I 2022 disputerte forsker Anthea Van Parys ved Universitetet i Bergen med en doktorgrad på nettopp kolin. Men under et foredrag i desember 2022 røpet hun en hemmelighet:

– Jeg hadde aldri hørt om stoffet før jeg startet på doktorgraden, sa hun fra podiet på konferansen til Norsk tidsskrift for ernæring.

Under disputasen viste det seg at selv ikke opponenten fra USA var helt sikker på hvordan navnet skulle uttales på engelsk.

Og likevel er det altså klinkende klart at kolin er helt nødvendig for oss.

les også

Nå skal bære­kraft inn i kostrådene

Mangel er koblet til leversykdom, hjertesykdom og demens

Kolin trengs for å bygge cellemembraner – altså hinnen rundt cellene i kroppen.

Stoffet er også nødvendig for omsetning av energi i kroppen og for regulering av gener. Og nervesystemet trenger det for å kunne lagre minner og styre både muskler og humør.

Kolin er også involvert i mekanismene som frakter fett bort fra leveren. Uten dette stoffet hoper fettet seg opp. Dermed kan mangel på kolin gi fettlever og alvorlige leverskader.

Flere studier har også koblet kolinmangel til hjertesykdom og Alzheimer.

En studie på mus, nylig publisert i Aging Cell, viste at kosthold med for lite kolin førte til både skader i organene og Alzheimer-lignende sykdom.

Kolin finnes i mange matvarer

Kroppen lager litt kolin selv. Derfor trodde forskere lenge at det ikke var nødvendig for mennesker å få i seg stoffet igjennom kosten, fortalte Van Parys på konferansen.

Men det kroppen selv lager, er ikke nok. Derfor er det helt nødvendig å få i seg mat som inneholder kolin.

Heldigvis er det mange matvarer som gjør det.

Maten som inneholder mest kolin, stammer fra dyreriket: Storfelever, biff, eggeplommer og laks er for eksempel rike på kolin.

Men stoffet finnes også i mange matvarer fra planteriket, som soyabønner, belgfrukter, potet og brokkoli. Korn og nøtter inneholder også kolin.

Vet ikke hvor mye vi spiser

Spørsmålet er om folk får i seg nok igjennom disse matvarene.

I dag har vi ikke svaret på dette. Det måles sjelden nivåer av kolin hos friske mennesker. Og vi har heller ikke nok forskning til å være helt sikre på hvor mye vi trenger. Det finnes i dag ingen retningslinjer om dette i Norge.

I USA har National Institutes of Health (NHI) utarbeidet råd til helsepersonell. Der anbefaler de et daglig inntak på 550 milligram for menn og 425 milligram for kvinner.

Men nesten ingen spiser så mye. Studien i Aging Cell slår fast at rundt 90 prosent av den amerikanske befolkningen ligger under anbefalt daglig dose.

Dersom resultatene fra museforsøkene også gjelder for mennesker, kan mer kolin i kosten kanskje dempe den forventede økningen i Alzheimers sykdom, skriver forskerne.

For mye kan være skadelig

Men den som tenker at kolintilskudd til alle er bra for helsa, bør holde an litt.

Det finnes lite forskning på hvor godt tilgjengelig kolinet i slike tilskudd er for kroppen, og hvilken effekt de har på helsa.

En annen sak er at det også kan være ugunstig å få i seg for mye kolin.

Noen studier har vist at et høyt inntak av stoffet er koblet til økt risiko for hjerte- og karsykdom. Dette kan henge sammen med at kolin kan omdannes til forbindelsen TMAO, som er blitt koblet til økt fare for hjertesykdom.

– Vi trenger mer forskning

Van Parys oppfordrer ernæringsforskere til å fatte interesse for dette nødvendige næringsstoffet.

– Vi trenger mer forskning, sa hun på konferansen.

– Vi trenger data på anbefalinger, forskning på hva som er det faktiske inntaket i populasjonen, og kunnskap om hvor mye kolin som finnes i ulike matvarer. Tallene fra USA og Europa stemmer ikke alltid overens.

Også NIH maner til mer forsking.

Vi trenger mer kunnskap om kolinets rolle både i hjertesykdom, leversykdom og nevrologiske lidelser som Alzheimer, skriver de.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

les også

Forskere foreslår at astronauter skal spise mer fisk, frukt og grønnsaker

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV
Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.