er at samfunnet i dag er på feil vei og vender seg bort fra den ideelle orden.

For fundamentalister er det viktig at kristendommen igjen får innpass i samfunnsstyringen for å gjenskape denne orden. Fundamentalismen har også fotfeste i Norge, særlig på sør- og vestlandet, og vi ser det i publikasjoner som Norge IDAG og delvis DagenMagazinet.

«Spørsmålet er klart: Kan Norge klare seg uten Jesus og de verdiene man har berøvet nasjonen ved en hard avkristning? Vi tror det vil bli mer og mer klart at det ikke går.» , spør redaktør Finn Jarle Sæle i lederen Paulus og Norge – kristningsprosjektet; Norge IDAG 21.05.2010.

Kilde: Bjørn Ola Tafjord

– I motsetning til blant annet protestantiske kristne, har jeg til gode å høre om muslimer som selv definerer seg som fundamentalister, sier førsteamanuensis i religionsvitenskap, Bjørn Ola Tafjord.

Første gang man brukte begrepet fundamentalisme om islam var i 1979. Før den tid var det nærmest utelukkende forbeholdt grupper av amerikanske protestanter som mener at Bibelens ufeilbarlighet burde styre samfunnet.

Begrepet fundamentalisme er ikke av gammel støpning. Det kom ikke inn i Oxford English Dictionary før i 1950; ordet fundamentalist ble ikke definert i ordboken før 1989.

Som bevegelse ble fundamentalismen etablert ved Princeton Theological Seminary i USA i begynnelsen av det forrige århundret og befestet i essaysamlingen The Fundamentals: A Testimony of the Truth.

I denne samlingen av 12 bøker og totalt 90 essays fastslo de protestantiske teologene den grunnleggende sannheten om verden slik den er foreskrevet i Bibelen.

– Formålet var å fastslå skriftens ufeilbarlighet og at denne skulle ligge til grunn for all etikk, moral og politikk. Mange amerikanske evangelikale kristne definerte seg selv stolt som fundamentalister, og mange gjør det selv i dag, forteller Tafjord.

Famlende journalister

Første gang begrepet fundamentalisme ble brukt om noe annet enn kristendom, var i 1957. Da for å beskrive hindunasjonalister som brukte religion aktivt for å nå sine politiske mål.

Men hva med islam? I dag er det nesten utelukkende radikale islamister som blir definert av media og politikere som fundamentalister.

– Første gang man brukte begrepet fundamentalisme om islam var i forbindelse med den islamske revolusjonen i Iran i 1978-79, da den amerikanske ambassaden ble stormet av demonstranter og de ansatte ble holdt som gisler, forteller Tafjord.

– Amerikanske journalister famlet etter et begrep å bruke og endte opp med fundamentalisme. De gjenkjente noen ideer og strukturer fra fundamentalistisk konservatisme i eget samfunn i ideologien og retorikken i Iran.

Ifølge Tafjord har dette begrepet slått så godt an i media at fundamentalisme nesten har blitt synonymt med radikalisert islam.

– Men i motsetning til protestantiske kristne, har jeg til gode å høre om muslimer som selv definerer seg som fundamentalister.

Ikke likestilt med terrorister

Den vanligste misforståelsen om fundamentalisme man får fra medievinklinger i dag, er at fundamentalister er likestilte med terrorister. Det er ifølge Tafjord langt fra tilfellet.

– Fundamentalisme er en sterk overbevisning om at religionen og åpenbaringen kan forstås på én måte, at det finnes én sannhet og at den er skrevet ned i én hellig bok.

– Men man syns ikke automatisk at det er greit å sprenge abortklinikker i lufta selv om man er en fundamentalist.

Fundamentalistene mener at religion burde påvirke politiske beslutninger. Foto: Steve Rhodes/flickr.com
Fundamentalistene mener at religion burde påvirke politiske beslutninger. Foto: Steve Rhodes/flickr.com

Det er den raske utviklinga av verden, og store samfunnsomveltninger som ofte fører til fundamentalisme, som er en konservativ bevegelse. Fundamentalister oppfatter seg selv ofte som fremmedgjort, marginalisert og som forkjempere for det motsatte av flertallets synspunkt.

– Det er nok ikke lett å være fundamentalist i Norge. I de store mediene får man som regel ikke bekreftet sitt livssyn. Men dette bidrar til oppfatninga om at man er utvalgt og ren.

Paradoksalt

Selv om fundamentalismen ofte blir sett på som en konserverende ideologi bruker tilhengerne, paradoksalt nok, moderne kommunikasjonsmetoder for å nå frem med sitt budskap. Det være seg kristne rockeband, eller mullaenes opptakskassetter.

Også moderne retorikk blir tatt i bruk: man snakker heller om norske verdier og kulturarv, enn å ta opp kristen billedbruk for å nå flere.

– Historien som fundamentalistene forteller om seg selv holder ikke nødvendigvis mål rent religionshistorisk. Bokstavtro baseres faktisk på meget kreative lesninger av skriften, som det ikke alltid finnes belegg for, sier Tafjord.

– Dette ser man blant annet når nåværende hendelser som finanskrise, tsunami og askeskyer forklares og settes i et bibelsk lys.

Fundamentalismen finnes hovedsaklig i religioner som baserer seg på hellige bøker, men et annet paradoks er at for de aller fleste kristenfundamentalister er det utenkelig å lese originalversjoner av bibeltekster.

– I USA er den ekte Bibelen fortsatt King James Bible, og i Norge blir det ramaskrik i lekmannsbevegelsen hver gang en ny bibeloversettelse blir publisert.

– Men det er faktisk slik at mange fundamentalister, det være seg kristne eller muslimer, ikke leser skriftene i særlig grad. I stedet hviler deres tro ofte på muntlige overføringer i sosiale sammenhenger.