I forkant av en utbygging er det alltid en viss usikkerhet knyttet til kostnadene, og også til de fremtidige inntektene. I tillegg har man usikkerhet knyttet til hvilket utbyggingsalternativ som bør velges.

Dersom man benytter det beste anslaget man har for de forskjellige elementene som inngår på kostnads- og inntjeningssiden, er det mulig å beregne forventet gevinst for ulike alternativer. Allikevel er det mulig å fatte en gal beslutning.

Hvorfor?

Kostnader og inntjening

Selv om man skulle være så heldig at usikkerheten på kostnads- og inntjeningssiden er liten, medfører den at beslutningene er usikre. Det er mye som påvirker kostnadene og inntjeningen forbundet med en utbygging.

Noen vanlige elementer som påvirker kostnadene er tidsbruk, lønn, varekjøp og finansiering.

Inntjeningen er ofte avhengig av salgspris på varen som produseres, valutakurser og muligheten for å ha en fleksibel produksjon som kan tilpasses etterspørselen. Noen av disse elementene kan være faste, mens andre kan være usikre og avhengig av hverandre.

Skjevhet, usikkerhet, avhengighet

Hva betyr det at skjevhet, usikkerhet og avhengighet er knyttet til kostnadene og inntjeningen, og dermed også gevinsten?

Skjevhet betyr at man benytter anslag som systematisk er for høye eller for lave. At gevinsten er forbundet med usikkerhet er et resultat av at elementene har mange potensielle verdier (sannsynlighetsfordeling), der noen verdier er mer sannsynlige enn andre.

Avhengighet mellom elementer kan innebære at høye verdier av for eksempel kronekursen har tendens til å inntreffe samtidig som for eksempel at vedlikeholdskostnadene er høye. Dersom man ikke tar høyde for slike momenter, vil man i mange tilfeller foreta beslutninger på feil grunnlag.

Beslutninger på usikkerhet

Bedrifter må ofte velge mellom ulike utbygnings- eller ekspansjonsalternativer. Ledernes fokus er ofte å ta en beslutning som gir størst mulig gevinst. Sikrer dette at de tar den riktige beslutningen?

En beslutning som legger til grunn at det er en usikkerhet knyttet til gevinsten, tar hensyn til gevinstens sannsynlighetsfordeling. Sannsynlighetsfordelingen inneholder viktig informasjon om potensielle verdier eller risiko utover det som gis av et enkelt anslag.

Fra gevinstens sannsynlighetsfordeling kan vi spesifisere for eksempel et intervall av verdier som vi med 90 prosents sannsynlighet kan anta at gevinsten vil ligge innenfor. Vi kan også angi sannsynligheten for at gevinsten overskrider en gitt verdi.

Slik informasjon gjør det lettere å ta en god beslutning. For å skaffe slik informasjon må usikkerheten for hvert enkelt kostnads- og inntjeningselement tallfestes. Dette er i mange tilfeller vanskelig og krever kyndig veiledning fra en statistiker i samråd med utbygger. Usikkerhet må i noen tilfeller anslås skjønnsmessig, men det beste er å bruke informasjon fra lignende prosjekter som er gjennomført tidligere.

Usikre operakostnader

Et eksempel er byggingen av den nye operaen i Bjørvika. I følge informasjon hentet fra Innst.S.nr.213 (1998-1999), Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om nytt operahus (II), antas mange av kostnadene å være kjent. Innstillingen sier at noen av kostnadene er usikre, men denne usikkerheten blir ikke tallfestet.

Siden mange statlige utbyggingsprosjekter overskrider de anslåtte kostnadsrammene, kan man mistenke at mange av kostnadene blir underestimert eller at anslagene systematisk er for lave.

Dersom kostnadene hadde blitt anslått med usikkerhet kunne politikerne lettere tatt avgjørelser. De kunne da betraktet et intervall av verdier som kostnadene med høy sannsynlighet vil ligge innenfor, og ikke et enkelt anslag. Et kostnadsanslag på 4 milliarder er verdiløst dersom man ikke spesifiser usikkerheten knyttet til verdien. Anta at vi har to prosjekter med anslåtte kostnader på 4 milliarder.

Det ene prosjektet anslår vi at vil overskride 8 milliarder med 2 prosents sannsynlighet, det andre har 50 prosents sannsynlighet for samme overskridelse. Selv om begge prosjektene har nøyaktig det samme kostnadsanslaget, vil usikkerheten medføre at de vil vurderes svært ulikt.

Hvilke oljebrønner skal bygges ut?

Når man skal bore en ny oljebrønn må man kjenne kostnadene forbundet med boringen og den potensielle inntjeningen. Kostnadene er nært forbundet med tiden det tar å bore en brønn, fordi det er svært dyrt å leie en borerigg.

Tiden det tar å bore en brønn er avhengig av farten man kan bore med og brønnens lengde. Siden geologien er forskjellig på ulike dyp vil farten variere. Nedetiden, altså tiden man ikke kan bore, har betydning for kostnadene. Fordi nedetiden er avhengig av vær, bytte av borekrone og så videre, er også den usikker.

Oljeselskapene har boret mange tilsvarende brønner tidligere, derfor kan informasjon fra disse benyttes til å finne en sannsynlighets fordeling for tiden det tar å ferdigstille en brønn.

Usikker inntjening

Også brønnens inntjening er usikker. Den er avhengig av oljevolumet i reservoaret, dollarkursen, oljepris og produksjonsrate, som alle er vanskelig å anslå.

Oljeselskapene har som regel mange alternative brønner som de kan velge å bore. Beslutningen om en ny brønn skal bores tas, på grunnlag av gevinstpotensial, der også gevinstens usikkerhet vurderes i form av mulig nedside eller oppside.