Annonse

Næringskanal reduserer spiseproblemer

Barn med langvarige spiseproblemer kan få hjelp til å ta opp næring gjennom en kanal fra magesekken til hudens overflate. Metoden fungerer bra for barn og foreldre, viser en ny undersøkelse.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"En slik kanal kan brukes til å føre næring og medikamenter inn i magesekken."

Ernæringsmetoden PEG (perkutan endoskopisk gastrostomi) er en kanal fra magesekken til hudens overflate. Inngrepet ved innsetting er enkelt og ukomplisert og blir utført i narkose.

Barnet ligger på sykehus til foreldre og barn er kjent med prosedyrene rundt stell og bruk av gastrostomien.

Fire studenter i barnesykepleie ved Høgskolen i Bergen har gjennomgått forskningslitteratur og vurdert fordeler og ulemper med PEG.

– Vi ønsket å sette fokus på ernæring til barn med langvarige spiseproblemer som får ernæring via gastrostomi, forteller studentene.

Vurderte relevant forskning

Studentene fant forskning som viser at barn med ulike diagnoser som nevrologiske lidelser, ulike sykdommer i mage- og tarmsystemet, barn med kreft eller hjertelidelser har god nytte av å få lagt inn PEG for en kortere periode eller som en mer permanent ordning. 

– Hos de fleste barn brukes PEG for å gi næring og eventuelt medikamenter, og vanligvis kan barnet spise på vanlig måte i tillegg, forteller studentene.

I forskning utført på barn som har fått innlagt PEG rapporterer foreldrene at problemer med ernæring er redusert, og barnets situasjon har bedret seg. De fleste foreldrene ville valgt denne løsningen på nytt, viser litteratur om emnet.

Bekrefter erfaringer

"Student Benthe Juklestad forteller om undersøkelsen til spesialsykepleier Marion Olsen ved Barneklinikken. (Foto: Åshild Nylund)"

Studentene Gunn Elin Veivåg, Jorunn Syltøy, Benthe Juklestad og Nina Særvold har alle erfaring fra arbeid med barn på sykehus.

– Det er bra å finne forskning som bekrefter våre erfaringer om at PEG er bra for barn og foreldre, mener studentene.

De tror kunnskapen de har fått kan bli nyttig når de skal tilbake i jobb som spesialsykepleiere:

– Nå får vi en større faglig tyngde når vi gir råd til foreldre om valg av PEG eller ikke.

Kunnskapsbasert praksis

Høgskolelektor Anne Solveig Iversen har veiledet studentene i prosjektet.

– Studentene har mye erfaringsbasert kunnskap fra tidligere praksis som sykepleiere. Dette lærer de nå å kombinere med aktuell forskning på området, og å implementere ny kunnskap i praksis, sier hun.

– Målet er å utvikle den beste praksisen i den aktuelle situasjonen, sier Iversen.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Bergen - Les mer

Powered by Labrador CMS