Mennesker med cøliaki tåler ikke stoffet gluten, som finnes i hvete, rug og bygg. Lidelsen rammer omtrent én prosent av befolkningen.

Cøliakipasientene kan bli friske igjen ved å leve på glutenfri kost resten av livet. Men dette legger store begrensninger i hverdagen til de som er rammet. Det hadde vært bedre å hindre sykdommen i å utvikle seg i utgangspunktet.

Og det kan være mulig.

I dag vet vi at de som får cøliaki har gener som gjør dem disponert for sykdommen. Men mange har disse genene uten å utvikle cøliaki. Dermed ser det altså ut til at én eller flere faktorer i miljøet kan være med på å utløse sykdommen eller hindre at den slår ut.

Men hvilke faktorer er det snakk om?

Tidlig gluten og morsmelk

Flere undersøkelser fra tidlig på 2000-tallet pekte mot at spedbarnsmaten kunne spille en rolle.

I 2012 konkluderte en stor svensk undersøkelse med at babyer som spiste sin første glutenholdige mat ganske tidlig – i fire- til seksmånedersalderen, gjerne mens de fortsatt fikk morsmelk – hadde lavere risiko for å utvikle cøliaki senere i livet.

En norsk undersøkelse fra 2013 konkluderte også med at barn som fikk sin første gluten senere enn i seksmånedersalderen oftere fikk cøliaki.

Derfor har mange tenkt at det kan være en fordel å introdusere grøt med gluten i dette tidsvinduet mellom fire og seks måneder, helst mens barnet fortsatt får morsmelk.

Men nå trekkes sammenhengene i tvil. Nylig ble det publisert to studier som ikke finner noen kobling mellom babymat og cøliaki

Ingen beskyttelse av tidlig gluten eller amming

Det er snakk om store undersøkelser av høy kvalitet.

Sabine L. Vriezinga fra Universitetet i Leiden og kollegaene hennes har undersøkt hele 944 spedbarn med høy risiko for cøliaki fra åtte europeiske land. Babyene ble tilfeldig delt inn i to grupper.

Barna i den ene gruppa fikk en liten dose gluten blandet med melkesukker hver dag fra fire måneders alder. Ungene i den andre gruppa fikk bare sukkeret. Hverken forskerne eller foreldrene visste hvilke barn som fikk hva. Forsøket pågikk i åtte uker, og så ble barna fulgt opp i tre år etterpå.

Resultatene viste at det ikke var noen forskjell mellom de to gruppene: Like mange fikk cøliaki, uavhengig av om de hadde fått første glutendose i det tidlige tidsvinduet.

Det var heller ingen tegn som tydet på at amming hadde noen effekt på utviklinga av sykdommen, verken negativ eller positiv.

Heller ingen effekt av sen glutenstart

Den andre undersøkelsen ble utført av Elena Lionetti fra Universitetet i Catania og hennes kollegaer fra flere sentere i Italia. De gjorde en lignende studie hvor barna enten fikk starte med gluten ved seks måneders alder eller ved ettårsalderen. Disse barna ble fulgt i fem år.

Her viste det seg at heller ikke sen introduksjon av gluten hadde noen innvirkning på risikoen for å utvikle cøliaki, selv om barna som levde glutenfritt i sine første 12 måneder fikk sykdommen noe senere. Ammevaner hadde heller ikke noe å si i denne studien.

Dermed kan det altså se ut til at verken tidspunktet for grøtstart eller morsmelk spiller noen viktig rolle. 

Ingen anbefalinger

- Fra nå av blir det vanskelig for noen å fortsette å anbefale introduksjon av gluten spesielt ved fire til seks måneders alder, kommenterer Jonas F. Ludvigsson og Peter Green i en leder i New England Journal of Medicine, hvor de to artiklene også er publisert.

Det er forsker Ketil Størdal fra Folkehelseinstituttet enig i. Han mener de to nye studiene er solide og representerer viktige bidrag til kunnskapen om forebygging av cøliaki.

- Det er nå ingen grunn til å si at det ene er bedre enn det andre. Foreldrene kan starte med glutenholdig grøt når de vil, sier Størdal, som ledet den norske studien som i 2013 kom til motsatt konklusjon.

Forskeren kan tenke seg flere grunner til at de nye resultatene strider mot hans egne. Den viktigste handler om hvordan de ulike studiene er utført.

Observasjoner og inngripen

I de nye studiene har forskerne grepet inn og fått de ulike gruppene til å gjøre én ting forskjellig – de introduserer gluten på hvert sitt tidspunkt. Da går det an å se om akkurat dette faktisk fører til ulikheter i utviklinga av sykdom.

Både den svenske og den norske studien er derimot såkalte observasjonsstudier – undersøkelser hvor forskerne kartlegger livsstil og sykdommer hos ei gruppe i befolkningen. Så leter de etter sammenfall mellom elementer av livsstilen og sykdommer.

Svakheten ved slike metoder er at det kan være vanskelig å finne ut hva eventuelle sammenfall skyldes. For selv om barn som får gluten sent oftere utvikler cøliaki, er det ikke sikkert at det var den sene glutenkosten som ga mer sykdommen.

Det kan for eksempel tenkes at foreldre som vet at barna kan være arvelig disponert for cøliaki, velger å utsette det første glutenholdige måltidet. Dermed kan det altså være disse barnas høye forekomst av cøliakigener som ga mer sykdom i denne gruppa, ikke sen glutenkost.

Brukte minimal mengde gluten

Metodene i de nye studiene er altså bedre egnet til å finne slike årsaker og virkninger, og det er nå mindre grunn til å hevde at tidlig gluten kan hindre sykdom. Likevel mener Størdal at de nye studiene også har sine svakheter.

- Forskerne har gitt barna en veldig liten mengde gluten, bare to til tre prosent av det som er vanlig hvis man starter med gluten i kosten på vanlig måte. Den er så minimal at resultatene ikke kan overføres til vanlig praksis, sier han.

Kanskje hadde resultatene blitt annerledes med større doser.

Derfor mener Størdal at det er viktig at forskningsmiljøene ikke sier seg ferdig med saken her, men gjør flere studier med høyere doser gluten.

Samtidig synes han det er spennende at forskningsfeltet nå vender blikket mot andre miljøfaktorer som kan ha en innvirkning. Det kan for eksempel dreie seg om ernæring i svangerskapet eller bruk av legemidler.

Størdal og kollegaene hans er allerede i gang med jakta på slike mulige risikofaktorer, igjennom den norske mor og barn-studien.

Noen av svarene kan komme allerede til neste år.

Referanser:

S.L. Vriezinga, et al., Randomized Feeding Intervention in Infants at High Risk for Celiac Disease, New England Journal of Medicine,2. oktober 2014, vol 371, nr 14, s 1304-1315.

E. Lionetti, et al., Introduction of Gluten, HLA Status, and the Risk of Celiac Disease in Children, New England Journal of Medicine,2. oktober 2014, vol 371, nr 14, s 1295-1303.

J. F. Ludvigsson & P. H.R. Green, The Missing Environmental Factor in Celiac Disease, New England Journal of Medicine,2. oktober 2014, vol 371, nr 14, s 1341-1343.