Mange personer med åreforkalkning har en kronisk betennelse i kroppen. Denne betennelsen øker risikoen for å få hjerteinfarkt og hjertekrampe.

Når forskere ved Linköpings universitet i Sverige har målt graden av betennelser i blodet hos personer med disse sykdommene, har de sett at det er en sammenheng mellom det å ha betennelser og det å ha lave nivåer av antioksidanten lutein.

Les også denne saken fra Kilden kjønnsforskning:

‒ Hjertesykdom er den største kvinnedreperen

Det forskes mer på brystkreft enn kvinnelig hjerteinfarkt. Selv om hjerteinfarkt dreper flere kvinner i Norge.

Dette er et fettløselig stoff som det finnes det mye av i de grønne grønnsakene, som spinat, grønnkål, brokkoli, persille og erter. Lutein finnes også i andre grønnsaker, blant annet i sitrusfrukter, men ikke i samme mengde som i de grønneste av de grønne.

Kan lage et reservelager

Den samme forskergruppen har også studert pasienter som allerede har hatt hjertetrøbbel. Ofte har de langvarige betennelser i blodet, til tross for at de medisiner og gjør livsstilsendringer. Dette øker sannsynligheten for at de skal få ny hjertesykdom.

Når disse pasientene spiser grønnsaker med mye lutein, blir betennelsen i immunceller hos de med hjertesykdommen dempet.

Spis spinaten kald

Det er mulig å bygge opp et lager av lutein i immuncellene, finner de svenske forskerne.

I en ny studie har de forsøkt å finne ut hvordan det er mulig å fylle på mest mulig lutein i kroppens reservelager.

De har valgt å studere spinat.

Denne er tilberedt på ulike måter, stekt, dampet og kokt. Men det beste er å ikke varme den opp i det hele tatt, finner de. Når spinat varmes opp, brytes nemlig det sunne stoffet mer eller mindre ned.

Den mest effektive måten å få i seg mest mulig lutein er å lage en smoothie og tilsette fett fra melkeprodukter, mener forskerne. Når spinaten finfordeles slipper spinatbladet fra seg mer antioksidanter. Fettet øker luteinets evne til å løse seg opp i væsken.

Sjelden forskere anbefaler «supermat»

Det er ikke så ofte at forskere kommer med klare råd om såkalt «supermat». Begrepet brukes ofte om matvarer som har et høyt innhold av enkelte næringsstoffer.

– Supermat er ikke verdt pengene, mener ernæringsfysiolog Tine Sundfør, som er intervjuet i boka «Bra mat – Hva forskningen forteller oss».

Les også

Matforskere er uenig om mye, men dette mener de fleste er sunt

Hun mener at det vi trenger er mye forskjellig mat. Det er ikke slik at jo mer du spiser av et enkelt næringsstoff, jo bedre, fordi det finnes en grense for alt. Spiser du veldig mye av noe, selv om det er sunt, kan det bli for mye.

Det er ikke forskning som underbygger helsegevinsten av disse mattrendene, sier Sundfør. Om du følger dem slavisk og bare spiser det som kalles supermat, kan du i verste fall gå også glipp av viktige næringsstoffer.

Og kjøper du kosttilskudd kaster du rett og slett penger ut av vinduet, mener hun.

Forskerne vet foreløpig ikke nok om hva som er den optimale sammensetningen av for eksempel antioksidanter. I store doser kan kosttilskudd derfor bli direkte farlig.

Kilde:

Rosanna W.S. Chung m.fl: Liberation of lutein from spinach: Effects of heating time, microwave-reheating and liquefaction, Food Chemistry, Volume 277, 30 March 2019