Alle var fornøyde i forsøket med skolemat i Nord-Trøndelag, både skolen, foreldrene og elevene
Alle var fornøyde i forsøket med skolemat i Nord-Trøndelag, både skolen, foreldrene og elevene

Mindre slitne med skolemat

Både elevene og foreldrene er svært fornøyde etter forsøk med skolemat i Nord-Trøndelag. Lærerne sier at elevene får mer energi når de har et tilbud om mat på skolen.

Publisert
Skolematansvarlig Lisbeth Brønstad ved Snåsa skole lager femti liter blomkålsuppe fra grunnen av. Kjøkkenet er ikke helt optimalt for såpass stor produksjon, men Brønstad får det likevel til å fungere. (Foto: Anne Sigrid Haugset)
Skolematansvarlig Lisbeth Brønstad ved Snåsa skole lager femti liter blomkålsuppe fra grunnen av. Kjøkkenet er ikke helt optimalt for såpass stor produksjon, men Brønstad får det likevel til å fungere. (Foto: Anne Sigrid Haugset)

Alle er fornøyde, oppsummerer prosjektleder Gunnar Nossum. Sammen med kollega Anne Sigrid Haugset ved Trøndelag Forskning og Utvikling har han samlet erfaringene med skolemåltid på fire nordtrønderske skoler.

– Det lå ikke innenfor vår jobb å vurdere om det er riktig prioritet politisk om det skal tilbys skolemat eller ikke. Men det vi kan si noe om, er at alle er mer eller mindre fornøyde. Elevene er spesielt fornøyde, foreldrene er fornøyde, og nå etter at de har prøvd, er også lærerne fornøyde, forteller Nossum.

Lærerne var nemlig en smule skeptiske på forhånd.

De var bekymret for at matserveringen skulle stjele ressurser fra undervisningen – enten ved at det måtte brukes av undervisningstiden, at det ville gå ut over ressursene til assistenter eller at lærerne selv ble pålagt tidkrevende oppgaver i forbindelse med måltidet.

Mindre slitne

Elevene får mer energi og blir mindre slitne på slutten av dagen, rapporterer lærerne etter prosjektet.

– Én lærer som vi ba observere litt ekstra, mente det var helt tydelig at de elevene som var dårligst i klassen til å ha med mat, åpenbart var mye mer opplagte de dagene de spiste skolemåltid.

Det samme kunne en miljøarbeider ved en annen skole rapportere om: De som var veldig dårlige til å spise frokost før de dro på skolen og relativt sjelden hadde med mat til lunsjen, de var mer opplagt på slutten av skoledagen, forteller Gunnar Nossum.

Han understreker at her er det snakk om enkeltobservasjoner, men mener det er tydelig at måltidet har en effekt.

Ifølge rapporten fra Trøndelag Forskning og Utvikling ser lærerne også måltidet som en fin mulighet for å bygge sosial kompetanse og gi sunne holdninger til spising og mat.

Det er også noen som ser betenkeligheter ved foreldrebetaling og sosialt press, og noen mener mat på skolen er et foreldreansvar mer enn et skoleansvar.

Fire forskjellige løsninger

Skolematprosjektet i Nord-Trøndelag gikk på fire skoler med helt forskjellig tilbud. Nærøysundet skole mellom Kolvereid og Rørvik har 107 elever, som stort sett tar buss til skolen.

Der har skolen sett at frokostvanene ikke er helt som de bør, at matpakkene er i søteste laget og at elevene blir tidlig sultne. Derfor har den satset på to spisepauser. I prosjektet har det vært gratis lunsj med brød og pålegg, elevene smører seg matpakke til neste måltid, og en dag i uken har de fått tilbud om salat eller varm mat.

Seniorrådgiver Gunnar Nossum byr på både evaluering og praktiske råd om skolemat. (Foto: Trøndelag Forskning og Utvikling)
Seniorrådgiver Gunnar Nossum byr på både evaluering og praktiske råd om skolemat. (Foto: Trøndelag Forskning og Utvikling)

Måltidene kostet skolen 18 kroner dagen for mat og en 40 prosents stilling.

Snåsa skole er en nysammenslått skole med alle klassetrinn fra første til tiende. Her var skolemåltidet også tenkt som en del av arbeidet for å spleise sammen de 230 elevene fra de tre tidligere skolene.

Elevene har fått en daglig skolelunsj som veksler mellom brød, varm mat og salat, og betaler hundre kroner i egenandel. Utgiftene ligger på drøye 16 kroner per måltid.

Meråker skole har 100 elever i ungdomsskolen, fra 22 forskjellige land, og lærerne la merke til store forskjeller i matpakkekulturen: Matpakke er et særnorsk fenomen. Her har det vært gratis lunsj med brød og variert pålegg, og viktig å integrere minoritetselever.

Utgiften lå på 33 kroner per elev per måltid, men da har skolen også fått ekstra assistenthjelp ut av budsjettposten.

Verdalsøra ungdomsskole har prøvd med frokost to dager og lunsj to dager hver uke. Tilbudet er frivillig; mellom femti og hundre av de 425 elevene har spist frokost hver dag, og lunsjen hadde økt til 170 gjester da forskerne besøkte skolen. Her kostet tilbudet 16-17 kroner per elev per måltid.

En av sju dropper frokost

– Skolene ble plukket ut fordi de var forskjellige, forklarer Gunnar Nossum.

Tilbakemeldingene fra elevene er likevel ganske like: Skolemåltidet er trivelig, maten er god, og de blir mette. Derimot gjør det ikke at de får smake på ny mat – og det er ikke så viktig, heller. Bedre kjent med de voksne blir de heller ikke.

13 til 15 prosent av elevene forteller at de sjelden eller aldri spiser noe før de går på skolen. Det er gjerne de eldste:

– På ungdomsskolene fant vi at det var litt færre i tiendeklasse enn i åttendeklasse som hadde spist frokost før de gikk på skolen. Kanskje skyldes det at foreldrene forventer at de tar større ansvar selv jo eldre de blir. Derfor er det kanskje viktigst å komme inn med et skolemåltid på ungdomsskolen, mener Nossum.

Varm mat er den mulige forbedringen som flest elever peker på.

– Men der er de litt ambivalente. De var mer misfornøyde med varmmatmåltidene enn med bare et brødmåltid. Får de varm mat, avhenger mye av om de liker den eller ikke, mens til et brødmåltid kan alle sette sammen noe de liker, konstaterer han.

Skeptiske til å betale

Foreldrene er fornøyde, men de er mer skeptiske til å betale. Forskerne har spurt om de kan tenke seg å punge ut med 35 kroner dagen – beløpet er valgt fordi det var dét daværende helseminister Jonas Gahr Støre uttalte at var rimelig akseptabelt å betale for en lunsj. En knapp tredjedel er sikre på at de er villige til å betale 35 kroner, mens omtrent like mange sier kanskje.

Kommunene som eier og driver skolene, er svært positive, men det varierer hvor villige de er til å bruke penger på å videreføre skolemåltidet, skriver forskerne i rapporten sin. Etter prosjektet er måltidet avviklet i Verdal og Nærøysund, mens det videreføres i Meråker og Snåsa.

Trøndelag Forskning og Utvikling har laget en rapport om prosjektet, men også utarbeidet en beskrivelse med praktiske råd til skoler som vil prøve ut et skolemåltid.

Hva synes elever og lærere om prosjektet?

«Det er ingen som blir fristet av at andre har noe godt på brødskiva som de ikke har fått, så det blir mer rettferdig.» (Elev)

«Vi burde få vite på forhånd hva maten skal være fra dag til dag, så vi kan glede oss (eller ha med matpakke hvis vi ikke liker).» (Elev)

«Elevene ser ut til å spise mer, og ha mer energi også på slutten av dagen. Færre «henger over pulten». Det har blitt mindre klaging fra spesielt ungdomsskoleelevene på at de er sultne.» (Lærer)

«En kan forsyne seg med så mye mat en vil, etter hvor sulten en er akkurat da. Det er ikke så lett om morgenen å vite hvor sulten en blir i løpet av dagen.» (Elev)

«Læreren får en arena for uformell oppfølging av elever med spesielle behov.» (Lærer)

«Jeg har smakt mat som jeg ikke hadde smakt før, f. eks fiskeburger med uer. Det var godt.» (Elev)

«Det kunne vært mer variasjon i pålegget.» (Elev)

Referanser:

Anne Sigrid Haugset og Gunnar Nossum, Prosjekt skolemåltid i Nord-Trøndelag, Trøndelag Forskning og Utvikling rapport nr. 2013:17

Anne Sigrid Haugset og Gunnar Nossum, Beskrivelse av utprøving av skolemåltid ved fire skoler i Nord-Trøndelag, Trøndelag Forskning og Utvikling rapport nr. 2013:8