Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Barn kutter grønnsaker. (Foto: Sondre Bjaberg)
– Man må ha matglede for å kunne spise variert, sier høgskolelektor Elly Herikstad Tuset ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Sammen med kollega og førstelektor Guri Langholm har hun skrevet boken Matglede i barnehagen.
– Skal man oppnå matglede, må man starte med ettåringene i barnehagen og gi dem smaksopplevelser i trygge rammer, sier Langholm.
– De minste er veldig åpne til nye smaker, og man må aldri bruke tvang. De må trene på smaksrepertoaret. Samtidig er det viktig at de voksne har kunnskap om hvordan smaken utvikler seg hos barn.
Toåringene kan være mer skeptiske og redde for ukjent mat, mens det sosiale trykket blir større for treåringene, og de spiser gjerne slik som vennene.
I femårsalderen er de nysgjerrige på hvordan ting henger sammen, og de vil gjerne provosere med etablerte matmønstre. De kan gjerne ha syltetøy på leverpostei eller brunost med makrell.
– Det er viktig at de voksne er bevisste språkbruken vår og ikke snakker stygt om mat. Barna bør prøve mat mange ganger, både foredlet og rått. Det er lov å eksperimentere på kjøkkenet. Barn setter pris på småmat, så kanapeer kan gi nye smaksopplevelser, sier Langholm.
Sansestund
De to forskerne ønsker at samlingsstunden i barnehagen blir til sansestund.
– Barna kan utfordres til å sette ord på lukter og smaker, sier Tuset.
– Lukter de for eksempel på kanel, kan de fortell hva dette minner dem om, som kanelbolle eller grøt.
Boka skal være et verktøy for barnehagelærere og studenter til å jobbe pedagogisk med mat. Måltider i barnehagen er en god anledning til hygge og samvær, men også en arena for læring.
– Vi prøver å kople ernæringslære til matvarene vi spiser. Vi bør ha en minimumskunnskap om næringsstoffene og hva kroppen bruker det til.
– Samtidig er det viktig å vite hvordan man behandler matvarer. Koker man grønnsaker, tar man vare på antioksidanter, mens rå grønnsaker holder bedre på vitaminene, sier Tuset.
Bevisste og ubevisste
Annonse
Guri Langholm (t.v.) og Elly Henrikstad Tuset. (Foto: Kari Aamli)
Mange barnehager er veldig opptatt av mat og matlaging, mens andre fremdeles bruker suppeposer og ferdigmat.
– Det er akkurat som ellers i samfunnet. Noen er veldig bevisste på mat, mens andre ikke bryr seg, sier Langholm.
– Vi håper at barnehagen kan få med barna i alle deler av prosessen, slik at matstunden ikke bare blir foring, sier de to naturfaglærerne.
