Danskene er glade i kjøtt og spiser over ett kilo hver i uken. Nå bør forbruket ned til 350 gram, anbefaler nye, danske kostholdsråd. Også fordi kjøtt belaster klimaet.
(Foto: Reuters/NTB)
Klima har blitt en del av de nye kostholdsrådene i Danmark
For første gang er det ikke bare danskenes helse som står i fokus når de blir anbefalt hva de skal spise. – Dette blir for unyansert og for komplisert, mener norsk forsker.
Danskene spiser i dag i gjennomsnitt over ett kilo kjøtt i uken, men de bør ikke spise mer enn 350 gram.
Dette slår blant annet de nye danske kostholdsrådene, som også tar hensyn til matens klimaavtrykk, fast.
Liv Elin Torheim, professor ved OsloMet, sitter i Nasjonalt råd for ernæring i Norge. Hun forteller at arbeidet med de reviderte, nordiske kostholdsrådene er i gang.
Også disse rådene, som kommer i 2022, skal også ta hensyn til matens bærekraft.
De nasjonale rådene henger nøye sammen med de nordiske. Hun tror derfor at neste gang Norge får nye kostholdsanbefalinger vil de inneholde råd basert på hvor bærekraftig maten er.
Hva du spiser har stor betydning
Miljøpåvirkningen fra matproduksjon og prosessering er stor.
Globalt står produksjon, prosessering, distribusjon, matlaging og konsum for mellom 21 til 37 prosent av de totale menneskeskapte klimagassutslippene, ifølge en FN-rapport som forskning.no skrev om i 2019.
I tillegg vet vi at rundt 25-30 prosent av all mat produsert for mennesker ikke blir spist.
Derfor mener forskerne som står bak de nye kostholdsrådene i Danmark at danskenes middagstallerkener har stor betydning for miljøet.
Når Danmark har forpliktet seg til å redusere klimabelastningen, er det derfor opplagt at de også ser på CO2-reduksjon relatert til matvarer, sier Ellen Trolle til dr.dk. Hun er seniorforsker ved Fødevareinstituttet ved Danmarks tekniske universitet (DTU) og en av forskerne bak de nye kostholdsrådene.
Beregninger fra DTU og Aarhus Universitet viser at danskene kan begrense sine utslipp av drivhusgasser fra maten med rundt 35 prosent, om de følger rådene.
Mindre kjøtt
En av de største endringene i anbefalingene er at danskenes forbruk av kjøtt må ned.
Kjøttproduksjonen står for en stor del av utslippene av drivhusgasser som belaster klimaet. Særlig gjelder dette rødt kjøtt, som okse- og lammekjøtt.
I de forrige rådene fra 2013 var anbefalingene at en voksen bør spise maksimalt 500 gram rødt kjøtt i uken og begrense inntaket av bearbeidet kjøtt.
Dette er det samme som i dag anbefales i Norge.
Nå har Danmark endret dette til 350 gram kjøtt i uken. Dette inkluderer også hvitt kjøtt og kylling.
Danskene har en lang vei å gå for å nå dette målet.
Frukt og grønt i flere farger
Når kjøttforbruket skal ned, bør danskene for eksempel bytte det ut med belgfrukter som erter, linser og bønner. Dette er mat som har lavt klimaavtrykk.
De nye kostholdsrådene anbefaler at danskene skal spise minst 600 gram frukt og grønt om dagen.
Også her ligger den jevne danske langt etter. I dag er forbruket av frukt og grønt på rundt 200 gram.
– Blir for unyanserte og generelle
Birger Svihus er professor i ernæring ved NMBU.
Han synes det mest problematiske med de nye kostholdsrådene er at de er så lite presise.
Fordi de skal være så enkle som mulig, blir de også veldig generelle og unyanserte. Det blir derfor opp til tolkningen av dem om de faktisk bidrar til et mer bærekraftig kosthold, mener han.
– For eksempel står det at man skal redusere inntaket av kjøtt. Det er jo stor forskjell på ulike typer kjøtt. Hvitt kjøtt, ikke minst kyllingkjøtt, har for eksempel et lavt klimaavtrykk sammenliknet med rødt kjøtt.
Djevelen i detaljene
Det er ikke tvil om at det er mange plantebaserte matvarer som er betydelig mer bærekraftige enn animalske, mener Svihus.
– Men igjen ligger djevelen i detaljene. Spiser du bananer som er importert, oppnår du verken mer bærekraft eller et sunnere kosthold. Kortreiste planter som er dyrket på friland er bærekraftig, men ferske grønnsaker og frukt som er transportert langt er ikke det.
Mer komplisert
Det er allerede store diskusjoner om hva som er et sunt kosthold, også i fagmiljøer, påpeker Svihus.
Det er vanskelig nok å lage råd bare om hva som er et sunt kosthold fordi det er så individuelt fra person til person. Derfor mener han at det blir for komplisert og kontroversielt å også ta med klima i rådene.
– I tillegg risikerer man ikke bare at rådene blir dårligere, men også at dette går for mye på tvers av det folk ønsker å spise. Folk spiser jo ikke bare fordi det er sunt og bærekraftig. Det blir etter mitt syn for utopisk når man også skal legge bærekraft til grunn for kostholdsrådene.
Et mål å strekke seg mot
Liv Elin Torheim er positiv til at vi også i Norge kan få kostholdsråd som inneholder fakta om matens klimaavtrykk.
Hun peker på at kostholdsrådene ikke kun er rettet mot den enkelte forbruker.
– De skal også være en rettesnor for hvordan vi skal legge opp matproduksjonen i framtiden. Det blir derfor et mål å strekke seg mot for de som produserer maten, ikke bare for de som spiser den.
