Mens elever på svenske og finske skoler får et måltid i løpet av skoledagen, tar elever i Norge og Danmark med seg matpakke.
Dette kan endre seg. Det ligger an til rødgrønt flertall for en skolemat-ordning i Norge, skrev VG nylig.
I en ny svensk studie har forskere sett på om innføringen av gratis skolemat i Sverige fikk langtidseffekter.
Forskere har studert om det var forskjeller senere i livet mellom de som fikk servert skolemat på grunnskolen og de som ikke fikk det.
I Sverige ble skolemat gradvis innført fra midten av 1940-tallet. I 197o hadde alle svenske kommuner begynt med gratis lunsj på skolen.
Skolemat ga høyere inntekt
Studien viste at de som fikk skolemat gjennom hele grunnskolen ble nesten en centimeter høyere, utdannet seg lenger og gikk oftere på universitet. Det var sammenlignet med elever som ikke hadde tilgang til ordningen.
De som fikk skolemat hadde også tre prosent høyere inntekt gjennom livet.
– Studien vår viser at den samlede innsatsen som gir barn og unge i skolealder næringsrike måltider kan sees på som en langsiktig investering, sier Dan-Olof Rooth, professor i økonomi ved Stockholms universitet.
– Med andre ord: å sikre at barn spiser godt, lønner seg også senere i livet når det gjelder helse, utdanning og inntekt, sier Rooth i en pressemelding.
Rooth sier at en rimelig tolkning av resultatene er at elevene ble bedre rustet for å følge med i undervisningen når de fikk i seg en næringsrik lunsj.
Forskerne fant derimot ingen effekt av gratis skolemat på dødelighet, sykdom og sykefravær.
Få studier av langtidseffekter fra før
Frøydis Nordgård Vik er professor ved Institutt for ernæring og folkehelse ved Universitetet i Agder. Hun forsker blant annet på skolemåltidet og har sett på den nye studien.
Vik sier at det er godt kjent fra forskningslitteraturen at god ernæringsstatus fra tidlig alder er viktig, og at tidlig innsats er avgjørende.
– Men hvor viktig er dette, og hva slags langtidseffekter finnes det av et tiltak som for eksempel gratis skolemat? Dette har vi lite data på da det stort sett er kortere studier det rapporteres fra, skriver Vik på e-post til forskning.no.
Hun synes derfor den svenske studien er interessant.
Positive langsiktige effekter
Annonse
Frøydis Nordgård Vik er professor ved Universitetet i Agder.(Foto: Kjell Inge Sreide)
– Studien viser at et strukturelt tiltak som gjelder alle elever, som for eksempel gratis skolemat, gir positive langsiktige resultater på fremtidig inntekt og utdanningsnivå, sier Vik.
Elevene som fikk skolemat ble også litt høyere. Dette er et tegn på bedret helse, sier Vik.
Gjennomsnittshøyden påvirkes av flere forhold som ernæring, fordelingen av økonomiske goder, tilgangen til helsetjenester, og sykdom når man vokser opp, forteller hun.
– Endringene i gjennomsnittlig kroppshøyde er derfor en god indikator på både den økonomiske og helsemessige utviklingen i et samfunn.
– I studien var elevene som fikk gratis skolemat gjennom barneskolen gjennomsnittlig en centimeter høyere enn dem som ikke fikk det, kontrollert for påvirkningsfaktorer. Det kan karakteriseres som en viktig helseeffekt.
Utjevnet forskjeller
Forskerne så på historiske data fra da skolematordningen i Sverige var i ferd med å innføres i årene 1959 til 1969. Da var ikke ordningen tilgjengelig overalt.
Forskerne koblet dette sammen med persondata fra registre for utdanning, sykehusopphold, inntekter og mer. Elever fra 265 kommuner var tatt med i undersøkelsen.
De positive langtidseffekter var tydeligst blant elever som kom fra lavinntektsfamilier.
– Forskerne viser til at resultatene tyder på at skolematprogrammet i Sverige kan utjevne sosiale forskjeller blant elevene. De som hadde mest nytte av dette var elever fra lav-inntektsfamilier og middel-inntektsfamilier, sier Vik.
Videre sier Vik at skolemåltidet ikke påvirket elevenes kroppsmasseindeks. Det ser dermed ikke ut til at elevene fikk et for høyt inntak av kalorier.
Elever spiste sunnere
Annonse
En studie fra Norge som Frøydis Nordgård Vik var prosjektleder for, viser også at gratis skolemat kan virke sosialt utjevnende.
– I skolematprosjektet i Agder undersøkte vi blant annet effektene av et sunt, gratis skolemåltid på elevenes kosthold, sier Vik.
Tre sjette klasser fikk et gratis brødmåltid hver dag i tråd med kostrådene, i skoleåret 2015 til 2016.
Maten bestod av grovt brød, sunt pålegg, frukt og grønnsaker og elevene forsynte seg selv fra felles fat.
– Vi sammenlignet denne elevgruppa med en kontrollgruppe som hadde med nistepakke som vanlig, sier Vik.
Elevene som fikk gratis skolemat spiste mer sunn mat, frukt og grønt. Noe overaskende fant forskerne også at disse elevene spiste mer fisk som pålegg når de kunne velge det.
– Vi fant at de elevene som bedret kostholdet sitt mest, var elever med lavere sosio-økonomisk status, noe som ble målt ved foreldrenes utdanningsnivå.
Vik påpeker at studien hadde nokså få deltakere og varte et skoleår. Men prosjektet tyder på at gratis skolemat kan bedre kostholdet blant elever og være en måte å redusere sosial ulikhet.
Brødskive heller enn suppe
Forskning.no har tidligere skrevet om et forsøk med skolemåltid på fire nordtrønderske skoler. Elever, lærere og foreldre hadde positive erfaringer med ordningene. For eksempel rapporterte lærere at elevene ble mindre slitne. Men foreldre og delvis kommunene var noe skeptiske til å betale for ordningene.
En studie fra Trøndelag i fjor viste at andelen som spiste i løpet av skoledagen økte når elevene fikk servert mat. Elevene foretrakk brødskiver heller enn varm lunsj, som ofte bestod av suppe.
– Flere elever spiste når de fikk servert brød og pålegg enn når de hadde med matpakke. Det viser at man må jobbe med innholdet i skolematen. På generell basis var elevene positive til å få skolemat, sa en av forskerne bak studien, Eldbjørg Fossgard ved Høgskulen på Vestlandet.
