Menn under 30 år i hovedstaden håndterer og tilbereder mat på måter som innebærer betydelig risiko for smitte av sykdomsfremkallende bakterier.

Ett eksempel er farlige varianter av E. coli.

Det hjelper ikke at de disse unge mennene har høy utdanning, ifølge ny norsk studie som skal publiseres i Journal of Food Protection.

Forbigående diaré kan bli resultatet av slurv og feil på kjøkkenet.

I verste fall kan kan det gi alvorligere sykdom og død - avhengig av bakterietype og personens generelle helse.

Steker for dårlig

I den nye studien er 2000 norske forbrukere i alderen 18-80 år spurt ut om hvordan de håndterer mat. Forskere fra Nofima og SIFO har analysert svarene.

Det ser ikke ut til å inspirere de yngste at flertallet av verdens stjernekokker er menn.

Det hjelper heller ikke at menn generelt engasjerer seg mer i husarbeid og matlaging enn før.

- Analysen vår viser at særlig unge menn har en større tendens til å steke kjøttprodukter for dårlig, som hamburgere og kyllingfileter. Dette gir en økt risiko for sykdom, sier veterinær og matforsker Elin Halbach Røssvoll ved Nofima.

• Les også: Her skal forskerne lage livsfarlig mat

Den nye studien er en del av Røssvolls doktorgradsarbeid, som inngår i et 4-årig forskningsprosjekt ledet av forskerkollega Solveig Langsrud.

Kjøttkniv rett i salaten

Røssvoll kan fortelle at kjøkkenfeilene ikke begrenser seg til dårlig steking for mannfolkene.

- Menn  viste generelt en håndtering av maten som innebærer større smitterisiko i form av kryss-kontaminering.

- Dette betyr at menn for eksempel slurver eller dropper rengjøring av kniver og skjærefjøler, som har vært brukt til rått kjøtt, når de skal kutte opp for eksempel salat, sier Røssvoll.

Menn er også dårligere til å vaske hendene - både før og mens de lager mat.

I en tidligere studie Røssvoll har utført, havner halvparten av de vanligste feilene som oftest gjøres på norske kjøkken (av menn og kvinner) i kategorien ”høy risiko”.

• Les mer her: Matfarer på kjøkkenet

Ulike varianter av utilstrekkelig varmebehandling, som å spise hamburgere som er rosa i midten, rager høyt på listen over ting du ikke bør gjøre på kjøkkenet.

Det samme gjør utilstrekkelig nedkjøling av restemat.

Mathåndtering endres i et forhold

Den nye studien viser at forskjellen i risikabel mathåndtering er størst mellom menn og kvinner blant de under 30 år.

Så blir det litt mindre forskjell mellom kjønnene fram til rundt 50 års alder, før forskjellene øker igjen.

- Man kan spekulere på om menns mathåndtering endres i et forhold. Han blir sannsynligvis mye mer bevisst på å tilberede maten forsvarlig, og lager ikke bare mat til seg selv, men kanskje til en hel familie, sier Røssvoll.

Da kunne man tro at faren var over for mannens del. Men også godt voksne menn i 50-60 årene, med og uten hustru, gjør i større grad enn kvinner ting på kjøkkenet som truer mattryggheten.

De norsk forskerne har ikke undersøkt årsakene til dette.

Noen lyspunkter

Selv om menn, og særlig de unge, er gjennomgående mer slurvete i håndtering av mat, så finnes det lyspunkter. De er bedre enn kvinner på forvelling av grønnsaker og kunnskap om temperaturen i kjøleskapet.

Begge ting er faktisk ganske så viktig. Forvelling innebærer å gi grønnsaker en liten tur nedi kokende vann, og er viktig for å fjerne bakterier på eksempelvis sukkererter og spirer.

Røssvoll og kolleger peker nettopp på at utbruddet av infeksjon med bakterien Shigella sonnei fra importerte sukkererter i 2009 kanskje reflekterer dette bildet: Av 23 bekreftede sykdomstilfeller var 18 kvinner og bare 5 menn.

Menn oppga å spise sukkererter og spirer like hyppig som kvinner.

Men det kan tenkes at forskjellene skyldes at kvinner har en tendens til å spise rett fra pakken som snacks, mens menn velger å tilberede slike grønnsaker i retter som varmebehandles, ifølge forskerne.

Viktig å vite temperaturen

Så akkurat her blir det plusspoeng til mannfolka, og det er som nevnt viktig å vite kjøleskaptemperaturen.

Det har Røssvolls kollega, professor Per Einar Granum, fortalt forskning.nos lesere ved en tidligere anledning.

• Les mer her: Helsefare ved feillagret pasta og ris

Dersom for eksempel pasta og ris oppbevares feil, kan det i verste fall få fatale følger.

- Mer på agendaen i skolen

Røssvoll mener skolen i større grad burde ha trygg mathåndtering på agendaen enn hva som er tilfelle i dag.

- Dette er dessverre ikke noe hot topic, men det burde det være. Hittil har vi  vært veldig skånet her i Norge, for eksempel for salmonella-problemer, og vi har ikke helt tatt innover oss at det har kommet  farlige E. coli-varianter, sier hun.

Forskerne mener at det bør settes inn tiltak som dels rettes direkte mot menn, men også mot elever på ulike nivåer i skoleverket.

- Hadde vi fått temaet trygg mathåndtering mer inn i skolen, tror jeg det kunne utviklet en basis fra barndommen av. Vi har nye matvaner og helt andre bakterier enn for 20-30 år siden.

- Vi kunne på en bedre måte spredd informasjon om relevant risiko om det landet vi bor i, ting vi bør passe på i Norge. Vi må følge mattrygghetsråd anno 2013 og ikke 1950, sier Røssvoll.

Referanser:

Elin Halbach Røssvoll, Randi Lavik, Øydis Ueland, Eivind Jacobsen, Therese Hagtvedt og Solveig Langsrud.  Food Safety Practices among Norwegian Consumers. Skal publiseres I Journal of Food Protection.

Elin Halbach Røssvoll, m.fl. Application of Hazard Analysis and Critical Control Point Methodology and Risk-Based Grading to Consumer Food Safety Surveys.  Journal of Food Protection.  2012 Sep;75(9):1673-90. doi: 10.4315/0362-028X.JFP-11-545 Sammendrag