Brød og pasta inneholder mye gluten, et naturlig stoff som finnes i hvete, rug og bygg. (Foto: CroMary / Shutterstock / NTB scanpix)
Brød og pasta inneholder mye gluten, et naturlig stoff som finnes i hvete, rug og bygg. (Foto: CroMary / Shutterstock / NTB scanpix)

Forskere kobler mye gluten tidlig i livet til høyere risiko for cøliaki

Barn med genetisk disposisjon for cøliaki hadde høyere risiko for å utvikle sykdommen hvis de fikk mye gluten i kosten.

Publisert

Cøliaki er en autoimmun sykdom, som får immunsystemet til å reagere på gluten – en naturlig bestanddel i hvete, bygg og rug.

Forskning har vist at gener er avgjørende. Men ikke alle som har de spesielle genvariantene utvikler cøliaki. Derfor er det god grunn til å mistenke at ulike miljøfaktorer også spiller viktige roller.

En slik miljøfaktor, er nettopp gluten. Kan det ha noe å si hvor gammelt barnet er ved første møte med gluten? Forskningen har så langt ikke gitt noe klart svar.

Et annet spørsmål er om mengden gluten som barnet får i barndommen spiller en rolle. Det er nettopp dette Carin Andrén Aronsson ved svenske Lunds Universitet og en rekke kollegaer nå har undersøkt.

Barn med risikogener

Forskerne tok utgangspunkt i deltagerne i en stor studie på miljøfaktorer i diabetes type 1 og cøliaki.

Der fantes informasjon om rundt 6600 barn med risikogener for cøliaki, fra Finland, Tyskland, Sverige og USA. Materialet inneholdt informasjon om kosthold og andre livsstilsfaktorer i de fem første leveåra.

Denne studien viste at 1216 barn fikk tegn til autoimmun reaksjon på gluten og 447 barn utviklet cøliaki.

Aronsson og co undersøkte om det var noen sammenheng i hvor mye gluten disse barna hadde fått, sammenlignet med ungene som ikke utviklet cøliaki.

Og det var det altså.

Mer gluten = høyere risiko

Barna som hadde spist mer gluten enn gjennomsnittet, hadde høyere risiko for å utvikle autoimmun reaksjon og cøliaki innen treårsalderen. Jo mer gluten, jo større risiko.

Omtrent det samme mønsteret gikk igjen i alle landene.

– Disse resultatene er spennende og burde inspirere til større undersøkelser, kommenterer Maureen M. Leonard fra amerikanske Harvard Medical School og Alessio Fasano ved Mucosal Immunology and Biology Research Center, som ikke har vært med på studien.

I en kommentarartikkel i tidsskriftet JAMA konkluderer de:

Hvis nye studier bekrefter funnene, kan man vurdere å endre rådene for introduksjon av gluten til barn med genetisk risiko.

Kan ikke forklare hele forskjellen

Det er imidlertid viktig å huske at studien har sine begrensninger.

Målingene av gluten i kosten var for eksempel basert på selvrapportering. Det betyr at deltagerne i studien selv oppga hva de hadde spist. Slik rapportering er ofte ganske unøyaktig.

Det var også en observasjonsstudie, og kan dermed ikke si om det var gluten i kosten som førte til cøliaki. Slike studier kan vise sammenhenger mellom ulike deler av livsstilen og visse sykdommer, men den kan ikke fortelle oss hva som fører til hva.

Kanskje hadde familiene som spiste mye gluten også andre vaner som påvirket risikoen for autoimmune reaksjoner?

Det er heller ikke slik at forskjellen i gluten i kosten helt ut kunne forklare hvorfor noen barn fikk cøliaki, mens andre slapp unna, kommenterer Leonard og Fasano.

Det er sannsynlig at også andre miljøfaktorer – som infeksjoner, vitamin D-nivåer, epigenetikk eller tarmflora – spiller en rolle.

De to forskerne minner om at resultatene fra studien så klart også bare gjelder for barn med genetisk disposisjon for cøliaki, og at det ikke er noen grunn for å unngå glutenholdig mat for barn flest.

Tvert imot tyder mye forskning på at fullkorn er bra for helsa for de aller fleste.

Referanse:

C. A. Aronsson m. fl., Association of Gluten Intake During the First 5 Years of Life With Incidence of Celiac Disease Autoimmunity and Celiac Disease Among Children at Increased Risk, JAMA, august 2019. Sammendrag.

M. M. Leonard, A. Fasano, Gluten and Celiac Disease Risk Is It Just a Matter of Quantity? JAMA, august 2019. Sammendrag.